Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Visse målerarter har masseforekomst i fjellet med ca 10 års mellomrom. Variasjon i solflekk aktivitet kan forklare dette. Ved lav solflekk aktivitet brytes ozonlaget ned og UV strålingen øker. Bjørka bygger opp forsvar mot UV lys. Ressursene tar den fra forsvar mot insektgnag, med økt overlevelse for målerlarvene som konsekvens. Måler bestandene eksploderer. Ved høy solflekk aktivitet bygges ozonlaget opp igjen, UV strålingen reduseres og bjørka kan igjen forsvare seg mot insektene.
Forfattere
Eivind Vangdal Mekjell Meland Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Ein har studert samanhengen mellom avling, klimafaktorar og fruktkvalitet i plomme. Avling vart vurdert etter ein 1-5 skala, ein har nytta klimaparametrane månadsgjennomsnittstemperatur og månadssumnedbør og fruktkvalitet er målt som innhald av oppløyst turrstoff. Målingane er gjort i 19 år og omfattar 11 sortar. Hjå 8 av 11 sortar var det ein sterk negativ korrelasjon mellom avling og fruktkvalitet. Fruktkvaliteten var positivt relatert til varmt turt ver i april og juni, og til kjølig vått ver i mai. I forsøket på Ås fann ein negativ korrelasjon mellom julitemeperatur og fruktkvalitet, medan ein i Hardanger fann at varmt turt ver i juli betra fruktkvaliteten.
Sammendrag
Økende problemer med soppsjukdommen salatbladskimmel i frilandssalat har medført større behov for sprøyting med soppmidler. Salatprodusentene tok derfor initiativ til et brukerstyrt prosjekt med tittel "Bekjempselse av sjukdommer i salat med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler". Innen salatbladskimmel har det vært testet ulike varslingsmodeller for beregning av infekjsonsrisiko i tillegg til at en har sett på mulige smittekilder for denne sjukdommen. Prosjektet omfattet også en kartlegging av ulike sjukdommer i salat på friland.
Sammendrag
Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet og forårsaker flere ulike symtomer. Artikkelen beskriver symtomene med tekst og bilder. Enkelte norske undersøkelser om utbredelse og skade av svartskurv blir også omtalt
Sammendrag
Artikkelen omfatter beskrivelse av tørråtesitasjonen i 2004, varsling i VIPS i 2005, fungicider godkjent i 2005 og virkningstabell, fungicidresistens og middelvalg
Sammendrag
Kinakålhoder (Brassica rapa L. pekinensis (Lour.) Hanelt) ble smittet med Phytophthora brassicae De Cock and Man in`t Veld og lagret ved 1.5 ºC i følgende konsentrasjoner av CO2/O2: 0.5/20.5 (kontroll), 0.5/1.5 eller 3.0/3.0. I forsøk med sorten `Nerva", som ble lagret i 94-97 dager, ble infeksjoner forårsaket av P. brassicae signifikant høyere (P < 0.05) i kontrollert atmosfære (CA) sammelignet med kontrollen. In vitro vekst av P. brassicae på agar var imidlertid lavere (P < 0.001) i CA behandlingene enn i kontrollen. Kjølskade (bladribbenekrose), som ble funnet i sorten `Parkin", var mest fremtredende i kinakål i kontrollen. Lagring i 0.5 % CO2/1.5 % O2 førte til signifikant (P < 0.001) reduksjon av denne skaden, og lavest prosentandel bladribbeneksrose ble funnet ved 3.0 % CO2/ 3.0 % O2. Bladribbenekrose ble ikke fuunnet i sorten `Nerva".
Sammendrag
Ein hittil ukjent sopp på rododendron her i landet er no registrert på to lokalitetar. Soppen fører til at infiserte knoppar og skot visnar, og vi har førebels valt å kalla sjukdomen knopp- og skotvisning på rhododendron ("bud and twig blight" på engelsk). Sjukdomen er velkjent frå nordlege statar i USA og er vanleg i England, Nederland og andre europeiske land.
Forfattere
Liv Ostrem Arild Larsen Izolda PasakinskieneSammendrag
I raisvingel har viktigaste målet vore å overføra overvintringsevne frå engsvingel (Festuca pratensis (2x)) til fleirårig raigras (Lolium perenne (2x)). Dette har vore gjort ved å bruka delvis fertile, triploide hybridar laga ved kryssingar mellom tetraploid fleirårig raigras og diploid engsvingel med påfølgjande tilbakekryssingar til diploid fleirårig raigras (introgresjonsmetode). Resultat frå kontrollerte fryseforsøk på planter frå første og to grupper frå andre tilbakekryssing er presentert.
Forfattere
Birgitte Henriksen Oleif ElenSammendrag
Soppsprøyting mot sjukdommer i korn er vanlig å utføre omkring aksskyting. Vi har undersøkt hvordan en slik soppsprøyting påvirker innholdet av Fusarium i høsta korn. Vi har også sett på hvorhvidt glyfosatsprøyting om høsten og ugrassprøyting om våren påvirker innholdet av Fusarium i avlingen. Korn fra forsøk med og uten behandling med fungicid, herbicid og glyfosat ble undersøkt for innhold av Fusarium i høsta kornavling i 1996, 1997 og 1998. Det ble funnet signifikant økning i nivået av Fusarium-infeksjon i kornet fra ruter sprøyta med fungicider omkring aksskyting sammenlignet med ruter uten fungicidsprøyting. Det ble ikke funnet effekt på Fusarium i kornavlingen av glyfosatbehandling om høsten eller sprøyting med ugrasmiddel om våren.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt-Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.