Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Arne VåbenøSammendrag
For å øke fruktbarheten hos norsk sau ble finsk landrase importert og utprøvd i kryssing med norske raser fra 1967-76. Det er gitt et sammendrag av forsøksresultata og presentert beregninger fra den første tida finsk sau ble kryssa inn i praktisk sauehold. Nors kvit sau (NKS) er ikke tilført finsk blod etter 1992. I rapporten er det vist at 2000-årgangen av avkomsgranska NKS-værer i middel hadde ca. 5,8 % og 2009-årgangen ca. 4,5 % finsk blod. Regresjonsanalyser for avlsverdier (indekser) for ulike egenskaper på andelen finsk blod i værene, viser at finneinnslaget gir økt slaktevekt hos lam, mer fett på slakta (som er uønsket), dårligere melkeevne hos søyene og økt lammetall. Med unntak av dårligere melkeevne, er dette i tråd med de tidligere forsøksresultatene. Mulige årsaker til lavere melkeevne og virkning av finsk innslag på andre egenskaper som kroppsvekt, fôrforbruk m.fl. er drøfta. Finneinnslaget på ca. 4,5 % i NKS i dag gir en økning i lammetallet på ca. 0,10 lam pr. fødsel. Med det høge lammetallet som er oppnådd gjennom avlsarbeidet de siste 10-12 åra er det ikke aktuelt å tilføre NKS nytt finsk blod.
Forfattere
Arne VåbenøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kystlyngheiane nordvest i Europa er eit gammalt kulturlandskap som har blitt kontinuerleg skjøtta gjennom sviing og beiting i minst 5000 år. Vegetasjonen er i stor grad karakterisert av lyngplanter, men med variasjonar i plantesamansettinga både mellom geografiske regionar, og i forhold til bruk. Opphøyr av tradisjonell drift har ført til at kystlyngheiane i dag er klassifisert som trua i heile Europa, og har kome på raudlista over naturtypar i Noreg. Auka fokus på ivaretaking av kystlyngheiane har gjort det nødvendig å betre kunnskapsstatusen kring skjøtsel av dette kulturlandskapet. Velle undersøkjer korleis sviing i kombinasjon med beiting må tilpassast den biogeografiske nord-sør gradienten langs kysten. Stadig fleire av dei norske kystlyngheiane er i dårleg hevd, og Velle kvantifiserer korleis høg røsslyngalder påverkar gjenveksten av vegetasjon etter sviing. Vidare vert det undersøkt om bruken i kystlyngheiane fører til ein auke av artar med stor geografisk utbreiing etter sviing (biotisk homogenisering), og om røykindusert spiring i røsslyngfrø kan vere ein kulturbetinga eigenskap i dette økosystemet. Arbeidet til Velle syner at lyngsviing saman med beiting framleis har ei viktig rolle i skjøtselen av kystlynghei, både for å hindre gjengroing, for å få meir variasjon i plantesamansetnaden og for å fornye røsslyngen. Geografi, veksestad (habitat) og alder på røsslyngplanta påverkar vegetasjonssamansettinga og vekstraten til vegetasjonen etter sviing, noko ein må ein ta omsyn til i utarbeiding og oppfølging av skjøtselsplanar. Arbeidet peikar på at ulikskapar i regenereringsevne hos røsslyng gjer at brannrotasjonar bør bestemmast ut i frå røsslyngen sin vekst og ikkje alder. Velle syner at gammal kystlynghei har eit restaureringspotensiale, og at artane som kjem inn etter sviing er naturlege artar som høyrer til i dette økosystemet. Dette er det første arbeidet som antydar at røykindusert spiring hos røsslyngfrø langs kysten her til lands skuldast ei evolusjonær tilpassing til skjøtsel, og syner viktigheita lyngsviinga har hatt over tid.
Forfattere
J E Munyaneza V G Sengoda Leif Sundheim Richard MeadowSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Jonas Jorge SpetzSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge BerglannSammendrag
Dette essayet omhandler fiskeriforvaltning med utgangspunkt i problemet med fiskejuks. Jeg beskriver det jeg mener er de viktigste årsakene til at ulovligheter kan skje og drøfter noen av de påvirkningsmulighetene som finnes. Med bakgrunn i dette kommer jeg med kritikk ovenfor de økonomer som i dag fremdeles behandler problemstillinger om fiskejuks ved hjelp av standard økonomisk analyse. Ifølge økonomisk, rasjonell teori vil kriminell virksomhet kunne forekomme i til dels høy grad fordi det ofte er vanskelig å avsløre. Den samme teorien kommer derfor til kort når den skal beskrive de empiriske resultater som viser en mye mindre grad av ulovligheter. Årsakene til at omfanget av juks er begrenset har mye å gjøre med sosiale og kulturelle kontrollmekanismer. I modeller brukt i forskningen om fiskejuks bør derfor teorier om menneskelig samhandling være sentral.
Forfattere
Åge Brabrand Trond Bremnes Lars Gjemlestad Ståle Haaland Henning Pavels Svein Jakob SaltveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med undersøkelsen var å få en oversikt over utbredelse og tetthet av ørret og laks i Rustanbekken, samt en kartlegging av bunndyrsamfunnet på en lokalitet. Undersøkelsen bidrar til å beskriver nåtilstanden og kan brukes til å vurdere eventuelle resipienteffekter som følge av planlagt vegbygging. Det ble funnet laks og ørret på alle stasjoner hvor det er satt ut fisk. I tillegg ble det funnet ørret, som trolig er stasjonær, ovenfor hvor det settes ut fisk. På den nederst stasjonen (sta-sjon 1) var totaltettheten på alle aldersklasser for laks og ørret samlet 115 fisk per 100 m2, noe som er relativt høyt. Tettheten og fordeling av fisk må sees i sammenheng med fiskeutsettingene de siste årene. Resultatene fra bunndyrprøvene på den nederste stasjonen (stasjon 1) indikerer at til-standen er god mht. organisk belastning og at det ikke er problemer med forsuring. Mangfoldet av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT-arter) vurderes som middels. Resultatene fra bunndyrindekse-ne som er brukt må vurderes med varsomhet da det kun er en prøverunde og en stasjon i bekken.
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Den XXII Congress of the International Society for Photogrammetry and Remote Sensing (ISPRS) ble arrangert i Melbourne, Australia, 25. august-1. september i år. Drøye 1900 deltagere fra 74 land hadde funnet veien til Melbourne. Norge stilte sterkt med 8 deltagere og 3 foredrag.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag