Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
T.E. Sveistrup Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders LunnanSammendrag
This position paper gives an overview and state-of -the-art for bioenergy in the Nordic and Baltic countries. The paper served as an introduction to a conference arranged by the Nordic Council of Ministers in September 2005.
Forfattere
Anders LunnanSammendrag
Current situation and bottlenecks for further development of the bioenergy sector in Norway is analyzed. The transcation costs are found to be high in Norway compared with Sweden. Government programs to support local and district heating and program to support rural bioenergy is important to reduce trancaction costs. Development of standards are important to reduce uncertainty. Building standards are in many cases not in favour of bioenergy. Green certificates will be an opportunity, but there is uncertainty about the introduction date in Norway. For liquid fuels there are limited resources available from agriculture, the potential is much larger potential from forest fuels, but then R&D is needed.
Sammendrag
Bomullsmellus, Bemisia tabaci, har blitt et viktig skadedyr på julestjerne i Norge de siste årene. Flere nyttedyrpreparater er godkjent for bruk i biologisk bekjempelse av bomullsmellus, men de er lite brukt fordi det mangler kunnskap om hvor effektive disse nytteorganismene er ved de temperatur- og lysforholdene som brukes i julestjerneproduksjonen. Denne artikkelen gir en oversikt over de foreløpige resultatene fra et pågående prosjekt om biologisk bekjempelse av bomullsmellus. Effektiviteten av snyltevepsene Eretmocerus eremicus og Encarsia formosa og rovtegen Macrolophus caligionsus på 2 julestjernesorter ved 18-24oC og 20 timer lys er undersøkt. Så langt tyder resultatene på at alle 3 nytteorganismene kan gi god bekjempelse av bomullsmellus naår temperaturen er over 18oC.
Sammendrag
Julestjerne dyrkes ved relativt lave temperaturer, og dette er en stor utfordring for biologisk bekjempelse av bomullsmellus (Bemisia tabaci). Vi har derfor startet forsøk for å undersøke hvordan de temperaturene som brukes i julestjerneproduksjonen virker inn på effektiviteten av mellussnyltevepsene Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus, samt rovtegen Macrolophus caliginosus. Resultater fra småskalaforsøk tyder på at alle tre nyttedyrene kan bekjempe bomullsmellusa i den perioden temperaturen holdes over 18oC. Vi har nå startet forsøk for å se om vi kan få til god bekjempelse i større skala.
Sammendrag
Biologisk bekjempelse av spinnmidd og trips i agurk med Phytoseiulus persimilis og Amblyseius cucumeris.
Sammendrag
Biologisk bekjempelse av veksthusspinnmidd og mellus i snittroser med Phytoseiulus persimilis og Encarsia formosa
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Oppegård kommune. Til sammen 155 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 21 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene rik sumpskog, småbiotoper, rik edelløvskog og gammelskog. Lokalitetenes verdi er vurdert. Til sammen 16 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 45 er rangert som viktige, mens 94 har lokal verdi. En høy andel lokaliteter med dammer og rik sumpskog ble vurdert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede og sjeldne arter er også gitt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og modningsgrader i feltforsøk med eple og jordbær ved Planteforsk Ullensvang. Fersk kompost vart lagt i trerekkja i ei stripe på 1 m under epletre i 5, 10 og 15 cm tjukt lag som svarar til om lag 5, 10 og 15 tonn kompost pr. daa. Året etter vart forsøksrutene delte i to og ein halvparten fekk same handsaminga som året føre med ny tilføring av kompost. Eit dekke med 10 cm fersk kompost i frukttrerekkja hemma oppspiring av frøugras i ein vekstsesong. Komposten frigav lite av dei lettløyseleg minerala kalium, fosfor, magnesium og kalsium til jorda første vekstsesongen. Men nitrogenet vart frigjort og teke opp i trea proporsjonalt med mengda av kompost tilført. Ny tilføring av kompost andre året førte til markert auke i jordreaksjonen og dei lettløyselege næringsemna i jorda, men ikkje til auka opptak i plantene. I eit nytt feltforsøk vart ei mengd på 2,8 og 8 tonn kompost pr. daa av både fersk og mogen kompost lagt ut i planterekkja til etablerte epletre av sorten Gravenstein. Fersk kompost verka mest spirehemmande på ugraset første året. Tilføring av ulike kompostmengder påverka lite fruktkvaliteten. Tilføring av størst mengd med kompost frigav lettløyseleg kalium, kalsium og fosfor til jorda og heva pH andre året. Det vart frigjeve lite nitrogen til jorda. Opptaket av ulike næringsemna i trea var lite påverka av ulike mogningsgrader og mengder. I eit feltforsøk med jordbærsorten Korona vart det tilført 5, 10 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost føre planting. Store kompostmengder iblanda i jorda hjå jordbær hemma planteveksten etter planting og jordoverflata og planter vart dekte med soppvekst. Verknad var størst av den ferske og dei største mengdene med kompost. Ulike mengder med fersk og mogen kompost reduserte jordbæravlinga første avlingsåret, men ikkje det andre då avlinga var generelt høg. Bærstorleiken var lite påverka første året, men var større i dei komposthandsama rutene året etter. Begge åra var roteprosenten for høg og då særleg der det var kompost. Det vart ikkje påvist auka opptak av ulike tungmetall i bær som vaks i kompostblanda jord første avlingsåret. Komposten heva pH i jorda og innhaldet av lettløyseleg kalsium, kalium og fosfor i jorda, men lite av magnesium. Nitrogeninnhaldet i jorda var lite påverka verken av modningsgrad og mengder av kompost. Kompost iblanda i jorda førte til at jordbærplantene auka opptaket av nitrogen og kalium, men mindre med fosfor, kalsium og magnesium. Opptaket var proporsjonalt med tilført kompostmengd.