Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Utvalet av økologisk dyrka sortar i frøblandingane har vore spinkelt, men er i ferd med å betre seg. Ein bør stille like store krav til tilpassa sortsmateriale ved økologisk som ved konvensjonell dyrking. Spesielt er utvalet av engbelgvekstar viktig for økologisk drift, og det har vore problem med tilpassa raudkløversortar over heile landet. Ein bør ha tilgang på tetraploide sortar av raudkløver, som generelt er meir hardføre enn diploide sortar i høgareliggjande strøk og i Nord-Norge. Utvalet av tilpassa grassortar er også viktig, men ved økologisk drift blir avlinga ofte begrensa av tilgangen på nitrogen slik at godt sortsmateriale av engbelgvekstar er viktigare enn å ha dei mest yterike grassortane. Det er derfor viktig å ha høg nok andel av kløver eller andre belgvekstar i såfrøet slik at ein får godt tilslag. I forsøk har 15-20 % kløver i blandingane gitt betre resultat enn 5-10 %.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Dyrking av økologiske jordbær og bringebær er agronomisk utfordrende. Rådgivningsmateriell utgitt av Bioforsk, bygd på feltforsøk, forskning og praktiske erfaringer, kan være til hjelp. Artikkelen gir en oversikt over skriftlig materiell som er utgitt i prosjektet "Rettleiing og utvikling innan dyrking av økologisk jordbær og bringebær".
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Free-range grazing on mountain pastures is common practice for sheep and cattle farming in southern Norway. Investigations have shown that animal growth and milk production decrease towards the end of the grazing period. This has been explained by the decrease in forage quality and quantity. In two seasons, three grass species and Carex spp. were sampled at four locations early or late in the summer. Forage quality was determined by NIRS with a broad calibration for grasses. The energy value was highest in Agrostis capillaris and Avenella flexuosa, followed by Deschampsia cespitosa and Carex spp. The energy value decreased through the season; however, A. flexuosa kept a high energy value even in early autumn. The protein value declined steadily through the grazing season. Avenella flexuosa was lower in protein than the other species, especially early in the season. This investigation indicates that the decline in energy value is not the main reason for declining animal response at the end of the grazing season. Factors such as low forage intake and low content of protein might be more important. Keywords: quality, grazing, Avenella flexuosa, Deschampsia cespitosa, Agrostis capillaris, Carex
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise Gunn Skretteberg Birgitte Lyrån Marit Kvarme Børge HolenSammendrag
Rapport for Mattilsynets overvåkning av plantevernmiddelrester i mat 2010.
Forfattere
Lise Gunn Skretteberg Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
40 slides som beskriver status for prosjektet.
Forfattere
Matthias Zielke Jarle W. Bjerke Stef Bokhorst Terry V. Callaghan Francis W. Bowles Gareth K. PhoenixSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun KværnøSammendrag
Modeller har blitt uunngåelige verktøy for en lang rekke problemstillinger knyttet til landbruk og miljø. Samtidig er modellering forbundet med usikkerhet, noe som kan ha konsekvenser når beslutninger skal fattes. En av hovedkildene til usikkerhet i modellering er inputdata, blant annet for jordas fysiske egenskaper. Jordas fysiske egenskaper kan variere sterkt i tid og rom, og er vanskelig og kostbart å måle. Mangel på måledata av høy kvalitet er derfor ofte et problem, og data må dermed avledes fra alternative kilder og via tilleggsmodeller, for eksempel pedotransferfunksjoner (PTFer). Med bakgrunn i dette var hovedformålet med denne avhandlingen å kvantifisere variasjon i jordas fysiske egenskaper, usikkerheter forbundet med datakilde, og effekter av variasjon og usikkerhet på utvalgte funksjonelle kriterier. Hovedstudieområde var Skuterudbekkens nedbørfelt (450 ha) i Sørøst-Norge, representativt for jordbruksområder med kornproduksjon på marine avsetninger. Studier av romlig variasjon og usikkerhet knyttet til jordsmonnkart ble utført gjennom statistiske analyser av data for kornfordeling og karboninnhold i matjordlaget, innsamlet i to rutenett: ett rutenett med 100 m prøveavstand, som dekket all dyrka mark i feltet, og et rutenett med 10 m prøveavstand som lå midt på grensen mellom to kartenheter, den ene sandig strandavsetning, den andre leirholdig havavsetning. Romlig variasjon i disse jordegeskapene var betydelig, og romlig korrelert. Parametre for romlig korrelasjon avhang av rutenettskala. Variasjon innen de mest utbredte jordseriene ble kvantifisert – variasjonskoeffisientene var mellom 10 og 69 %, og spennet i variabelverdier var stort for alle jordserier. Sammenlikning av faktisk teksturklasse og teksturklasse basert på jordsmonnkartet viste at det var betydelig feilklassifikasjon i jordsmonnkartet. Lettleire og sandig lettleire var særlig underrepresentert, mens siltig lettleire var overrepresentert. Feilklassifisering var særlig høy i det minste rutenettet, og indikerte glidende grenseovergang mellom kartfigurer og større usikkerhet i jordsmonnkartet i disse områdene. Et bestemt aspekt av tidsvariasjon ble undersøkt, dvs. effekter av frysing og tining på aggregatstabilitet. Tre jordtyper ble samlet til dette formålet: en mellomleire fra den mest utbredte jordserien i Skuterud, samt en siltjord og en planert siltig mellomleire fra et annet område. Repakkede aggregater (1-4 mm) ble fuktet opp til vanninnhold tilsvarende tre bestemte matrikspotensialer, og deretter frosset og tint ulikt antall ganger. Aggregatstabilitet ble målt med regnsimulator og med våtsikting. Studien viste at aggregatstabilitet ble redusert ved gjentatt frysing og tining. Reduksjonen var større for den i utgangspunktet mer ustabile siltjorda (relativ effekt 55 % reduksjon etter 6 fryse-tinesykluser) enn på de to mer stabile leirjordstypene (ca 20 % reduksjon). Ulike måleteknikker ga ulik aggregatstabilitet, og forskjellen i aggregatstabilitet mellom de to metodene var større jo mer ustabil jorda var (siltjord, mange fryse-tinesykluser). Usikkerheten i PTFer for jordas fuktighetskarakteristikk (SWRC) ble evaluert på et datasett bestående av 540 jordprøver fra ulik jord i Norge. Tekstur varierte fra sand til stiv leire. For hver prøve var det målt kornfordeling, organisk materiale, jordtetthet (ρb) og vanninnhold ved bestemte matrikspotensialer. To punkt-PTFer utviklet for jord i Norge, og seks parameter-PTFer utviklet for jord i Europa og USA, ble evaluert ved hjelp av flere statistiske indikatorer. Punkt-PTFene ga generelt gode resultater. Parameter-PTFene ga variable resultater. En av parameter-PTFene som ga gode resultater i de fleste tilfeller, var en kontinuerlig PTF utviklet av Wösten et al. (1999). Klasse-PTFene ga dårligere resultater enn de kontinuerlige PTFene, særlig hvis organisk materiale ikke var en input til PTFen. Konsekvenser av variasjon, usikkerhet og datakilde ble undersøkt for utvalgte funksjonelle kriterier i Skuterudfeltet. Maksimalt vanninnhold for optimal laglighet (Wopt) ble beregnet vha. en eksisterende PTF, og antall dager til Wopt ble oppnådd etter snøsmelting om våren, ble beregnet vha. en enkel funksjon der vanninnhold ved feltkapasitet og ρb, begge beregnet vha. PTFer, og potensiell fordamping og Wopt var input. Episodedrevet overflateavrenning og jordtap fra nedbørfeltet ble simulert vha. den prosessbaserte modellen Limburg soil erosion model (LISEM). Tekstur og organisk materiale ble brukt for å avlede modellinput for vannledningsevne, SWRC, aggregatstabilitet og kohesjon. Sistnevnte ble beregnet for hele nedbørfeltet vha. en lokal PTF, utviklet fra målte skjærfasthetsdata. De andre inputene ble beregnet med eksisterende PTFer. For alle de funksjonelle kriterer ble både lokale måledata for tekstur og organisk materiale, og data avleda fra jordsmonnkart, brukt i beregningene. Effekten av variasjon på Wopt og Nd så ut til å være viktig, tatt i betraktning små marginer pga. få dager sammenhengende uten nedbør om våren. Effekt av datakilde på simulert overflateavrenning og jordtap var stor, med høyere verdier simulert ved bruk av data avledet fra jordsmonnkart og jordsmonndatabasen enn ved bruk av lokale måledata. I denne studien var det lite forskjell i resultater ved å beholde informasjon om variasjon innen kartenheter ved stokastisk fordeling av måledata sammenliknet med å bruke en middelverdi av måledata for hver kartenhet. Studien viste også at forskjellene relatert til datakilde kan være større enn forskjeller som resultat av forskjellig risiko for avrenning og erosjon (situasjon med plantedekke sammenliknet med ”worst case”-situasjon med redusert stabilitet og uten plantedekke). Hovedkonklusjonen av dette arbeidet er at inadekvat valg av inputdatakilder kan gi betydelig under- eller overestimering av Wopt, antall dager til Wopt oppnås, overflateavrenning og jordtap, og dermed også effekter av for eksempel klimaendring og tiltak.
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag