Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Plan for 4 kontruerte våtmarker rundt Jonsvatnet, Trondheim - Konstruerte våtmarker i tilførselsbekker rundt drikkevann for å styrke den hygieniske barrieren.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Sjøørretbestandene i mindre vassdrag er sårbare for ulike miljøeffekter knyttet til utbyggingsprosjekter, som utslipp til vann, endret vannføring og andre endringer i miljøforhold knyttet til vandring eller habitat. Ved planlegging og gjennomføring av utbyggingsprosjekter i nær kontakt med sjøørretførende vassdrag må en fokusere på miljømessige utfordringer og situasjoner eller utslipp som kan få avgjørende effekter på sjøørretbestanden, akutt eller på lengre sikt
Sammendrag
The paper presents a new modified flashiness index which is based on hourly discharge measurements. This new index has been calculated for small agricultural catchments in Estonia and Norway respectively. A comparison has been carried out with results obtained from the Richards-Baker flashiness index, which is based on average daily discharge values. It is believed that an index based on hourly values and its comparison with the traditional index can reveal information about flow processes in the catchment. Such a comparison revealed large differences between the two index values for the Norwegian catchments, indicating large variations in discharge values over short periods or a "flashy" nature of runoff. These differences were not found for the Estonian catchments. At the same time large differences were found between the Norwegian and Estonian catchments. It is believed that the flashiness index and especially the comparison of the two different indexes, can be seen as an important tool in designing monitoring systems. In future work additional catchments will be included, both representing different sizes, land use and climate. The final goal is to be able to design a flashiness index on the basis of catchment characteristics such as land use, size, geo-hydrological settings and climatic conditions.
Forfattere
Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Ketil HaarstadSammendrag
Overvåking av forekomst av pesticider i grunnvann i jordbruksområder inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Overvåkingen av overflatenært grunnvann har pågått siden 1995, mens overvåkingen av drikkevannsbrønner startet i 1998. I 2005 ble overflatenært grunnvann overvåket ved to lokaliteter, Vasshaglona i Grimstad og Heiabekken i Råde (totalt 5 brønner). Også 4 drikkevannsbrønner lokalisert utenfor JOVA-felt ble prøvetatt. Totalt i perioden 1997-2005 er det tatt prøver i 22 drikkevannsbrønner. Det ble påvist pesticider i alle brønnene som ble prøvetatt for overflatenært grunnvann i 2005. To av brønnene viser en signifikant nedgang i total konsentrasjon av pesticider gjennom overvåkingsperioden. Det ble påvist pesticider i 3 av de 4 drikkevannsbrønnene som ble prøvetatt. To av disse viser en tendens til økt total konsentrasjon av pesticider gjennom overvåkingsperioden, men økningen er ikke signifikant.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Alunskifer kan gi sterkt sur avrenning med høye konsentrasjoner av miljøproblematiske metaller. Vegbygging gjennom områder med alunskifer kan gi store miljømessige utfordringer knyttet til avrenning fra steindeponier, vegfyllinger og fjellskjæringer. Vegprosjekter gjennom områder med alunskifer i veglinja må klarlegge miljømessige utfordringer knyttet til potensiell vannforurensning og aktuelle tiltak før oppstart av veganlegget
Sammendrag
An analysis of runoff measurements can reveal a great deal about the hydrological character of a catchment. There are different ways to carry out such a hydrological characterization. In this paper, characterisation of the hydrological behaviour of catchments is carried out by describing the flashiness of the runoff. Flashiness in this case is meant to express the variation in runoff over short periods. A modified flashiness index has been calculated for small agricultural catchments in Estonia and Norway respectively, based on hourly recorded discharges and a comparison has been made with results obtained from a flashiness index, which is based on average daily discharge values. The comparison revealed large differences between the two index values for the Norwegian catchments, indicating large variations in discharge values over short periods or a "flashy" nature in runoff. Only small differences were found for the Estonian catchments. Large differences were found when comparing the Norwegian and Estonian catchments. Although the flashiness index does not a-priori give information about the flow processes, it might be helpful in explaining differences in nutrient and soil losses between catchments.
Forfattere
John Ingar Øverland Trygve S. Aamlid Per Ove LindemarkSammendrag
Vekstreguleringsmidlet trinexapac-ethyl (Moddus 250 EC) ble prøvd i 5 feltforsøk i frøeng av flerårig raigras og hybridraigras i 2004-2005. Feltene var lokaliert på tre steder på Østlandet. Tre doser og to behandlingstidspunkter ble sammenliknet med et ubehandlet ledd. Størst meravling ble oppnådd ved det seineste behandlingstidspunktet (flaggbladstadiet, BBCH 42) og den største dosen (90 ml/daa)
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Forelesning i hovedkurs "Grøntplanlegging" på UMB. Ga en bred presentasjon av ulike naturbaserte rensemetoder for håndtering av avrenning fra ulike kilder
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Gjennomgang av potetsortenes kvalitetsegenskaper, agronomiske- og bruksegenskaper
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag