Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Kombinasjonen av Stratego og Stereo i hel og halv dose og til forskjellige sprøytetider er prøvd ut. De høyeste avlingene ble oppnådd ved to gangers behandling, men det var én behandling ved BBCH 45 som gav det beste økonomiske utbyttet både i 2004 og i sammendrag over to år og Stratego var et hakk bedre enn Stereo. Brutto avlingsresultat var litt bedre ved å bruke en hel dose, men en halv dose gav likevel et bedre økonomisk utbytte. En hel dose Stereo alene ved BBCH 32 gav negativt utbytte for sprøyting.
Sammendrag
Nye sprøytemidler mot soppsjukdommer i korn er prøvd ut sammen med behandlingsstrategier. I bygg hadde Menera og Proline i en halv dose en svakere virkning mot grå øyeflekk enn de andre preparatene, mens Stratego 250 EC, Proline + trifloksystrobin og Stratego 312,5 EC hadde best effekt. Proline alene ved begynnende skyting eller i kombinasjon med strobilurinpreparater har gitt den beste virkningen mot byggbrunflekk. Proline + trifloksystrobin gav den største avlingsøkningen fulgt av en hel dose Proline alene. Menera hadde ikke bedre virkning enn ubehandlet. Virkningen av Proline mot sjukdommer i bygg har vært den samme som av Amistar Pro og avlingseffekten har vært litt bedre. I hvete hadde Amistar Pro i hel dose, Proline + trifloksystrobin og Proline i halv dose en svakere virkning mot hveteaksprikk enn de andre behandlingene. Den beste avlingseffekten hadde Proline og Proline + trifloksystrobin i hel dose. Proline har vist lovende resultater vil bli en viktig resistensbryter mot utviklingen strobilurinresistens både hvete og bygg.
Tidsskriftspublikasjon – Sudden Oak Death, en trussel for bukser og trær også i Norge?
Maria Herrero
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
P.ramorum er funnet i Norge på Rhododendron, pieris og kalmia. P. ramorum er årsaken til Sudden Oak Death(SOD) i California
Forfattere
Jon Pickup Ricardo Holgado Hervé Marzin Leendert Molendijk Witold Karnkowski Loes den Nijs Didier Mugniery Björn Niere Joachim Müller Gerhard LauensteinSammendrag
During the last meeting on the proposal for a new council directive on control of potato cyst nematodes (PCN) in Brussels on June 2-3, 2004, it became evident that the tests to assess resistance and partial resistance in potato to PCN and interpretation of test results differ widely in the different countries and earlier recommendations (EPPO recommendation 92/3784) were not commonly adopted in the EU. Therefore the EU commission suggested that an expert working group should review the definition of resistance of potato to PCN and outline the procedures for an appropriate test to assess resistance of potato to PCN.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Erik Sørli i Skjeberg, Østfold, har god erfaring med etablering av engrapp i såbed som ikke er pløyd, men der det bare blir harva og laget falskt såbed om våren. I 2003 høsta han 74 kg/daa. I andre engår var avlinga redusert til 30 kg/daa, noe som bl.a. skyldes at frøhalmen i første engår ble kutta i stedet for fjerna. I begge år var frøavlinga så godt som fri for ugrasfrø.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Engrapp er meget treg i etableringsfasen og setter store krav til jordtemperatur og såbedets beskaffenhet. Gjenlegg av frøenga i falskt såbed anbefales, men såinga bør ikke utsettes seinere enn ca 15.juni for å være sikker på å få frøavling året etter. Særlig viktig er dette dersom det i gjenleggsåret skal skal sprøytes mot Hussar mot tunrapp og knereverumpe. Engrappfrø må ikke sås for djupt, men samtidig er det viktig å sikre god jordkontakt. Nedmolding av frøet til 0,5-1 cm anbefales derfor. Optimal såmengde avhenger av hvor godt såbedet er, men i de fleste tilfeller vil 0,5 kg/daa være et greit utgangspunkt.
Sammendrag
En av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag er gjengroing og dermed tap av biologiske og kulturhistoriske verdier. Det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli verdifulle samarbeidspartnere for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging av aktiviteter og utvikling av undervisningsmateriell kan kulturlandskapet tas i bruk som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig.
Sammendrag
Fragmenteringen i kulturlandskapet fører til at mange plantepopulasjoner reduseres og isoleres. Dette gjelder ikke bare sjeldne og truete arter men også arter som hittil har vært vanlige. En studie av kattefot i Trøndelag viser denne utviklingstrenden. Helhetlig planlegging som ivaretar større arealer gammel kulturmark samt spredningskorridorer i landskapet vil sannsynligvis være nødvendig for at forekomstene og nyrekrutteringen hos mange kulturmarksarter skal kunne sikres. Det forutsettes også at skjøtsels- og forvaltningsplanene legger opp til langsiktige og målretta tiltak
Sammendrag
Semi- natural grasslands are the result of long term farming practices: they have been created and maintained by millennia of extensive low intensity land use, and their maintenance is completely dependent on human interference like mowing, grazing or burning. The long ecological histories of these formerly widespread habitats have often resulted in landscapes with a mosaic of patches, and a high biological diversity. In northern Europe, semi-natural meadows are among the most species-rich vegetation types with high diversity both at small- and large-scales as shown in examples from Central-Norway. The discontinuance or changes of traditional farming practices result in landscape changes and diminishing biodiversity as shown in examples also from Central-Norway. The traditional farming practices thus must be considered as a basic tool for development of correct management at each site when restoring and conserving biodiversity. To succeed, new mechanical and practical methods for maintaining semi-natural grasslands and their biodiversity must be based on knowledge of the ecological effects as former land-use practices.
Sammendrag
Kulturlandskapet og de gamle kulturmarkene står stadig i fokus. Og de verdiene (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) vi finner i kulturlandskapet, er og blir en viktig ressurs for det norske landbruket. Forutsetningene for dette er selvsagt at man forvalter disse verdiene på en god og kunnskapsbasert måte, slik at de brukes, men ikke forbrukes.