Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Olav Martin Synnes Sverre Heggset Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Fortørking i totrinnshausting av surfôr har tradisjonelt skjedd i smale strengar. Den siste tida er det mange som har investert i slåmaskin med utstyr som kan spreie graset for å auke tørkefarten, og i samlerive som må brukast før oppsamling av breispreidd gras til vidare ensilering. Rådgivingstenesta får mange spørsmål om dette er lønsamt. Sunnmøre forsøksring i lag med andre rådgivingstenester på Vestlandet har undersøkt dette i eit prosjekt støtta av NFR, Jordbruksavtalepartane, FFL, Addcon Nordic AS, Nortura BA, Felleskjøpet Øst-Vest og TINE Meierier Vest. Om ein har god kontroll på den hygieniske kvaliteten og haustar etter vestlandsk målestokk store grasareal, kan det vere god lønnsemd i å investere i hausteliner som gir rask fortørking. Foredrag halde under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.
Forfattere
Anitra LindåsSammendrag
Foredrag under Bioforsk-konferansen 2011. Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like varierende som for de konvensjonelle -hver enkelt har sine egne utfordringer To hovedområder en kan si det er en forskjell på den gjennomsnittlige økologiske produsenten, sammenlignet med den konvensjonelle - Det er høyere innhold av smørsyresporer i leveransene av økologisk melk - Det er lavere kvoteoppfylling fra økologiske melkeproduksjonsbruk Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
PublikasjonsforfatterSammendrag
Foredrag under Bioforsk-konferansen 2011. Her er beregna lønnsomhet av ulik grovfôrkvalitet/ høsteintensitet ved mjølkeproduksjon i fjellbygdene, basert på resultater fra plante- og fôringsforsøk i prosjektet Mer og bedre grovfôr. Konklusjoner - utdrag: •Arealtilgang påvirker bruk av gjødsel og kraftfôr og om det lønner seg å slå gras til mjølkekyr på et tidlig utviklingstrinn. •Liten til mer enn typisk arealtilgang: Normal slått svarte seg best. •Rikelig tilgang på (billige) arealer i forhold til kvote eller fjøsplass: Tidlige slåtteregimer lønner seg. •Relevans for ønsket om mer norsk matproduksjon (knapphet på dyrka jord): Høgere mjølkeavdrått per ku ved tidlig slått, men mer mjølk per daa ved normal slått Les/last ned PDF av presentasjon under "Les meir" til høyre.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Foredrag på fagsamling for Gartnerhallens løkprodusenter.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Foredrag på fagsamling for Gartnerhallens løkprodusenter.
Forfattere
Marianne ØsterlieSammendrag
The objective for this project has been to document that taste and other fruit quality parameters in the red raspberries ‘Stiora" and ‘Glen Ample" from three local farms in the Trøndelag region of Norway, can be tracked to local growing conditions and crop management (terroir). The examinations showed that all farms had very good conditions for growing large crops of raspberries with good quality. The reason was good growing conditions concerning soil types and local climate, even though there were some differences. At all farms the raspberries were grown on a silt loam, but the soil at "Jørem" farm contained less clay particles than the other farms and were more on the sandy side. The field at "Vikan østre" had higher average temperature in July and August, the period of fruit development and ripening, than the two other farms. Both cvs had high yields and large fruits. The regional developed "Stiora" was less affected by site than "Glen Ample". The fruit yield was much higher at "Hyseby" farm in both years than at the other farms. However, the first year of examination (2008) which was the first harvest year at "Jørem" farm, the low yield was caused by fewer and smaller canes compared to a normal year with fully grown canes. Counting bacterical units on harvested fruit showed that within a normal distribution period the numbers were low, indicating that all farms had excellent control on the sanitary conditions.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Frank Enger Trond Olav Pettersen Anne A. Steensohn Gudni ThorvaldssonSammendrag
I denne populærartikkelen anbefales grasarter og sorter til golfgreener i ulike kliasoner i Norden.
Forfattere
Rolf Nestby Inger Martinussen Arnfinn Nes Nina Opstad Jens Rohloff Erik Joner Tore KrogstadSammendrag
I et fireårig prosjekt på ville blåbær finansiert av Norges forskningsråd og private deltakere, er det nå gjennomført undersøkelser i tre år. Det er anlagt forsøk i skogsfelt i Hedmark (61°N), Nord-Trøndelag (64°N) og I Bardu (68°N). I feltene er det plassert klimastasjoner og det er tatt ut jordprøver for å bestemme innhold av mineraler og tykkelse på jordskikt. Ved feltetablering ble det gjennomført en bestemmelse av botanisk sammensetning. Hensikten med forsøkene i skogsfeltene er å undersøke virkning av klima, jordtype, gjødsling og høstetidspunkt på vekst, avling og fruktkvalitet. I tillegg ble det anlagt to feltforsøk på dyrket mark på Bioforsk Kvithamar for å undersøke virkning av gjødsling på etablering og vekst av blåbærplanter og utvikling av mycorrhiza . I tillegg er det utført kontrollerte vekstforsøk i fytotron på Bioforsk Nord Holt, forsøk med oppformering på Bioforsk Øst Apelsvoll og ved "University of Natural Resources and Applied Life Science" i Wien. I 2009 startet prosjektet enundersøkelser på blomsterknopputvikling på Bioforsk Apelsvoll. Fra disse feltene og noen felt som kun er med for innsamling av bær, er det hvert år samlet inn prøver av bær for analyse av innholdsstoffer ved NTNU og til produktutvikling ved Tine AS og Skartnes gård (Snåsa). I tillegg til å være en del av en nasjonal undersøkelse, blir Bardufeltet brukt i lokal skolesammenheng av gårdeieren. Prosjektet har internasjonalt samarbeid med land i Norden og med Østerrike, Canada og Tsjekkia. Det er i tillegg knyttet to masterstudenter ved NTNU til prosjektet. Begge studiene er rettet mot genetisk variasjon i populasjoner av blåbær.Analyser over to år har vist at Innholdsstoffer i bærene har variert mellom regioner og år. I 2008 var for eksempel innholdet av antioksidanter høyere i regionene nord for enn sør for Dovre , men i 2009 var det ingen entydige forskjeller. Dette tyder på at region har betydning for utvikling av antioksidanter men at også variasjoner i klima spiller en avgjørende rolle. Det ble også funnet forskjeller i innholdet av sukker mellom høstetidspunkter. Gjødsling av skogsfelt og felt på dyrket mark har gitt utslag på fruktavling og vekst. I forsøket der tuer av skogsblåbær fra en hogstflate med gran ble flyttet til dyrket mark ble både blåbærplanter og mycorrhiza som fulgte med plantene, etablert. I fytotronforsøk viste det seg at nordlige kloner startet modningen tidligere og ga større avling ved lav temperatur (12C) og lang dag enn sørlige kloner, men det var også stor variasjon mellom kloner innen region.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Ein gjennomgang av opplegget for verdiprøvinga i dag, og drøfting av kva som kanskje bør endrast. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Omfanget av godkjende og omsette sortar av grovfôrvekstar vert gjort greie for, og det vert drøfta kva artar ein skal prioritere i foredlinga. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.