Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Tveitetunet fikk utarbeid skjøtselsplan i 2006. Det er avgrenset en 6 daa naturtypelokalitet (BN00067140) med slåttemark innen planområdet. Inntil vinteren 2008/2009 var tunet relativt innelukket i tilvokst skog. Gjennom Arvesølvprosjektet ble det gjennomført restaureringstiltak med rydding og gjenåpning, samt igangsatt årlig skjøtsel med sein slått. I tillegg er det satt i gang årlig overvåkning av solblompopulasjonen på stedet. Skjøtselsplanen fra 2006 revideres med dette etter 4 år med tiltak. Skjøtselsplanområdet har to grunneiere; Setesdalsmuseet (gnr/bnr 53/5) og Olav Jan Tveiten (gnr/bnr 53/1 og 3).
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Frøyna er ei øy i Søndeledfjorden i Risør kommune, Aust- Agder. Øya er totalt på ca 320 daa. Øya er dominert av skog, men på nordsiden inn mot Frøysundet og fastlandet har øya åpne engarealer omkranset av glissen, gammel barskog. Totalt huser øya flere naturtyper som naturbeitemark, slåttemark, fukteng og beiteskog. Det er avgrensa fire verdifulle naturtyper. Denne skjøtselsplanen omhandler kulturlandskapet i den nordlige delen rundt de åpne innmarksarealene og avgrensa naturtypene. Her ligger tre eiendommer med meget godt bevarte gårdsanlegg med tradisjonelle bygninger. Skjøtselsplanen er gjennomført gjennom Arvesølvprosjektet på oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Lokaliteten Beitland: Nergården, er en slåttemark med høy artsdiversitet og har god hevd. Den er et fint eksempel på hvordan en tradisjonell driftsform påvirker det stedegne biologiske mangfoldet. Målet for denne lokaliteten bør være å fortsette med dagens hevdregime, som i sin tur bidrar til å opprettholde den opprinnelige og høye artsdiversiteten for slåttemarka. For optimal skjøtsel er det viktig å anvende driftsformer som ligner mest mulig på den tradisjonelle, noe som innebærer minimal gjødsling, sent slåttetidspunkt og lette redskaper.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Lokaliteten Beitland: Stakkekra, er en slåttemark med høy artsdiversitet og har god hevd. Den er et fint eksempel på hvordan en tradisjonell driftsform påvirker det stedegne biologiske mangfoldet. Målet for denne lokaliteten bør være å fortsette med dagens hevdregime, som i sin tur bidrar til å opprettholde den opprinnelige og høye artsdiversiteten for slåttemarka. For optimal skjøtsel er det viktig å anvende driftsformer som ligner mest mulig på den tradisjonelle, noe som innebærer minimal gjødsling, sent slåttetidspunkt og lette redskaper.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Lokaliteten Nestubakkan er en slåttemark med høy artsdiversitet og har god hevd. Målet for denne lokaliteten bør være å fortsette med dagens hevdregime, som i sin tur bidrar til å opprettholde den opprinnelige og høye artsdiversiteten for slåttemarka. For optimal skjøtsel er det viktig å anvende driftsformer som ligner mest mulig på den tradisjonelle, noe som innebærer minimal gjødsling, sent slåttetidspunkt og lette redskaper.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I 2009 fikk Bioforsk i oppdrag av Fylkesmannen å følge opp igangsatte restaurerings- og skjøtselstiltak på strandengene innen Søm-Ruakerkilen Naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Oppfølgingen har hatt fokus på vegetasjonsutviklingen i området etter at rydding, beiting og slått er igangsatt, samt hvordan rødlistearter og gjengroingsarter har utviklet seg. Etter tre år med oppfølging kan en si at tilstanden til de rødlistede plantene på strandengene i Ruaker er tilfredsstillende, og utvikler seg i positiv og ønsket retning. Det anbefales at en fortsetter de igangsatte tiltakene. Denne rapporten gir en oppsummering av effektene ulike tiltak har hatt på gjengroingsarter, rødlistede arter og generelt på vegetasjonsdekket.
Forfattere
Bernt HoelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond BørresenSammendrag
Våre jordbruksarealer har lenge vært utsatt for jordpakking, men størrelse og vekt på jordbruksmaskiner har økt mye de siste ti årene og det er lite som tyder på at denne utviklingen vil stanse. I europeisk jordbruk har mange husdyrgjødselspredere, tilhengere og skurtreskere i dag akseltrykk på mellom 10-15 tonn. Dette er belastinger som langt overstiger det som skal til for å gi jorda varige pakkingsskader. Pakking reduserer jordkvaliteten i forhold til plantedyrking direkte, men like viktig er at pakking vil føre til større avrenning av vann på overflata og dermed øke risikoen for erosjon. Dette reduserer jordkvaliteten ytterligere fordi jordvariasjonen øker og mye av de beste bestanddelene i jorda føres ut i elver og vassdrag. Dette skaper nye problemer med forurensing og dårlig vannkvalitet, og i tillegg blir jorda enda mer utsatt for pakking. Et annet negativt miljøelement av jordpakking er tap av nitrogen i gassform til lufta. Både forsøk med kunstgjødsel og med husdyrgjødsel har vist at disse tapene kan bli betydelige. Det er pakking av matjorda eller ploglaget som gir størst reduksjon i avlingene. Virkningen her er imidlertid relativt kortvarig (1-5 år) hvis vi ikke påfører jorda nye skader. Hvor stort avlingstapet blir, avhenger av mange forhold og vil variere mye. Mellom fem og ti prosent er ikke usannsynelig. Det er heller ikke så enkelt å si at dette bare skyldes større maskiner. Bruk av større maskiner gir mindre kjøring på jordet både på grunn av større arbeidsbredder og mer effektive redskap. Dessuten kan noe av vektøkningen kompenseres med større dekk og lavere luftrykk, men tyngre maskiner vil uansett øke risikoen for skader av jorda i dybden. I tillegg kommer endringene mot et fuktigere klima som også vil gi økt risiko for skadelig jordpakking. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Redaktører
Arne Hermansen Merete Wiken DeesSammendrag
Bioforsk had the pleasure of hosting the Nordic Baltic Potato Tuber-Disease Workshop 2011 (PTDW 2011) at Hamar, Norway 16-18 November 2011. The workshop was mainly aimed at potato advisors, including the potato industry, and scientists from the Nordic and Baltic countries. In addition, we also had participants that are plant breeders, students, and and other people interested in potato quality. In total there were about 60 participants at the workshop from the Nordic countries, UK, Switzerland, USA and China. This Workshop was an activity in Bioforsk project: “Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production” (2008-2012). This project was financed by grants from the Research Council of Norway, the Foundation for Research Levy on Agricultural Products, the Agricultural Agreement Research Fund, and Norwegian potato growers and food industries; Gartnerhallen, Bama, ICA-Norge, NF-Grønt, KiMs and Maarud. The foreign experts attached to this project, Alison Lees (UK), Leslie Wanner (USA) and Jari Valkonen (Finland), were contributors in the workshop. In addition invited speakers were Lv Dianqiu from China and Ueli Merz from Switzerland. The workshop had 5 different sections, in which the 3 first had presentations from the project: 1. Occurrence of skin blemish diseases in the Nordic and Baltic countries 2. Diagnosis and biology of different skin blemish pathogens 3. Control of skin blemish diseases 4. Research activities on other potato tuber diseases in Nordic and Baltic countries 5. Future challenges In the table of contents, the abstracts are presented in the same order as found in the program. The scientific workshop committee consisted of Jari Valkonen (Finland), Björn Andersson (Sweden), Bent J. Nielsen (Denmark) and Arne Hermansen (Norway).
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Internasjonal og norsk forskning viser at et høyt inntak av løk har en helsebringende effekt. Løk inneholder en rekke stoffer som kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft, astma og diabetes, samt ha en betennelseshemmende effekt som kan bekjempe sopp- og bakterielle angrep i kroppen. Til tross for at positive helseeffekter er forbundet med et høyt inntak av løk, er løkforbruket i Norge lavt sammenliknet med mange andre land. I et folkehelseperspektiv bør det derfor være et viktig mål å øke inntaket av løk. Gjennom prosjektet "Karbohydrater og polyfenoler i løk" (NFR 2006-2009) i regi av Bioforsk er det avdekket svært store sortsforskjeller når det gjelder innhold av nærings-, smaks- og antatt sunne stoffer i kepaløk. Studiene har omfattet innhold av sukker, fruktfiber (fruktaner), og antioksidanter (flavonoider). Flere nye sorter av kepaløk har blitt vurdert opp mot de eksisterende sortene i Norge, og noen sorter synes å ha potensiale som industrivare, søtløk, eller helseløk (høyt innhold av fruktaner og/eller flavonoider). I tillegg til fruktaner og flavonoider inneholder løk en tredje gruppe med sunne stoffer, nemlig de svovelholdige stoffene. De er avgjørende for smaksopplevelsen av løk, og knyttes dessuten spesifikt til bestemte helseeffekter (forebygging av hjerte-karsykdom, betennelseshemmende og bakteriedrepende). Disse stoffene finnes ikke bare i kepaløk, men er karakteristisk for alle Allium-arter, inklusiv sjalottløk, purre og vårløk. Kort oppsummering av hvilke helseeffekter de ulike sunne stoffgruppene i løk har: Svovelforbindelser (ACSO) Gir løken sin karakteristiske lukt og smak, og får tårene til å trille Forebygger hjerte-kar-sykdom Har anti-astmatisk virkning Virker betennelseshemmende Har bakteriehemmende virkning Flavonoider Motvirker "klumping" av blodet og reduserer dermed risiko for blodpropp og hjerteinfarkt Reduserer nivået av triglyserider i blodet Har krefthemmende virkning Fruktaner Forebygger kreft Smaker søtt, men gir ikke blodsukkerøkning Spaltes først i tykktarmen, av "snille" bakterier Bidrar til god tarmhelse Reduserer kolesterol og blodsukker, og har antidiabetisk virkning Stimulerer opptak av kalsium i kroppen