Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Per Otto Flæte Jan Bramming Mari Sand SivertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Helge Solli Olav Mjåland Knut Magnar Sandland Kjell VadlaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2006
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Åge Østgård Sigbjørn ØenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2005
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Stand growth and yield models for Sitka spruce plantations in Norway are presented, and new yield tables are constructed.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Sitkagranens rolle i kystskogbruket er drøftet - og med spesiell referanse til plantningene i Bergens naturpark
2004
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Sigbjørn ØenSammendrag
Etablering, vitalitet, vekst og utvikling for ulike treslag er fulgt i perioden 1966 til 2002, i andregenerasjons skogkultur på råteinfisert mark i Selshammeren, Høylandskomplekset, Rogaland. Design i forsøket er fire randomiserte blokker, hver med 10 forsøksruter. Totalt inngår i overkant av 30 000 trær. Rutene er om lag 1 dekar og 9 ulike treslag og en blandingsform er sammenlignet, hver med fire gjentak. Skogbrann eller liten vekst har medført at produksjonsmålinger så langt er initiert i kun 16 av de 40 opprinnelige forsøksrutene. Svakest har utviklingen vært for nobeledelgran, vanlig edelgran og bøk, hvor overhøyden ennå ikke har passert 12 m etter 40 år. Douglasgran, sitkagran og japansk lerk har nådd de største trehøydene, overhøyden etter 40 år fra frø er om lag 20 m. Høyest produksjon av stammevirke er registrert i vestamerikansk hemlokk og sitkagran, hvor middeltilveksten etter førti år ligger i underkant av 11 m3/ha/år. Med unntak av en rute i japansk lerk har det så langt vært registrert lite skader. Foreløpig indikerer forsøket at granartene (sitkagran, vanlig gran, serbergran) har den mest tilfredsstillende vekst og utvikling i andregenerasjon kulturskog på tidligere råteinfisert mark, og de fremstår dermed som mest lovende for dyrkning med et økonomisk hovedsiktemål. Å trekke endelig konklusjon om motstandsdyktighet mot råte, andeler råteskadet virke samt økonomiske effekter av ulike treslagsvalg, må imidlertid utstå i påvente av kommende tynninger eller foryngelseshogst.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 2002 ut fem avkomforsøk med engelmannsgran fra Kaupanger skogfrøplantasje i indre Sogn. Dette er avkom fra 16 utvalgte mødrekloner etter fri bestøvning i 1998. Det er imidlertid liten interesse for engelmannsgran i skogbruket, men noen juletredyrkere ønsker engelmannsgran fordi den er forholdsvis blå, symmetrisk og slank. Juletredyrkere på Vestlandet har også god erfaring med planter fra Kaupanger skogfrøplantasje, og derfor har blant annet Vestnorsk Pyntegrøntlag vært pådriver for å få i gang avkomtesting av kloner i denne plantasjen. Avkom etter alle mødreklonene etablerte seg meget godt i alle fem forsøkene. Det beste avkom har vekst over dobbelt så godt som det dårligste avkom. Dette kan sannsynligvis forklares med innkryssing (hybrider) av sitkagran, hvor avkommet vokser bedre enn foreldra. Dette vekstfenomenet kalles hetorosis.
2003
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2002
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag