Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Astrid Johansen Olav Martin Synnes Anne Kjersti BakkenSammendrag
Fortørking av gras med bruk av breispreiingsutstyr er samanlikna med fortørking i tradisjonell, smal streng under praktiske forhold på Vestlandet. Det var påvist smørsyre og smørsyrebakteriespoarar i fleire rundballar etter moderat fortørking i brei streng enn etter svakare fortørking i smal streng.
Forfattere
Andrea FickeSammendrag
Severity of leaf blotch epidemics varies annually and locally. Disease assessments between Z70 and Z85 are highly variable due to exponential increase of severity and do not consistently predict impact on yield quality and quantity
Forfattere
Arild Larsen Arild LarsenSammendrag
Overvintringsevna i raisvingelsortar avspeglar i stor grad vinterstyrken til foreldreartane, og i område med snømuggangrep vil spesielt avlinga i førsteslåtten vera korrelert med resistens mot snømugg. Fôrkvaliteten varierer med foreldreartane, og strandsvingelopphav gir høgre NDF og ufordøyeleg NDF (uNDF) samanlikna med andre raisvingelsortar og grasartar.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Maria Herrero Brita ToppeSammendrag
P. ramorum, en potensiell karanteneskadegjører, ble påvist for første gang i Norge i 2002, på rododendron. Siden den gang er patogenet påvist hvert år, mest på rododendron, men også på andre planter i planteskoler og hagesentre. Sjukdommen er også funnet i grøntanlegg og hager, bl.a. på eik og blåbær, hovedsakelig på Sør-Vestlandet.
Forfattere
Maria Herrero Brita ToppeSammendrag
Den varmekjære pseudosoppen P. aphanidermatum forårsaker i Norge bare problemer i veksthus. Selv om patogenet ikke representerer noe problem på friland, vet vi at det kan overleve og formere seg i norsk klima. Under visse omstendigheter kan P.aphanidermatum angripe bjørk, og sannsynligvis andre planter i norsk vegetasjon.
Forfattere
Margarita Novoa Garrido Birger Volden Harald VoldenSammendrag
To raisvingelsorter, Felina og Felopa, og timotei ble testet i et forsøk med okser. Bakgrunnen for forsøket er interessen for grasarter med gode overvintringsegenskaper, og som gir en god tilvekst og slaktekvalitet hos storfe. Ingen forskjell ble påvist på dyrenes produksjonsparametre.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Leif Sundheim Maria Herrero Trond Rafoss Brita ToppeSammendrag
Det er stor sannsynlighet for at det fortsatt blir importert planter angrepet av pseudosoppen Phytophthora ramorum. Rikelig tilgang på vertplanter og gunstig klima gir også en høg sannsynlighet for videre etablering og spredning av skadegjøreren i deler av Norge. Det er hovdekonklusjonene i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) avsluttet høsten 2009.
Forfattere
Brita Toppe Maria HerreroSammendrag
I perioden 2006-2009 er det i norske gartnerier gjenomfort registrering av soppsjukdommar i begonia (Begonia x hiemális og Begonia x cheimántha). Både kjente og nye patogen er påvist. Spesielt store utfall er registrert ved åtak av to nye arter: Fusarium foetans og Phytophthora taxon niederhauserii
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Timoteibaserte frøblandingar dominerer i Norge. Timotei har god overvintringsevne, rask etablering, enkel frøavl og god fôrkvalitetet, men toler intensiv drift og beiting dårleg. Raigras- og raisvingelbasert eng er alternativ langs kysten av Sør-Norge. I innlandet er bladfaks og hundegras aktuelle.
Forfattere
Jan Netland Kari AarekolSammendrag
Kålrotprosjektet "Endra produksjonsmetodar for kålrot - nye tiltak og strategiar for kostnadseffektivt ugrasreinhald 2009-2011" er no kome godt igang. Hovudmålet med prosjektet er å koma fram til anbelafte strategiar fo integert ugrasreinhald for konkurransedyktig matkålrotproduksjon i Noreg