Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for Ulvhild hyttegrend i Vestre-Slidre kommune. Rappor-ten er tredelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Del 3 beskriver avløpsanleggene. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i foru-rensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangset-tingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Unntatt er servicebygget der bare rammene for utslipp er gitt. Hyttefeltet består av 86 hyttetomter og et servicebygg. Med 90 % tilstedeværelse tilsvarer utbyggingen et utslipp fra 245 PE. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og forvitringsjord med noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er der-for utarbeidet en avløpsplan basert på infiltrasjonsanlegg for 43 hytter og prefabrikkerte gråvannsrensean-legg med etterpolering i stedlige jordmasser for 45 hytter. For 23 av disse hyttene er alternativet til prefa-brikkerte anlegg jordhauginfiltrasjon basert på tilkjøring av større mengder jord. Infiltrasjonsanlegg skal bestå av slamavskiller og infiltrasjonsfilter. Noen av disse anleggene må støtbelastes med pumpe. En del av infiltrasjonsanleggene kan bare tilføres gråvann og toalettavløpet må behandles separat. Gråvannsrensean-legg skal bestå av slamavskillerenhet, pumpeenhet, biofilter og etterpoleringsgrøft. Toalettavløp ledes til oppsamlingstank eller behandles lokalt. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på lokale borebrønner. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, samt god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder. f

Sammendrag

Uncertainty is almost unavoidable in environmental impact assessment (EIA) predictions, for complex and manifold reasons. In this paper, evidence is presented that decision-makers and other stakeholders are often not made aware that such uncertainty exists. Also, they are given only limited access to information about input data and the assumptions underlying predictions. It is argued that more emphasis should be given to improving the communication of uncertainty in EIA predictions and to making the prediction processes more transparent in order to improve EIA as a decision-aiding tool. The discussion is based on a study including 22 cases.

Til dokument

Sammendrag

Flere arter kan brukes som underkultur i korn til krossing. Kvitkløver og italiensk raigras ble sådd som underkultur i 2005 i korn til krossing i forsøksfelt i Nordreisa og Tromsø. Resultatene viser at det ikke ser ut til at underkulturen virker negativt på kornavlingen. Kvitkløver har gitt best dekning. Underkulturen har ikke hatt nevneverdig effekt på fôrverdien av kornet.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Avinor har Aquateam og Bioforsk Jord og miljø gjennomført en resipientundersøkelse av Langvatn, Lavangsvatn, Tennvatn og Kjerkevatn. Hensikten har vært å vurdere om bruk av avisingsmidler på Harstad/Narvik lufthavn Evenes kan gi avrenning som bidrar til redusert vannkvalitet i nærliggende vassdrag.

Sammendrag

Sigevann fra de nedlagte deponiene Paddetjern og Oksrud medfører uønskede utslipp. En analyse av mulige tiltak viser at et renseanlegg bestående av lufting og muligens også filtrering av sigevannet vil kunne gi tilfredsstillende rensing over tid med et effektivt kost/nytte-forhold ved Paddetjern. Ved Oksrud anbefales fortsatt rensing i stedlige sandmasser. Kartleggingen av lokalitetene har vist at det er tilgjengelige arealer til rensing. Begge lokalitetene bør følges opp med overvåking av sigevannet.