Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Norsk frøavlsnytt har denne gangen tatt turen til Bogsti Gård på Rudshøgda i Hedmark og snakket med tidligere formann i Hedmark og Oppland frødyrkerlag, Eivind Bogsti. Bogsti, som totalt driver 2200 dekar sammen med naboen, har i år høstet om lag 50 daa med Lidar timotei (basisfrø) og 150 daa med Grindstad timotei. I tillegg ble det lagt ut om lag 80 daa med Reipo rødkløver og nye 75 daa med Grindstad timotei på kontrakt med Strand Unikorn tidligere i vår.
Forfattere
Liv Grethe Berge Frislid Knut KrokannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Gåsemure tilhører den biologiske gruppen flerårig med krypende, rotslående stengler. Den voksne planten er 5-10 cm høy, med kort rotstokk, hvor det vokser ut lange, tynne birøtter og næringsrøtter. Bladene er grunnstilte, stilkete, ulikefinnet, med 6-12 par "store" småblad med mindre finner innimellom. De gullgule blomstene sitter på enslige, lange, opprette skaft fra leddknutene på stenglene. Forekommer i dyrket og udyrket mark, langs veikanter, på havstrand, mest på tangvoller og strandeng, på tun og skrotemark. Liker fuktig, noe sur jord, men vokser også i tørr jord. Opptrer som ugras i naturlig eng og beite, på fuktig myrjord, men også i åpen åker. Mottiltak: Grøfting og ompløying, dyrking av vekster som kan radrenses, og bruk av ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer.
Sammendrag
Green algae are known to produce H2 under sulphur deprivation in a process called biophotolysis, where solar energy is used to split water and generate O2 and H2. There is still considerable potential for improvement and very little is known about how this mechanism varies between species. This is part of Bioforsk research activities linked to green algae and H2 production. In order to make a H2 production process from algae economically viable, we face several challenges, including bioreactor design, optimisation of environmental conditions, efficiency improvement by genetic and metabolic engineering. One possibility for improving the economical potential of a hydrogen production process also includes exploitation of the algal biomass which, as a result of stress reactions, may produce metabolites with pharmaceutical value. Joining forces with The Norwegian University of Life Science (UMB) and The Norwegian Forest and Landscape Institute, Bioforsk has established The Norwegian Centre for Bioenergy Research. Bioforsk has also taken a leading role on biogas in the newly established CenBio - a national Centre for Environmental- friendly Energy Research. The modern biogas laboratories are located close to facilities for plant growth studies, making them easy accessible for experimental studies of the entire chain from biomass to fertiliser. Research activities include innovative pre-treatment of substrates for increased biogas yield, effects of substrate mixtures for biogas production and digestate quality, biogas potential and biogas process studies, digestates as fertiliser, and effects on the environment and climate
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anette Edvardsen Rune Halvorsen Ann Norderhaug Oddvar Pedersen Knut RydgrenSammendrag
Habitat specificity analysis provides a tool for partitioning landscape species diversity on landscape elements by separating patches with many rare specialist species from patches with the same number of species, all of which are common generalists and thus provide information of relevance to conservation goals at regional and national levels. Our analyses were based upon species data from 2201 patch elements in SE Norwegian modern agricultural landscapes. The context used for measuring habitat specificity strongly influences the results. In general the gamma diversity contribution and core habitat specificity calculated from the patch data set were correlated. High values for both measures were observed for woodland, pastures and road verges whereas midfield islets and boundary transitional types were ranked low, as opposed to findings in traditional, extensively managed agricultural landscapes. This is due to our study area representing intensively used agricultural landscape elements holding a more trivial species composition, in addition to ruderals being favoured by fertility and disturbance, a finding also being supported by the semi-natural affiliation index. Results obtained by use of checklist data from the same study area diverged from patch data. Caution is needed in interpretation of habitat specificity results obtained from checklist data, because modern agricultural landscapes contain several land types which are seldom surveyed by botanists, thus being under-represented in the data set. We propose the use of core habitat specificity and gamma diversity contribution in parallel to obtain a value neutral diversity assessment that addresses patch uniqueness and other properties of conservation interests.
Forfattere
A. Edvardsen R. Halvorsen Ann Norderhaug O. Pedersen K. RydgrenSammendrag
Edvardsen, A., Halvorsen, R., Norderhaug, A., Pedersen, O. & Rydgren, K. 2010. Habitat specificity of patches in modern agricultural landscapes. Landscape ecology 25 (7): 1071-1083
Forfattere
Nina Opstad Jon Anders StavangSammendrag
Den siste helga i september samla eit tjuetals produsentar, rådgjevarar og forskarar seg i Østfold for å diskutere korleis ein kan få opp produksjonen av norske hageblåbær. Entusiasmen var stor og, og kanskje markerer møtet starten på ein ny opptur for næringa?
Sammendrag
Laurbærhegg (Prunus laurocerasus) og andre Prunus-artar er utsette for å få hol i blada, såkalla haglskotsjuke. Dette er svært skjemmande og gjer at bladverket mellom anna ikkje kan omsetjast til dekorasjonar. Det er kjent frå andre land at både bakterie- og soppangrep kan gi haglskotsjuke, men her i landet er det berre funne ein sopp (Wilsonomyces carpophilus) på Prunus-artar med haglskotsjuke.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I ei førsteårs frøeng av Grindstad timotei i Vestfold ble stripetynning med 25 cm avstand prøvd ut, både om høsten og våren, på ruter hvor halmen enten var kuttet ved tresking eller fjernet like etter tresking. Stripetynningen hadde positiv virkning på avlingsnivået i andre engår. I middel for ulike halmbehandlinger var avlingsgevinsten, sammenlignet med usprøyta ruter, størst på ruter tynna tidlig om høsten (22 %) og like etter vekststart om våren (21 %). Den positive effekten av å stripetynne var mindre på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen var fjernet. Trolig har dette sammenheng med at det skyggende laget med kuttet halm i seg selv førte til en naturlig tynning av timoteibestandet. Forsøkene fortsetter med utlegg av nye felt i 2010. I tillegg tar en sikte på å følge de samme forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.