Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Ved parkeringen til Hordnesmarka og innkjøringen til Stavollen idrettspark og Bjarghallen vokser det et lite, men flott bestand med japansk lerk. Lerken ble plantet i 1939 av ansatte ved Stend videregående skole. Feltet er blitt tynnet hele 8 ganger, mens veksten er blitt undersøkt 14 ganger av Skog og landskap på Fana i perioden 1951 til 2007. Det største treet var da ved 72 års alder hele 33,4 m høyt med en diameter på 46,4 cm. Tømmeret er både sterkt og varig, virket har derfor mange og gode bruksområder. Konglene er dekorative og kan brukes til pynting, blant annet som borddekor og i buketter.
Redaktører
Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Hauken Anne Falk Øgaard Rikard Pedersen Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Lars-Erik Sørbotten Marianne Stenrød Gustav Fystro Hugh Riley Lill-Iren Dreyer Åge Molversmyr Leif Inge PaulsenSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Jorda i Agderfylkene har i det store og hele en god kvalitet. Dette har betydning for allsidighet i jordbruket og forutsigbarheten i matproduksjonen. Dette gjør jordbruksarealene i Agder viktig for framtiden.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf Nestby Svein O. GrimstadSammendrag
Kina har blitt en stormakt innen jordbærproduksjon etter at arealet har økt fra ingenting i 1980 til 120 000 hektar i 2010. Uten å kjenne Kina forestiller kanskje mange nordmenn seg at dette er en annenrangs produksjon. Dette varierer sikkert mye fra region til region i Kina, men det vi fikk se utenfor Beijing var en avansert produksjon som overgikk norsk produksjon på mange måter.
Forfattere
Svein O. Grimstad Rolf NestbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein O. Grimstad Rolf NestbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag