Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
I rapporten er ulike metoder for behandling av hogstavfall i forbindelse med uttak av sitkagran i verneområder utredet. Fjerning av hogstavfall kontra nedbryting eller brenning på stedet vil påvirke jordkjemiske forhold, vann- og luftkvalitet, revegetering og mikroklimatiske forhold. Disse effektene er komplekse, henger sammen med hverandre og er avhengig av jordtype, treslag, tidshorisont osv. Etter en gjennomgang av de mest relevante studiene på dette, konkluderes det med at fjerning av alt virke inkludert hogstavfall er best egnet som metode ved restaurering av tidligere vegetasjonstype. Det er også denne metoden som vil være best egnet for å hindre regenerering av ny skog, på grunn av at en får rask reetablering av vegetasjon i feltsjiktet. Feltsjiktet vil ta opp i seg og holde på en stor del av næringsoverskuddet og undertrykke de spirende ungplantene av sitkagran. Samtidig blir hogstflata lettere tilgjengelig for eventuell mekanisk fjerning av ungplanter av sitka som eventuelt overlever. Dersom det ikke er praktisk eller økonomisk mulig å fjerne hogstavfallet, er brenning med hogstavfallet bredt utover den mest skånsomme metoden. Metoden kan skade frøbanken og påvirke utfallet av restaureringen dersom laget med hogstavfall er for tykt. Brenning må skje på våt eller frossen mark, og kan i praksis vise seg vanskelig å gjennomføre. Det er viktig at hogst i verneområder skjer på frossen eller snødekt mark for å redusere markskader med påfølgende erosjon dersom det blir brukt tungt maskinelt utstyr som lager spor i vegetasjonsdekket. Det finnes maskiner for maskinell pakking av hogstavfall i baller. Litteraturstudiet viser ellers at det er få studier på sitkagran som invasjonsart, men at den besitter de egenskapene som kjennetegner en middels god invasjonsart. Det er også få studier på hvilke habitat den naturaliseres i, men det er vist spredning til både kystlynghei og myr. Artens evne til å etablere frøbank er ikke formelt utredet i studier, men i forsøk med restaurering av kystlynghei fra tidligere plantefelt av sitkagran, har frøene ikke overlevd lengre enn første vinter. Dette er i samsvar med studier på andre bartrearter.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Ved bruk av en stokastisk modell er det beregnet sannsynlighet for å oppnå ulike nivåer av økonomisk avkastning ved forvaltning og bruk av arealer i kyststrøk. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i innsamlede data fra hogstflater i Rogaland og Hordaland som 5-15 år etter hogst fortsatt ikke var blitt gjenplantet. Hogstflater som gradvis gror til med bjørk (B14) og andre lauvtreslag forutsettes å ha en alternativverdi for eier til framtidig vedproduksjon og som beitemark for sau. En slik arealbruk har blitt sammenlignet med fortsatt dyrkning av sitkagran i plantefelt der hovedfokus legges på tømmerproduksjon. Fire ulike bonitetsklasser for sitkagran er vurdert; S17, S20, S23 og S26. Lønnsomheten er målt ved internrente, som kan sammenlignes med den realrente skogeier oppnår for eksempel ved bankinnskudd. Internrente ved dyrking av sitkagran for tømmerproduksjon ligger mellom 4 og 6%, gitt at hovedtrekkene i pris- og kostnadsbildet videreføres. Ved framtidig arealbruk gjennom skjøtsel av bjørk er internrenten ca. 1% og inkluderes en skyggeverdi for beitebruk av sau ligger den rundt 3%. Det er også forsøkt å trekke inn den økonomiske effekten en innføring av kvotepris på CO2 tilsvarende 125 kr/tonn vil ha for lønnsomheten på arealene. Det forutsettes da at den ekstra C-lagring som følger av aktive skogskjøtselstiltak på arealene godtgjøres eier som en engangsutbetaling ved omløpets slutt. Den interne forrentningen ved dyrking av sitkagran øker i så fall med 0,4 (S17) til 1,7 (S26) prosentpoeng. [...]
2011
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Artikkelen omhandler vekst og utvikling av to sitkagraner i Fjellsiden, Bergen, plantet i 1896. Ulike forhold ved tremåling og C-binding er kommentert.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere trær med trehøyder på mer enn 45 meter. Det er i skogreisingsskogen i fjordstrøkene på Vestlandet man finner de høyeste trærne i landet. Spesielt i Sogn, Nordhordland, Bergen og i Ryfylke er det flere høye trær av både gran, kjempeedelgran og sitkagran. Det høyeste treet som noen gang er målt her i landet var 48 meter. Det var en vanlig norsk gran som sto i Herefoss i Aust-Agder. Den blåste ned på slutten av 1950-tallet.
2009
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Tron Eid Pål JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Planen anbefaler å videreføre beiting med sau på den vestre delen av hovedøya og holmene rundt som også beites med sau per i dag. Arealene på østre siden av gjerdet som allerede har blitt slått de siste årene med støtte av SMIL-midler skal fortsatt slås. Den artsrike slåtteenga skal høstbeites i noen år for å redusere det tette mosesjiktet og utbredelsen av krekling og einer. I tillegg er det ønskelig at mer av arealer på østsiden som er under gjengroing slås (både privat og kommunal grunn). Bjørkeskogen spesielt på vestsiden av hovedøya bør tynnes og kratt i kantsonen bør fjernes slik at det ikke brer seg mer i de artsrike heiutformingene. Plantefelt med sitkagran foreslås fjernet helt for å unngår spredning i de artsrike områdene. Stiene med skilting og infotavler bør ivaretas med tanke på formidling av de biologiske og kulturhistoriske verdiene på Skålvær.
Sammendrag
Økologisk kunnskap for et utvalg av introduserte bartrær er sammenstilt som et grunnlag for senere risikovurderinger. Bartreslagene har blitt plassert inn i såkalte profilskjema for å kunne vurdere hvorvidt deres egenskaper ligner eller skiller seg fra naturlig forekommende treslag. Videre er deres bruk og fremtredende egenskaper gitt korte kommentarer. De elleve vurderte artene er: Abies alba, Vanlig edelgran Chamaecyparis lawsoniana, Lawsonsypress Larix decidua, Europeisk lerk Picea sitchensis, Sitkagran Pinus contorta, Vrifuru Pinus mugo ssp. mugo, Buskfuru Pinus uncinata ssp. uncinata, Bergfuru Pinus strobus, Weymouthfuru Pseudotsuga menziesii, Douglasgran Thuja plicata, Kjempetuja Tsuga heterophylla, Vestamerikansk hemlokk Med unntak for lawsonsypress og weymouthfuru, som er karakterisert som park- og hagetre, er så godt som all kunnskap om disse artene og deres dyrkning i Norge hentet fra undersøkelser i plantefelt. Effekter og ulike sett av virkninger av introduserte bartrær forutsatt spredning utenfor plantefeltene har i liten grad vært undersøkt. Treslagsgruppen anbefaler at langsiktige studier innrettet mot å klargjøre økologiske effekter for viktige introduserte bartrær i Norge igangsettes.
2008
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Undersøkelsen omfatter sitkagran som har vokst langs kysten fra og med Rogaland til og med Nordland nord for Saltfjellet, et stort geografisk område som spenner over mer enn 9 bredde- og lengdegrader. Hensikten med denne undersøkelsen har vært å dokumentere sentrale virkesegenskaper hos norskvokst sitkagran, først og fremst egenskaper som har betydning for masse- og papirproduksjon. For å utnytte materialet best mulig, er også noen andre egenskaper (avsmaling, barkmengde, barkdensitet) tatt med. For de fleste lokaliteter var alderen (ved rotavskjær) rundt 50 år. Aldersvariasjonen var fra ca. 35 (Hordaland) til 65 år (Nordland - N). Alle lokaliteter var i lavereliggende strøk, under 100 m over havet. Materialet besto av i alt 48 trær, 6 trær fra hver lokalitet med lik fordeling mellom herskende-, medherskende- og undertrykte trær.....
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag