Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Heggeflekk er den mest alvorlege soppsjukdomen på surkirsebær. Angrep kan føra til både omfattande avlingstap i året med infeksjon og i åra etter. Heggeflekk har liknande livvssyklus som epleskurv og difor potensiale til å varslast ved hjelp av automatiserte tenester. Faktorar og kunnskap som er viktige for at varsling av heggeflekk skal kunne etablerast i Noreg er vektlagt i litteraturoversynet.
Forfattere
Rolf Arnt Olsen Grete RasmussenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
På grunn av aukande interesse for bruk av og dyrking av te krydder og aromatiske planter har vi arbeidd med å finna sortar som kan dyrkast med godt resultat under våre klimatilhøve. Vi har prøvd ut 22 ulike artar.
Forfattere
Gunnhild BørtnesSammendrag
Artikkelen er skrevet som bakgrunn for innlegg på Nordisk konferanse om produksjon, foredling og salg av urter, Hamar, 23.-24. aug. 2004
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
EMC is traditionally analysed using small, clear wood specimens. However, some discrepancy was observed in full-size boards in a sawmill. In this experiment specimens of varying length from 10 to 120 mm clear wood and from 120 to 900 mm natural quality were tested. Commercial spruce boards were used. After kiln drying and proper conditionning, the samples were kept in a constant climate (40 °C, 65% RH) for half a year, until apparent equilibrium was reached. The EMC was observed by the dry weight method separately for adsorption and desorption. The EMC (average for ad- and desorption) was found to increase proportionally to the natural logarithm of the specimen length. Further, clear wood showed sifgnificantly higher EMC than natural quality. While for desorption the EMC was hardly influenced by length, desorption was highly length dependent. The difference in EMC (desorption) between a full-length board and a 10-mm clear specimen was estimated to 0.013 (fraction of dry wood). Accordingly, the hysteresis A:D ratio decreased from 0.96 for the shortest specimens to 0.88 for the longest. The results verify and extend earlier findings and are important for understanding and estimating the wood-moisture interaction of kiln dried timber, particulary for high drying quality specifications. However, the difficulty of deciding the EMC for large specimens should not be underestimated.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2003 ble det også gitt dispensasjon for bruk av Amistar.
Forfattere
K.R. RobertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg Øverli Kristoffersen Mikkel Bakkegard Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Konklusjon: Det anbefales startgjødsling til bygg og hvete på siltjord og ellers på jord med dårlig struktur eller andre forhold som tilsier kald jord og/eller dårlig rotutvikling på tidlige vekststadier. Om lag halvparten av det totale fosforet som skal tilføres bør gis som startgjødsel, og resten gjennom en fullgjødsel-type. Det er ikke grunnlag for å anbefale å redusere mengden fosfor som skal tilføres ved bruk av startgjødsling