Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Therese With Berge Haldor FykseSammendrag
Generelt er ugras hverken homogent eller tilfeldig fordelt i en åker, men klumpvis på en eller annen skale. Dette bør utnyttes til presisjonssprøyting (PS). En viktig hindring for gjennomføring av presisjonssprøyting mot frøugras i korn i dag er at gårdbrukeren ikke vet om ugrasmengden i området han kjører i, er over eller under skadeterskelen. En relativt enkel løsning er å montere et digital-kamera foran på traktoren, koble dette til PC med hurtige bildeanalyse-algoritmer og skadeterskler, og la PC"n styre åkersprøyta på/av automatisk. Ettersom dette kameraet vil fange opp et svært begrenset areal i forhold til hele sprøytebomsbredden, undersøkte vi hvor representativ informasjonen fra én telleramme på 0,25 m2 (simulert sprøytebredde). Tjue kornfelt a 192 tellerammer i 2001 og 2002 lagt i de viktigste korndistriktene i Norge ble analysert. Vi estimerte også hvor store areal som ikke ville blitt sprøyta ved PS, og dermed hvor mye herbicid korndyrkeren (og samfunnet) kunne spart med PS. Studien konkluderer med at én observasjon per bombredde, altså ett kamera, virker fornuftig, og at ca. 60 % av undersøkt kornareal var under skadeterskelen, og dermed unødvendig å sprøyte.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
I den siste handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008) har integrert plantevern fått bred plass som et viktig tiltak for å nå målene i planen. I det nye lærestoffet til autorisasjonsordningen som skal brukes fra og med 2005 ved fornying av autorisasjonsbeviset for handtering og bruk av plantevernmidler, står også integrert plantevern sentralt. Bøkene som omhandler forskjellige kulturer, omtaler biologi og bekjempelse av viktige skadegjørere og gir forslag til retningslinjer for integrert bekjempelse som kan videreutvikles og tilpasses lokalt bruk.
Sammendrag
Friskt, sortsekte utgangsmateriale for formering av vegetativt formerte vekster er et viktig tiltak for å bekjempe virus og bakterier. Enkelte arter av sopp, nematoder og insekter kan også følge plantematerialet, og et friskt formeringsmateriale er en forutsetning for en vellykket bekjempelse. Prosessen for å framstille et slikt materiale kalles fremavl. Fremavl krever samspill mellom brukere, foredlere, FoU-miljøer, kontrollorganer og politiske myndigheter. Et slikt samspill er godt utviklet i Norge og gir sammen med et kjølig klima og god avstand mellom produksjonsenhetene gode muligheter for produksjon av friskt plantemateriale. Eksempler på vellykket bruk og markedsføring av fremavls-materiale er G3 Ungplanter sin satsning på blomster og E-plant Norge sin produksjon av grøntanleggsplanter.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Sammendrag Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00010/Sortsliste_10127a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2004 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras. Totalt var det 63 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 43 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2004 kommer i tillegg til de nevnte 63. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 9 Nr. 102 - 2005).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Sammendrag Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00010/Sortsliste_10127a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2004 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 16 sorter var ferdig testet og av disse er kun 2 anbefalt godkjent, (1 raisvingel og 1 rødkløver).
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
Elements of the quality concept of meteorological and biological quantitative data sets are presented. Several examples of implementation of a documentation system of parameters in a web-based application for administration of meteorological and biological data sets are discussed. Both series derived from model calculations as well as historical series coming from measuring systems and monitoring systems are presented, but at the moment only pure meteorological series are implemented. The system is containing three levels, and the proposed system for using certain sets of attributes is derived from the concept of quality of data first presented. Automated procedures for the control of measured meteorological data sets from a meteorological station network are shortly presented. The idea of regarding such control procedures not primarily as control of the parameter values, but as control of the equipment for making the measurements, is discussed. A system for storage of the data in the different time series is discussed, and this system is also compared to another system. Finally the future use of data series stored in a similar way is discussed.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
An interpretation of the general scientific method, the hypothetico-deductive principle, is first presented and discussed. It is containing a slightly more restrictive interpretation than usual (The test of a system is interpreted not as a testing merely of scientific hypotheses in a mathematical shape, but as an explicit testing of the definition of the quantitative parameters and the measuring systems of these parameters as well). The outcome of this discussion is a proposal of a documentation system of quantitative meteorological and biological parameters, either measured parameters or parameters derived by model calculation. The documentation system presented is currently being implemented in a web-based system for administration of meteorological parameters at The Norwegian Crop Research Institute. An example of using this documentation system in a biological context, connected to a simple pest warning model for potato late blight is presented. The significance of discussing the scope of such methods concludes the paper.
Sammendrag
Faust og Integra er tidlige sorter som har gitt høy avling. Sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Integra er mer storfrøa enn Faust og har høyere proteininnhold. Flere av de nye sortene er lovende.
Sammendrag
Prognoser viser at vi i kommende år vil få et overskudd av norsk fôrkorn. Dette er en situasjon vi strever med å takle i inneværende sesong, grunnet et godt kornår i 2004. I prosjektet "Markedstilpasset produksjon og optimal utnyttelse av norske kraftfôrråvarer - arbeides det med en rekke tiltak for å kunne bedre kvaliteten og markedstilpassningen av norsk fôrkorn som gir økt bruk og bedre utnyttelse av norske kraftfôrråvarer. Ny kunnskap fremskaffes om kvalitet av korn til fôr. Foreløpige resultater i prosjektet viser at det er mulig å få til en bedre markedstilpassning og en bedre utnytting av fôrkornet.
Sammendrag
Et realistisk mulig produksjonsomfang på oljevekstene vil kanskje være 250 000 dekar, og 150 000 dekar erter. Det er regnet noe større produskjon av erter i forhold til disponibelt areal enn for oljevekstene. Dette skyldes at det potensielle ertearealet ligger i områder med større intensitet i korndyskinga enn det deler av oljevekstarealet gjør. Mest usikkerhet er det knyttet til oljevekstarealene i Midt-Norge, da innhøstingsforholdene i landsdelen ofte kan være vanskelig. Høstraps gir de største avlingene, deretter høstrybs, vårraps og vårrybs. Den dominerende arten i Norge er vårrybs. En overgang fra vårrybs til mer yterike arter er derfor ønskelig. I Norge er det vanlig å regne at vårraps gir 20-30 kg større avling enn vårrybs. Dersom det er ønskelig, kan en produsere 40 000 - 50 000 tonn oljevekstfrø i Norge. Avlingsnivået i erter har i de siste 3 årene vært svært bra, de nyeste sortene har gitt noe over 500 kg/daa. Dersom innhøstingen blir utsatt på grunn av dårlig vær, vil det bli betydelig større avlingstap for erter enn for korn. Ut i fra dette kan den maksimale produksjonen av erter i Norge beregnes til ca. 60 000 tonn pr. år.