Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This is a final report for the project Norwegian Scenarios from the periods 1999-2002 and 2005- 2008, mainly focusing on the simulations done with the models MACRO and PRZM. The aim of this project was to improve the risk assessment work in Norway by establishing surface- and groundwater scenarios which could be representative for Norwegian conditions and to later use these for approval of new pesticides. This project has been a cooperation between Bioforsk Plantehelse, Norwegian University of Life Sciences and the Norwegian Food Safety Authority.
Sammendrag
I 2011 ble oppfølgingsprosjektet for overvåking i verneområder fra 2010 videreført. Fokuset i 2011 lå på justering av overvåkingsmetodikk etter erfaringer fra året før. Kulturmarkstyper og fjæresonetyper skulle prioriteres. I 2011 gjennomførte Bioforsk Nord, Tjøtta overvåkingen i tre verneområder: Holandsosen (kystlynghei), Bliksvær (strandeng- og strandsump, driftsvoll) og Bredek (slåttemark). For overvåkingen med ruteanalyser ble det prioritert å legge rutene i transekt fram for et tilfeldig, stratifisert storrute-konsept. Dekningsgradskala anbefales å differensiere enda mer, gjerne kontinuerlig prosentdekning, for å kunne oppdage vegetasjonsendringer tidlig nok. Strukturert befaring anbefales i mange forskjellige varianter, avhengig av prosesser og arter som skal overvåkes. Metoden har vist seg å være en god, enkel og lite tidskrevende metode for å overvåke tilstanden til naturtyper knyttet til bl.a. gjengroing, slitasje, fremmede arter og problemarter.
Forfattere
Even Sannes RiiserSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
I de nye kostrådene fra Nasjonalt råd for ernæring er poteten tatt ut fra anbefalingen om å spise 5 porsjoner daglig med grønnsaker, frukt og bær. Dette har skapt engasjement, blant annet i Fagforum Potet, som mener det er mange gode grunner til å anbefale potet som en sunn og næringsrik bestanddel i kostholdet. Poteten tilfredsstiller mange av de generelle kjennetegnene til frukt og grønt, som lav energitetthet og gunstig ernæringsmessig sammensetning, I tillegg gir den lite miljøbelastning i form av CO2. Den er også en viktig kulturbærer i Norge, med sin gode smak og unike variasjonsmuligheter.
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (http://www.mattilsynet.no/). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2010 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, strandsvingel, raigras (flerårig), raisvingel og westerwoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 4 anbefalt godkjent: 1 timoteisort, 1 engsvingelsort, 1 strandsvingelsort og 1 sort av westerwoldsk raigras.
Sammendrag
Naturbeitene i skogs- og fjelltraktene er et produkt av lang tids beiting og er ofte svært artsrike. Hvis beitingen opphører, vil disse arealene gro igjen med tap av biologisk mangfold som følge. Fortsatt beiting av artsrike naturbeiter er derfor viktig, og i Riokonvensjonen (1992) understrekes det at for åivareta det biologiske mangfoldet trenger man i tillegg å ivareta kunnskapen om de tradisjonelle driftssystemene. Forprosjektet har hatt som hovedmålsetning å undersøke behovet og legge grunnlaget for et hovedprosjekt med fokus på biologisk kulturarv som ressurs, for en bærekraftig bruk og utvikling av utmarksbeiter på norsk og svensk side. Prosjektet har blitt gjennomført i et samarbeid mellomBioforsk Midt-Norge, Centrum för biologisk mångfald, Föreningen Sveriges fäbodbrukare, Norsk Seterkultur, Nordisk kulturlandskapsforbund og Länsstyrelsen i Jämtlands län. Forprosjektet har mottatt støtte fra Interreg Sverige-Norge 2007-2013, delområde Nordens Grønne Belte, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Länsstyrelsen i Jämtlands län.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove LindemarkSammendrag
I frøeng av engsvingel hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting vil være lønnsomt. Beste tidspunkt for sprøyting vil avhenge av værforholda i vekstsesongen. I 2010 var det fuktigere vær, og dermed bedre vilkår for soppsjukdommer, i siste enn i første halvdel av vekstsesongen. I et felt i østfold var de fuktige værforholda trolig årsak til at sein sprøyting ved begynnende blomstring (Z 60) gav bedre beskyttelse og høyere frøavling enn ruter som var sprøytet tidligere i vekstsesongen (Z 31). Ved å sprøyte enga to ganger, både ved Z 31 og Z 50-60, tar en høyde for mulige soppangrep både tidlig og seint i vekstsesongen og får dermed en lengre beskyttelsesperiode. I middel av alle tre felt med engsvingel i 2009-10, ble de høyeste frøavlingene og best lønnsomhet oppnådd på ruter som var sprøytet med 75 ml Stereo både ved Z 31 og Z 50-60. Denne bekjempingsstrategien førte til at frøavlingen økte med 15 % sammenlignet med usprøyta ruter.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I 2009 fikk Bioforsk i oppdrag av Fylkesmannen å følge opp igangsatte restaurerings- og skjøtselstiltak på strandengene innen Søm-Ruakerkilen Naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Oppfølgingen har hatt fokus på vegetasjonsutviklingen i området etter at rydding, beiting og slått er igangsatt, samt hvordan rødlistearter og gjengroingsarter har utviklet seg. Etter tre år med oppfølging kan en si at tilstanden til de rødlistede plantene på strandengene i Ruaker er tilfredsstillende, og utvikler seg i positiv og ønsket retning. Det anbefales at en fortsetter de igangsatte tiltakene. Denne rapporten gir en oppsummering av effektene ulike tiltak har hatt på gjengroingsarter, rødlistede arter og generelt på vegetasjonsdekket.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I timotei viste to storskala feltforsøk i 2009 og 2010 at skårlegging, både med tanke på frøavling og frøkvalitet, kan konkurrere med togangers høsting, som har vært den vanligste høstemetoden for timotei i Norge de siste tiårene. For å oppnå et vellykket resultat er det imidlertid viktig at skårleggingen blir utført til riktig tid. I forsøkene var optimalt tidspunkt for skårlegging når vanninnholdet i frøet var mellom 40 og 45 %. Ved for tidlig skårlegging (47 % vann) ble spiringa redusert, mens mye godt frø gikk tapt på grunn av dryssing hvis skårlegginga ble utført for seint (