Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Ostrem Harald VoldenSammendrag
Fiberinnhaldet utgjer ein viktig del av fôrkvaliteten i grovfôr der NDF og ufordøyeleg NDF er viktige faktorar. Raisvingelsortar av raigrastypen har ein fôrkvalitet på linje med fleirårig raigras, medan raisvingelsortar av svingeltypen (t.d. Hykor) har høgre innhald både av NDF og ikkje minst ufordøyeleg NDF som gjer det viktig å få hausta slike sortar ved rett utvikling. Timotei har generelt eit høgt innhald av NDF-relaterte faktorar, og raisvingelsortar av raigrastypen kan betra den totale fôrkvaliteten i ei timoteibasert frøblanding.
Forfattere
Liv Ostrem Arild LarsenSammendrag
I forsøket som blir presentert her, og i interne prøvingar hos Graminor, har kandidatsorten FuRs0463 gitt høg tørrstoffavling av god kvalitet. I offisiell prøving kom sorten diverre ikkje så godt ut, og sorten er førebels ikkje tilrådd godkjent. Viktigaste grunn er varierande overvintringsevne. Både i offisielle og interne sortsprøvingar er det med kandidatsortar som viser betre overvintringsevne og meir stabil avling over år.
Forfattere
Arild Larsen Arild LarsenSammendrag
Raisvingel er ein interessant ny hybridgrassart som er komen i dyrking i fleire europeiske land. I Norge er raisvingel interessant fordi avlingsnivået er høgt og fôrkvaliteten god. Med få unntak har raisvingelsortane svak overvintringsevne og er dermed lite varige. Desse karakterane har stor samanheng med artane som er brukt i hybriden. Ein fordel med raisvingel er den store evna til gjenvekst etter andre og særleg tredje slått. Dette gjer raisvingel til eit godt beitegras utover ettersommaren og hausten når dei tradisjonelle grasartane har sterkt nedsett vekst.
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Plantevernmidler er en nødvendig innsatsfaktor i dagens landbruk for å opprettholde et høyt produksjonsnivå med høy kvalitet. De forventes å forsvinne raskt fra miljøet etter å ha hatt sin tilsiktede virkning på ugras, plantesjukdommer og skadeinsekter. På grunn av stor variasjon i dekjemiske og fysiske egenskapene til plantevernmidlene, samt variasjoner i klima, jordforhold og driftspraksis, vil dette imidlertid ikke alltid være tilfelle. Man kan derfor få spredning av plantevernmidler i miljøet bl.a. ved transport med vann og jordpartikler fra jordbruksareal til vannmiljø. Programmet for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) har som mål å dokumenteremiljøkonsekvensene av dagens driftspraksis og endringer i denne praksisen over tid. Dette inkluderer registreringer av bruk av plantevernmidler i ulike driftssystemer, samt overvåking av mulig forekomst av plantevernmiddelrester i bekker og elver i utvalgte jordbruksdominerte nedbørfelt. Disse nedbørfeltenedekker et bredt spekter av sandige, siltige og leirholdige jordarter, og overvåkingsresultatene viser at plantevernmidler tapes fra alle disse. Risikoen for transport er imidlertid størst på sandige jordtyper i forhold til leirholdig og organisk jord på grunn av sterkere binding i de sistnevnte. Da sandige jordtyper foretrekkes for produksjon av poteter og grønnsaker, har slike områder en høy risiko for tap avplantevernmidler fra jord til vannmiljø. Overvåkingsresultater viser også at plantevernmidler kan transporteres nedover i jorda og forurense grunt grunnvann. Slike overvåkingsdata er svært viktige for risikovurdering av plantevernmiddelbruk. Risikoen knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler bestemmes av tilstedeværelse i miljøet (eksponering) og giftighet overfor nytteorganismer (effekt). Når man vurderer miljøkonsekvensene ved bruk av plantevernmidlerkreves det et relevant sammenlikningsgrunnlag for de påviste konsentrasjonene i miljøet, og gjennom JOVA-programmet er det utarbeidet en database med vannkvalitetsstandarder for plantevernmidler i vann (miljøfarlighetsverdier). Disse er beregnet i henhold til gjeldende standarder satt i internasjonale retningslinjer for risikovurdering av kjemikalier og retningslinjer for beregning av vannkvalitetsstandarder i henhold til EUs rammedirektiv for vann. Presentasjonen vil gi en oversikt over noen hovedmønstre i bruk og forekomst av plantevernmidler imiljøet, med basis i overvåkingsdata fra JOVA-programmet de siste 18 årene.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag