Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Linnea WangSammendrag
Biologisk kontroll av det plagsomme ugraset meldestokk (Chenopodium album) ved bruk av den vertsspesifikke, patogene nyttesoppen, Ascochyta caulina, ble studert ved tanke på å øke soppens aggressivitet mot ugraset. Dette ble gjort ved å isolere 120 isolater av soppen fra hele Norden og deretter sammenlikne aggressiviteten deres i veksthusforsøk. De mest aggressive isolatene ble sprøytet i feltforsøk i ulike formuleringer med hensikt å øke fuktigheten på bladoverflaten under spiring av soppsporene på ugraset i feltforsøk med kål. Opptil 88 % reduksjon i ugrasbestanden ble oppnådd ved å sprøyte en blanding av soppspore og 10 % normal sprøytedose av pyridat. Verken blanding med 10 % normal sprøytedose av klopyralid eller vætemiddelet, "Metamucil", eller en fiberduk lagt over feltet bidro til økt kontroll av ugraset. Det ble undersøkt om vanning eller regn kunne bidra til å øke fuktigheten under spiring. Stort sett ble angrepet redusert dersom regn kom innen 12 h etter sprøyting. I tillegg ble soppen dyrket i flytende medium og de mikrosklerotialiknende partikler undersøkt med tanke på infeksjon av spirende meldestokkfrø etter innblanding i jord. Effekten var lav i de innledende forsøkene, men soppen hadde lang levetid i dehydrert tilstand avhengig av karboninnholdet og karbon:nitrogenforholdet i dyrkningsmediet.
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Fusa kommune. Til sammen 63 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 15 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i rik edelløvskog, strandenger og i kulturlandskapet. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 25 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 12 er rangert som viktige, mens 26 kun har lokal verdi. En høy andel områder med rik edelløvskog ble vurdert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt.
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Nesodden kommune. Til sammen 107 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 12 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene dammer, rik edelløvskog og kalkrike enger. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 31 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 33 er rangert som viktige, mens 43 har lokal verdi. En høy andel dammer ble vurdert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede og sjeldne arter er også gitt.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Ugedal Laila Saksgård Helge R. Reinertsen Jan Ivar Koksvik Arne J. Jensen Eva B. Thorstad Tor F. Næsje Randi Saksgård Hans Haavardsholm BlomSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
(Se også del 1 av artikkelen.) Del 2 dreier om "nye problembarn", dvs skadedyr knyttet til frilands-bjørnebær, og som veksthusgartnere ikke er så vant til å se i sine andre produksjoner. Disse skadedyra er også de vanskeligste å bekjempe, fordi det sjelden er utviklet metoder for ikke-kjemisk kontroll av dem. Skadedyra som gjennomgås i artikkelen er "liten bjørnebærbladlus" (Aphis ruborum), rosesikade og diverse bladveps og nattfly. Det er viktig med tidlig identifikasjon av disse og fjerning av smittepress i og utenfor huset. For sikader og larver av planteveps og nattfly blir tidlig håndplukking av infiserte blader viktig, samt fjerning av overvintrende stadier. Mot A. ruborum er pirimikarb (Pirimor) tillatt på visse betingelser. En tabell oppsummerer tiltakene mot skadedyr nevnt i de to artiklene.
Sammendrag
Artikkelen gjennomgår erfaringer og resultater med skadedyr og plantevern uten pesticider i veksthusbjørnebær. Del I dreier seg om "gamle kjenninger" for gartnere som driver med annen produksjon: Veksthusspinnmidd, bladlus og veksthussnutebille. Mot disse "veksthusskadedyra" finnes det nyttedyr å få kjøpt, med unntak for visse arter av bladlus som er spesialister på Rubus, og som ikke forekommer i f.eks agurk og tomat.
Sammendrag
Dyrkere av Rubus i veksthus må stort sett klare seg uten kjemiske plantevernmidler. I artikkelen gjennomgås forebyggende tiltak mot de viktigste soppene i veksthus-Rubus, samt hvilke skadedyr som forekom i et brukerstyrt prosjekt ("Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" 2000-2002).
Sammendrag
I artikkelen gjennomgås tilgjengelige tiltak mot de forskjellige skadedyra som er aktuelle i veksthus-Rubus: Bruk av nyttedyr og klimastyring, fjerning av smittepress, samt sprøyting. Innholdet er oppsummert i en tabell. Se også del I av artikkelen.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Artikkelen beskriver utseende, biologi, arter, utbredelse, naturlige fiender og kjemisk bekjemlpelse av de økonomisk viktige bladlusene på korn i Norge. Artikkelen er en revidert utgave av Småskrift 10/92.