Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Troms. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Sammendrag
Jord er et fantastisk materiale og basis for all plantevekst, nedbryting og resirkulering av organisk materiale, rensing av vann, og en rekke andre såkalte økosystemtjenester. I tillegg er jord levested for et enormt mangfold av liv som er grunnlaget for at jord beholder kvaliteten og fruktbarheten sin over tid. I anledning FNs internasjonale dag for jord den 5/12 arrangerer Jordforeningen et frokostmøte kl 8-9 i kafeen på på Vitenparken på Ås/NMBU der forskerne Claire Coutris og Erik Joner samtaler om hva som lever i jord, og hvordan jordorganismene sørger for å opprettholde jordas kvalitet og fruktbarhet. Vi tar deg fra Charles Darwins aller siste verk «The formation of vegetable mould through the action of worms ” fra 1881 til det vi i dag vet om livet i jorda, fra skrukketroll til sopp og bakterier.
Sammendrag
I 2018 var det tørkesommer i Sør-Norge, mens Nord-Norge opplevde en sommer med tilnærmet normale forhold for planteveksten. Vekstsesongen kom i gang seinere enn vanlig på grunn av en kald og sein vår over hele landet. Allerede fra siste halvdel av mai ble det uvanlig varmt og nedbøren uteble i Sør-Norge. Korn- og grasavlingene ble omtrent halvert i forhold til et normalår. Grønnsaker, poteter, frukt og bær ble vannet så mange fikk bra avlinger. Nedbør på seinsommeren og høsten fikk i gang grasveksten på eng og beiter, så det ble berget en del for seint i vekstsesongen.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO Tjøtta, i 2019 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for de(n) 3.9 daa store slåttemarka på Hestasletta i Steigen kommune. Slåtteenga har verdi B. Skjøtselsplanprosessen har bestått av feltbefaring, gjennomgang av de biologiske kvalitetene i lokaliteten samt vurdering av dagens skjøtsel og eventuelt estaureringsbehov. Skjøtselsplanen er utarbeidet i nært samarbeid med grunneier/ og eller bruker og oppdragsgiver.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten er en revidering av skjøtselsplan for slåttemark på Mesøy 2018. Naturbeitemark er nå inkludert i planen og utgjør sammen med slåttemarka en felles plan for lokaliteten. Slåttemark med verdi B som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Naturbeitemark med fin hevd og artsmangfold, utløser verdi A grunnet størrelse. Mesøy har i tillegg en kulturlandskapsverdi i form av et tradisjonelt drevet gårdslandskap med slåttemarker, naturbeitemarker og utmarksbeite Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er kritisk trua ifølge norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (un) med en viss beskyttelse gjennom lov om naturmangfold. NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne fikk i 2018 i oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag og grunneier/bruker Bjørn Grenne å utforme skjøtselsplanen for slåttemark for Brubakken i Levanger kommune. Det ble utført befaring i 2018. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for slåttemark for Brubakken. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med grunneier og bruker Bjørn Grenne.
Sammendrag
Utfordringene med tett mosedekke i kulturmarksengene er ingen ny problemstilling for norske bønder. Likevel har stadig flere gårdbrukere rapportert om at utfordringene med mose er et økende problem, og da spesielt i artsrike slåttemarker. Problematikken med mose har ofte blitt koblet opp mot manglende beitedyr og redusert næringstilførsel, men i dette prosjektet finner vi store variasjoner i næringsstatusen til jorda uten at dette kan kobles direkte til utfordringene med mose.....
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2017 var det med totalt 928 bruk, der 182 var frå Vestlandet; 61 i Hordaland, 61 i Sogn og Fjordane og 60 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital gjekk opp, medan det var ein reduksjon på landsbasis. Driftsformene mjølk og frukt hadde ein auke samanlikna med 2016. Dei andre driftsformene gjekk tilbake, spesielt innanfor sauehaldet. Nettoinvesteringane og gjelda på Vestlandet auka frå 2016 til 2017.
Redaktører
Berit KristiansenSammendrag
Kort om undersøkinga Driftsgranskingane skal vise årlege resultat og meir langsiktige utviklingslinjer for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jord-bruk utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekne-skapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2018 har 916 driftseiningar teke del i driftsgranskingane i jordbruket. 123 av driftseiningane har vore med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ei standard omsetning som minst svarer til kr 150 000....
Forfattere
Inga Greipsland Ruben Alexander Pettersen Jonas Reinemo Johanna Skrutvold Roger Roseth Trond Stabell Svein Jakob Saltveit Trond Bremnes Henning PavelsSammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO og samarbeidspartnere Faun og LFI utført forundersøkelser av biologiske kvalitetsparametere (bunndyr, begroingsalger og fisk) og vannkjemi i bekker og vassdrag som vil kunne berøres av anleggsaktivitet ved bygging av ny E18 Retvet – Vinterbro. Undersøkelsene har omfattet følgende bekker og vannforekomster (fra sør mot nord): Tingulstadbekken (TIN), Kråkstadelva (KRÅ), Glennetjern (GLE), Skuterudbekken (SKU), Bølstadbekken (BØL) og Vassflobekken (VAS). TIN og KRÅ har avrenning mot Hobølelva og Vansjø,GLE har avrenning mot Hølenvassdraget, SKU og BØL har avrenning mot Årungen og VAS har avrenning mot Gjersjøen. Glennetjern er et lite tjern som er en del av Hølenvassdraget...