Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I en 5-årsperiode har Landsskogtakseringen registrert beitetrykk og beitetilbud på 11 000 prøveflater innenfor store deler av elgens utbredelsesområde i Norge. Resultatene viser at elgen i nord kan velge fra øverste hylle, både sommer og vinter, mens elgen i sør må dele på godene. I Troms er det fire ganger flere beitetrær tilgjengelig pr elg enn hva som er tilfelle i Agder, og en langt større andel består av de mest selekterte artene. I tillegg er arealet av attraktive feltsjiktplanter 50 ganger større pr elg i nord enn i sør.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjengroing med skog pågår i mange deler av landet, og dette vil påvirke mange freda bygninger og kulturmiljøer. Spesielt utsatt er freda bygninger knyttet til land- og fiskebruk. Av de 2774 freda bygningene som kan knyttes til land- og fiskebruk, ligger 1560 (56%) i områder som gror igjen. Direkte kan gjengroing med skog øke bygningenes fysisk nedbryting blant annet gjennom fuktigere luft rundt bygningene (tiltakende forråtnelse), gjengrodde dreneringer og rotsprengning på grunnmurer. I alt vil gjengroinga stille økende krav til vedlikehold, og framtidige klimaendringer kan forsterke konsekvensene betydelig.
Forfattere
Tor Erik Brandrud Klaus Høiland Halvor Solheim Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Økland Isabella Børja Halvor Solheim Volkmar Timmermann Ari M. Hietala Paal Krokene Daniel FløSammendrag
Arter av sopp og insekter som introduseres til nye områder kan forårsake omfattende tredød og store endringer i skogøkosystemer. Introduksjoner i andre deler av verden viser tydelig hvilket skadepotensial slike arter har. Skog og landskap søker å være i forkant med forskning som kan møte utfordringen fra nye arter i norske skoger.
Forfattere
Julie Nåvik HvalSammendrag
De senere årene har det skjedd store endringer i det globale, men også det nasjonale, matmarkedet. Samtidig som strukturen i dagligvarehandelen er endret og konsentrasjonen økt, er også forbrukernes preferanser endret. Velstandsutviklingen har bidratt til større krav til variasjon og matmangfold, kvalitet, tilgjengelighet, trygg mat og andre verdier som miljø‐ og samfunnsmessig ansvar. Spesielt ser vi at det har vokst frem en økt etterspørsel etter matspesialiteter og mat med såkalt tilleggsverdi. Dette har gitt norske matprodusenter nye muligheter for økt verdiskaping og lønnsomhet. Samtidig har konkurransen på de nasjonale og internasjonale matmarkedene økt og utviklingen i Norge har gått i retning av større og færre jordbruksbedrifter og økende nettoimport av mat. Det krever at norske matprodusenter i økende grad må tenke strategisk for å møte den økende konkurransen og utfordringene fremover, også når det gjelder småskala matproduksjon. I henhold til Matkjedeutvalgets mandat, har notatet hatt til formål å si noe om fremveksten av nye og mindre leverandører, her tolket som utviklingen innenfor småskala matproduksjon og matspesialiteter. Det finnes ingen klar felles definisjon av hva som omfattes av begrep som nisjemat, lokalmat og småskala matproduksjon. LMD har laget en definisjon på matspesialiteter, mens SIFO har laget en rapport om ulike tolkninger av begrepet lokal mat. Dette er nærmere forklart i en egen boks i innledningskapittelet. Notatet er basert på allerede tilgjengelig materiale, og inneholder ingen egne analyser. På grunn av lite tilgjengelig kvantitativt materiale om småskala matprodusenter og matspesialiteter, er notatet mer kvalitativt og beskrivende. Spesielt ser det på nye måter å organisere seg på, og hvor tett dette er knyttet opp mot markedsføring og salg. I tillegg blir myndighetenes initiativ trukket frem. Til slutt følger en del om erfaringer som Innovasjon Norge har gjort seg i Spania, Frankrike og Italia. Prosjektet har hatt en ramme på 50 timer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag