Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Lena Lie NymoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike NaumannSammendrag
Presentasjon: muligheter for kretsløpssystem akvakultur/hagebruk. Foredrag for elever og ansatte ved Finnfjordbotn videregående skole og Sørreisa Sentralskole under forskningsdagene 2009.
Redaktører
Anders NordlundSammendrag
Norsk matindustri er en sentral aktør i den norske matkjeden og en stor bidragsyter til verdiskaping i norsk industri. Norsk matindustri er Norges nest største industribransje etter verkstedindustrien og står for 19 prosent av industriens totale produksjonsverdi, 18 prosent av industrisysselsettingen og nesten 15 prosent av alle industribedrifter. Den samlede forbruksutgiften til mat- og drikkevarer i norske husholdninger var i 2008 på 208,6 mrd. kroner, og samlet bruker en gjennomsnittshusholdning ca. 11,3 prosent av den totale forbruksutgiften på mat- og alkoholfrie drikkevarer. Totalt produserte de 48 500 sysselsatte i denne industrien mat- og drikkevarer for ca. 160 mrd. kroner i 2008, og mens sysselsettingen gikk opp 1,2 prosent siste året gikk produksjonsverdien opp med 5,2 prosent. Generelt sett, er bruttoinvesteringene i matindustrien noe lavere enn i øvrig industri, og investeringene utgjorde i 2008 ca. 3,9 mrd. kroner og det er en nedgang på 6,5 prosent fra året før. Om lag 16 prosent av norsk industris verdiskaping (målt som bruttoprodukt) kommer fra norsk matindustri, og i 2008 utgjorde verdiskapingen 35,2 mrd. kroner. Verdiskapingen og arbeidskraftsproduktiviteten i matindustrien viser imidlertid noe svakere utvikling enn i øvrig industri de senere årene. Utviklingen i driftsmargin for matindustrien er betydelig svakere enn for øvrig industri, og i 2007 gikk driftsmarginen ned 0,4 prosentpoeng (til 3,7 %), mens den for industrien totalt gikk opp med 1,5 prosentpoeng (til 7,6 %). Norsk matindustri er en variert industri med alt fra store børsnoterte foretak og samvirkeselskaper med mange tusen ansatte, til enkeltpersonsforetak med produksjon hjemme på gården. Totalt var det i overnkant av 1 400 bedrifter i norsk matindustri i 2008. Matindustribedriftene er generelt sett større enn bedrifter i industrien for øvrig, og sysselsetter i gjennomsnitt 34 personer per bedrift mot 27 i industrien totalt. Bedriftene er spredt rundt om i hele landet, der strukturen bl.a. er et resultat av de distriktspolitiske målene som ligger i norsk landbrukspolitikk. [...]
Forfattere
Lena Lie NymoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen GovasmarkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Wood modification with furfuryl alcohol is an extensively investigated process and already produced commercially. Furfurylated wood is in the focus of a European project on its use for the production of high performance windows. Different wood species were treated with furfuryl alcohol and tested on water uptake, dimensional changes, leaching in water, resistance to fungal degradation, and ecotoxicity. The results show a reduced water uptake and a reduced swelling of the furfurylated wood samples. A high resistance against fungal attack of the treated wood samples can be shown. A low amount of furfuryl alcohol was leached out and the water samples of two different leaching tests showed in general low toxicity. Southern yellow pine showed good results in all of the tests and has potential for the production of window frames according to the tests performed.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Verdiskapingsprogrammet for mat ble igangsatt for å øke verdiskapingen basert på norske matressurser. Etter hvert har programmet fått hele leveringskjeden fra jord til butikk som virkeområde, men siktemålet er stadig å skape positive lønnsomhetseffekter for primærprodusentene. Våre resultater sannsynliggjør at det er positive lønnsomhetseffekter av tiltaket, og at bøndene er relativt mer fornøyd med lønnsomhetseffektene enn andre støttemottagere. Innenfor programmet foregår det et eget nettverksprogram som skal styrke kompetansen i matsektoren. Også dette virkemidlet får klart positiv vurdering fra deltagerne, men tiltaket er for lite til å kunne identifisere målbare lønnsomhetseffekter. Det er viktig for måloppnåelsen ved utviklingsprosjekter at primærprodusentene er med i prosjektene. Resultatene tilsier bl.a. sterkere vektlegging av primærprodusenter og samarbeid med primærleddet i prosjektvurderingen.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
- vær med og registrer de store tuene
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag