Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Temaer: Muligheter for å bruke lys til å bekjempe amerikansk blomstertrips, resultater og planer fra VEKSTHUSPROSJEKTET, plantevernmidelresistens hos amerikansk blomstertrips og bekjempelsesstrategi.

Sammendrag

This paper provides an overview of the Norwegian biomass resources for bioenergy use, bioenergy market and frame conditions through a comparison with Denmark, Finland and Sweden, which have a leading role in bioenergy production in the European Union. Although the contribution of renewable energy in Norway is among the highest in Europe (58%), mainly due to hydroelectricity, bioenergy has a low contribution to Norwegian energy supply (6%). As the experience from the other EU Member States showed, long-term, stable policies and relatively strong incentives are needed to initiate and build up a bioenergy market. In Norway, there is still a significant available potential for increasing the bioenergy contribution to the energy supply. The abundance and relatively low prices of energy (i.e. fossil fuels,  electricity), in connection with the need of high investment costs, did not favour so far bioenergy production. Additional forest biomass may be mobilised in Norwayby more intensive management of currently exploited forests. However, there are several limitations related to topography, accessibility and economics. The biomass resources and the full range of technologies available for heat or electricity generation both at small and large scale that can provide good opportunities for increased bioenergy production. The experience gained in Denmark, Finlandand Sweden may be relevant for Norway, as well as for other EU Member States, where there is a deficit of mobilization of biomass resources and insufficient industrial integration of bioenergy with other forest-based sectors.

Sammendrag

Rognebærmøll Argyresthia conjugella benytter rogn (Sorbus aucuparia) som vertsplante der larven lever i bærene av frø og fruktkjøtt. Hvert andre til fjerde år har rogn så lite bær at møllen er tvunget til å finne en annen vert.  Den går derfor til angrep på eple hvor den gjør stor skade for epledyrkere. Tradisjonelle plantevernmidler som azinfosmetyl er nå trukket tilbake og nye bekjempningsmetoder som er basert på at hunner tiltrekkes av plantelukter for å lokalisere eggleggingsplasser, kan redusere antall egg som legges.  Luktstoffer fra rogn og eple oppkonsentreres med dynamisk headspace på en adsorbent og elueres med heksan. Heksanekstraktet fortynnes i etanol som sprøytes ut i en vindtunnel ved hjelp av en ultrasonisk dyse. Adferden observeres som tiltrekning/ikke tiltrekning mot vindretningen. I tillegg analyseres heksanekstraktet med GC-MS.  Ved Bioforsk Plantehelse har vi bygget opp en database med massespektra av luktstoffer og tilhørende Kovats retensjonsindekser. Siden luktprøver inneholder svært mange komponenter som kan overlappe hverandre, benyttes AMDIS (Automatic  Mass spectral  Deconvolution and Identification System) for å "rense" overlappende massespektra.  Metoden benyttes til screening og kvantifisering av luktprøver og gir relativt rask informasjon om innholdet i prøven. Ved kobling av informasjon om adferd, kjemiske analyser og elektrofysiologi, kan man finne ut hvilke luktstoffer som enten virker tiltrekkende, frastøtende eller er irrelevante.  Potesialet for massefangst av rognebærmøll kan undersøkes med syntetiske luktblandinger i vindtunnel og i felt med dispensere/feller.