Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siv M. Sekse Inger Hilmersen Trond Hofsvang Jens E. Kase Lillian Ørka Christian Brevig John Randby Ole S. Dahlen Marit Lilleby Kvarme Kari Margrethe MuntheSammendrag
I "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 2010-2014" er det lagt stor vekt på økt kunnskap hos brukere og veiledningstjenesten om rett bruk av kjemiske plantevernmidler og bekjempelsesmetoder med særlig fokus på integrert plantevern og økologisk produksjon. Videre er det vektlagt rammevilkår som skal legge til rette for optimal bruk av plantevernmidler, bl.a. gjennom hensiktsmessige kompetansekrav og et avgiftssystem som stimulerer til valg av preparater med lav risiko for helse og miljø. For å oppnå disse målene er autorisasjonsordningen en viktig kanal for opplæring og informasjon. På bakgrunn av dette ba Mattilsynet i oktober 2010 om at Bioforsk Plantehelse skulle lede et arbeid for å se på dagens autorisasjonsordning og komme med forslag til forbedringstiltak. Arbeidsgruppa som ble nedsatt i desember 2010 kommer med følgende forslag til forbedring av ordningen.
Forfattere
Sigrun KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus (P-AL) i jord i Vannområde Haldenvassdraget i Akershus/østfold. Statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk, mens noe data er samlet inn av landbrukskontorene i fire Haldenvassdragskommuner. Jordprøvene er stedfestet ned på gårds- og bruksnummernivå. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 65 % i Haldenvassdraget. Variasjonsområdet for de ulike delområdene var 50 til 72 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delområdet Bjørkelangen. Bare 52 % av jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var fra 2000-tallet, og 21 % fra 2005 eller senere. P-AL i jord varierte mellom 0 og 71 mg/100 g jord i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg P-AL/100 g jord for Haldenvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt", eller 8-10 mg/100 g). Delområdene hadde middelverdier mellom 8 og 11 mg/100 g jord. Prøver med P-AL ≥ 11 mg/100 g jord (motsvarer ingen P-gjødsling) utgjorde 29 % i Haldenvassdraget. Iddefjorden hadde størst andel P-AL ≥ 11 mg/100 g jord: 46 %.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Bioforsk Nord Tjøtta har gjennomført forsøk med radiobjeller av merkene Telespor og Vechtronichs på reinsimler fra Saltfjellet reinbeitedistrikt fra mai 2009 til desember 2010. I forsøket var Vechtronichssenderne betydelig mer driftssikre sammenlignet med Telesporsenderne. Det ble ikke påvist sikre forskjeller mellom de to sendertypenes evne til å rapportere gps-posisjon over gsm-nettet. Reineierne rapporterte at kartløsningen til Telesporsenderne var betydelig mer brukervennlig enn systemet til Vechtronickssenderne. Tilbakemeldingene fra reinbeitedistriktet så langt er at de har stor nytte av radiobjellene. Nytten består i hovedsak av driftsmessige fordeler og i mindre grad som forebyggende effekt mot tap av rein til rovvilt. På grunn av den høye anskaffelses-prisen oghøye driftskostnadene ved Vechtronichssenderne vil reinerne kunne kjøpe og drifte 5-6 ganger så mange Telesporsendere for det samme beløpet som tilsvarer en Vechtronichssender. Forutsetningen for at radiobjeller skal kunne ha nytteverdi som forebyggende tiltak i reindrifta er at det er god gsm-dekning innenfor reinbeiteområdet. Det er ikke tilstrekkelig å se på kartet til Telenor som viser teoretisk gsm-dekning i et område. Virkelig dekning må kontrolleres gjennom praktiske feltforsøk. I fremtiden bør derfor nye reinbeitedistrikt som vurderer å ta i bruk radiobjeller, gjennomføre en prøveperiode på et driftsår.
Sammendrag
Det er sommeren 2010 og våren 2011 gjennomførst befaring og tilstandsvurdering av totalt 477 separate avløpsanlegg i tiltakssone Sagstuåa i Nes kommune. Tiltakssone Sagstuåa omfatter seks resipienter: Drogga, Glomma, Sagstuåa, Mangenvassdraget, Haveråa og Sæteråa. Det ble registrert anlegg i de fire første resipientene. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisiert og alle 477 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enketle anleggseiere var tilstede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisert uten at anleggseier var til stede. All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp, og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Av anleggene som ble registrert i tiltakssonen, er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjennomsnittlig 47,8 % mht. fosfor ut til resipient, og flesteparten av anleggene kommer ut med "Meget høy" eller "Høy" miljøindeks.
Sammendrag
Det er sommeren 2009 og våren 2010 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av totalt 524 separate avløpsanlegg i tiltakssone Drogga i Nes kommune. Tiltakssone Drogga omfatter fire resipienter: Drogga, Glomma, Haldenvassdraget og åa. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisert og alle 524 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enkelte anleggseiere var til stede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisert uten at anleggseier var til stede.All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen.Av anleggene som ble registrert i tiltakssonen, er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjennomsnittlig 29 % mht. fosfor, og flesteparten av anleggene kommer ut med ”Meget høy” eller ”Høy” miljøindeks.
Sammendrag
Det er somrene 2010 og 2011 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av totalt 742 separate avløpsanlegg i tiltakssone Glomma i Nes kommune. Tiltakssone Glomma omfatter fire resipienter: Glomma, Rømua, Risa og Vormalågen, det ble ikke registrert noen anlegg i resipienten Risa. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisiert og alle 742 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter og nyutdannede fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enkelte anleggseiere var tilstede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisiert uten at anleggseier var tilstede. All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Av anleggene som ble registrert i tiltakssonen, er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjenomsnittlig 20 % mht. fosfor, og flesteparten av anleggene kommer ut med "Meget høy" eller "Høy" miljøindeks.
Sammendrag
Det er i tidsrommet 2008 til 2011 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av totalt 2953 separate avløpsanlegg i Nes kommune, Akershus. Registreringsarbeidet foregikk ved å dele kommunen inn i fem tiltakssoner, som alle ble registrert etter tur. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisert og alle 2953 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter og nyutdannede fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enkelte anleggseiere var tilstede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisiert uten at anleggseier var tilstede. All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp, og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne sluttrapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS, og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Av de registrerte anleggene er det en hovedvekt av eldre slamavskillere, der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, for hele kommunen ligger gjennomsnittlig renseeffekt på 27 % mht. fosfor. Flesteparten av anleggene kommer ut med "Meget høy" eller "Høy" miljøindeks.