Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Kristian Fjørtoft John Morken Jon Fredrik Hanssen Tormod BriseidSammendrag
© 2019. This is the authors’ accepted and refereed manuscript to the article. Locked until 4.04.2020 due to copyright restrictions. This manuscript version is made available under the CC-BY-NC-ND 4.0 license http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/
Forfattere
M. P. G. Hofman M.W. Hayward Morten Heim P. Marchand Christer Moe Rolandsen Jenny Mattisson F. Urbano M. Heurich Atle Mysterud J. Melzheimer N. Morellet U. Voigt B.L. Allen B. Gehr C. Rouco W. Ullmann Øystein Holand Nicolai Hermann Jørgensen Geir Steinheim F. Cagnacci M. Kroeschel Petra Kaczensky B. Buuveibaatar J.C. Payne I. Palmegiani K. Jerina P. Kjellander Ö. Johansson S. LaPoint R. Bayrakcismith John Durrus Linnell M. Zaccaroni M.L.S. Jorge J.E.F. Oshima A. Songhurst C. Fischer R.T. Mc Bride Jr. J.J. Thompson S. Streif R. Sandfort Christophe Bonenfant M. Drouilly M. Klapproth D. Zinner R. Yarnell A. Stronza L. Wilmott Erling Meisingset M. Thaker A.T. Vanak S. Nicoloso R. Graeber S. Saïd M.R. Boudreau A. Devlin R. Hoogesteijn J.A. May-Junior J.C. Nifong John Odden H.B. Quigley F. Tortato D.M. Parker A. Caso J. Perrine C. Tellaeche F. Zieba T. Zwijacz-Kozica C.L. Appel I. Axsom W.T. Bean B. Cristescu S. Périquet K.J. Teichman S. Karpanty A. Licoppe V. Menges K. Black T.L. Scheppers S.C. Schai-Braun F. C. Azevedo F.G. Lemos A. Payne L.H. Swanepoel B.V. Weckworth A. Berger A. Bertassoni G. McCulloch P. Šustr V. Athreya D. Bockmuhl J. Casaer A. Ekori D. Melovski C. Richard-Hansen D. van de Vyver R. Reyna-Hurtado E. Robardet N. Selva A. Sergiel M.S. Farhadinia P. Sunde R. Portas H. Ambarli R. Berzins P.M. Kappeler G.K. Mann L. Pyritz C. Bissett T. Grant R. Steinmetz L. Swedell R.J. Welch D. Armenteras O.R. Bidder T.M. González A. Rosenblatt S. Kachel N. BalkenholSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.
Sammendrag
25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i Nord-Trøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking. I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold). 20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet. 2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017. Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold. Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn Børve Marianne Bøthun Rune Vereide Endre Bjotveit Iren Knutsen Jan Ove Nes Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen Katherine Ann Gredvig Nielsen Björn Ringselle Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Arne Stensvand Gunn StrømengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arohi Srivastava Sharad Mohan Tim H. Mauchline Keith DaviesSammendrag
Pasteuria spp. belong to a group of genetically diverse endospore-forming bacteria (phylum: Firmicutes) that are known to parasitize plant-parasitic nematodes and water fleas (Daphnia spp.). Collagen-like fibres form the nap on the surface of endospores and the genes encoding these sequences have been hypothesised to be involved in the adhesion of the endospores of Pasteuria spp. to their hosts. We report a group of 17 unique collagen-like genes putatively encoded by Pasteuria penetrans (strain: Res148) that formed five different phylogenetic clusters and suggest that collagen-like proteins are an important source of genetic diversity in animal pathogenic Firmicutes including Pasteuria. Additionally, and unexpectedly, we identified a putative collagen-like sequence which had a very different sequence structure to the other collagen-like proteins but was similar to the protein sequences in Megaviruses that are involved in host-parasite interactions. We, therefore, suggest that these diverse endospore surface proteins in Pasteuria are involved in biological functions, such as cellular adhesion; however, they are not of monophyletic origin and were possibly obtained de novo by mutation or possibly through selection acting upon several historic horizontal gene transfer events.