Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Stålnacke Paul Aakerøy Gitte Blicher-Mathiesen Arvo Iital Viesturs Jansons Jari Koskiaho Katarina Kyllmar Ainis Lagzdins Annelene Pengerud Arvydas PovilaitisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Arild Aarrestad Tonje Økland Marianne Evju John Atle KålåsRedaktører
Erik FramstadSammendrag
Overvåkingen i TOV omfatter viktige biologiske komponenter i vanlige boreale og lavalpine økosystemer. Det er forventet at overvåkingsvariablene vil respondere på ulike naturlige og menneskeskapte endringer. Her gis en kvalitativ vurdering av hovedmønstre i mulige påvirk-ninger. Klimaendringer Flere av overvåkingskomponentene i bjørkeskog og granskog viser endringer som kan knyttes til observerte klimavariasjoner etter ca 1990. Det er generell sammenheng mellom plantearte-nes temperaturfølsomhet og deres fordeling med høyden over havet. Store moser i markvege-tasjonen viser økt mengde i flere granskogsområder og dels bjørkeskogsområder, noe som trolig skyldes lengre vekstsesong pga milde høster, spesielt fra midten av 1990-tallet. Økning-en for store moser i mange av granskogsområdene har ført til fortetting av bunnsjiktet, med reduksjon i mengde og artsmangfold av spesielt levermoser. I flere av granskogsområdene, som Grytdalen, Otterstadstølen og Gutulia, er det totale artsmangfoldet i markvegetasjonen betydelig redusert i løpet av overvåkingsperioden. I enkelte nordlige bjørkeskogsområder (Åmotsdalen, Gutulia, Børgefjell) har lokalklimaet vært mer variabelt, og markvegetasjonen her har de siste årene vist tendens mot noe tørrere vekstforhold. På undersøkte trær i flere av overvåkingsområdene har mer varmekjære lavarter som vanlig kvistlav gått fram, mens kulde-tolerante arter som snømållav har gått tilbake og ev. vist høyere skadefrekvens. Tidspunktet for egglegging hos fluesnappere viser nær sammenheng med vårens utvikling (målt ved mid-deltemperaturen i mai). Mildere klima og lengre produksjonssesong bør gi økning i fuglebe-standene i fjellet. En bestandsindeks for fugler i de fem overvåkingsområdene i fjellet (Møs-vatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) viser ikke signifikant endring for arter knyttet til skog i perioden 1990-2013, mens arter knyttet til åpne naturtyper har hatt signifikant nedgang. De siste årene har det vært episoder med ugunstige værforhold i hekketida eller sein og kald vår, noe som kan ha hatt negative konsekvenser for hekkestart og klekkesuksess, med mulig effekt på bestandsutviklingen for spurvefugl. Langtransporterte forurensinger Ulike effekter av langtransporterte forurensinger, som forsuring fra svovelforbindelser, gjøds-ling (eutrofiering) fra nitrogenforbindelser og akkumulering av miljøgifter, kan påvirke flora og fauna i TOV-områdene. Effektene av slik forurensing kan vise seg ved forskjeller i artssam-mensetning, bestandsvariasjoner eller reproduksjonssuksess mellom de sørligste områdene med mest forurensing og områder lenger nord med lavere belastning. De tydeligste effektene av endringer i forurensingsnivåer er knyttet til epifytter på faste prøvetrær i overvåkingsområ-dene, der særlig de sørlige og mest forurensete områdene viser en nedgang i skader på lav, samt framvekst av lav generelt og spesielt for forurensingsfølsomme arter som brunskjegg. Dette tyder på at reduksjon i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en positiv effekt på lavfloraen. Mengden av alger på trærne i det sørligste området Lund har økt kraftig i over-våkingsperioden, noe som dels kan skyldes et mildere og fuktigere klima, men ganske sikkert også økt tilførsel av nitrogen. Sterk økning av graset blåtopp og observasjoner av alger i mark-vegetasjonen i Lund settes også i sammenheng med høy nitrogenavsetning. Algedekning på trær og bakkevegetasjonen er også observert i enkelte granskogsområder, spesielt tydelig i det sørligste området Paulen. Terrestrisk miljø, overvåking, klimavariasjon, forurensinger, naturlig dynamikk, markvegetasjon, epifytter, smågnagere, fugl, reproduksjon, bestandsvariasjoner, artssammensetning
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter MarumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alexander Kopatz Paul Eric Aspholm Anja Rudolph Hans Geir Eiken Julia Schregel Siv Aarnes Camilla Tobiassen Snorre HagenSammendrag
Genetic methods based on sampling of feces and hairs to study brown bears have become the method of choice for many wildlife researchers and managers. Feces and hairs are the most common sample material for DNA identification of individual bears. While the collection of feces and hairs in the field is carried out in an opportunistic manner, hair-trapping can be applied systematically at specific locations. We have here tested a novel systematic method based on hair sampling on power poles. The method relies on the specific behavior of bears to mark, scratch, bite and scrub on power poles, and by this also leave some hairs behind. During late summer and autumn we have investigated 215 power poles in the Pasvik Valley and sampled 181 hair samples in 2013 and 57 in 2014. A total of 17.3% of the samples collected in 2013 and 12.3% in 2014 were positive on brown bear DNA. Our success rates are comparable to other studies, however, DNA quality/content in the hair samples was generally low. Based on other studies, the method could be improved by sampling during spring and early summer and to use shorter frequencies of 2 to 4 weeks between each sampling. Based on our results and previous studies, we can conclude that this sampling technique should be improved by the development of a more accurate and frequent sampling protocol. Hair sampling from power poles may then lead to improved potential to collect valuable samples and information, which would be more difficult to collect otherwise.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Arne Tronsmo Klaus Paaske Lars Wiik Trond Olav Pettersen Anne Steensohn Ove Hetland Anne Mette Dahl Jensen Per Göran AndersonSammendrag
This report presents results from a project testing Turf G+/WPG (fungal products containing Gliocladium catenulatum) and Turf S+/WPS (bacterial products containing Streptomyces spp.), both from Interagro BIOS AB, and Vacciplant (seaweed product containing laminarine) from Nordisk Alkali AB, for the control of Microdochium nivale and other diseases on golf greens. Five field trials were carried out in Denmark, Sweden and Norway from October 2011 to September 2014, and Turf G+/WPG and Turf S+ were tested also in vitro. None of the test-products gave any consistent disease control in the field trials. A significant reduction in Microdochium nivale from 3 % of plot area on untreated plots to 2 % on treated plots was seen in one trial, but this was considered to be of little practical relevance. In all other trials with more severe attacks of Microdochium nivale, only the fungicide control treatment showed a significant reduction in disease compared with the untreated control. On average for all field trials over three years, the higher rate of Vacciplant, the combination of Turf G+/WPG and Turf S+/WPS, and the fungicide treatment gave, in turn, 22, 24 and 87 % less microdochium patch in the fall, but among these, only the effect of fungicide was significant. The effects of the biological products on pink or gray (Typhula incarnata) snow mold after snow melt were even smaller. In the in vitro trials, Turf S+ provided good control of Microdochium nivale at 6 and 16 ̊C, but Turf G+/WPG was effective only at the higher temperature. However, since these results could not be repeated under field conditions, we have to conclude that none of the test products represent any real alternative to fungicides for control of M. nivale or other diseases on Scandinavian golf courses.
Sammendrag
Reliable methods are required to predict changes in soil carbon stocks. Process-based models often require many parameters which are largely unconstrained by observations. This induces uncertainties which are best met by using repeated measurements from the same sites. Here, we compare two carbon models, Yasso07 and Romul, in their ability to reproduce a set of field observations in Norway. The models are different in the level of process representation, structure, initialization requirements and calibration- and parameterization strategy. Field sites represent contrasting tree species, mixture and soil types. The number of repetitions of C measurements varies from 2 to 6 over a period of up to 35 years, and for some of the sites, which are part of long-term monitoring programs, plenty of auxiliary information is available. These reduce the danger of overparametrization and provide a stringent testbed for the two models. Focus is on the model intercomparison, using identical site descriptions to the extent possible, but another important aspect is the upscaling of model results to the regional or national scale, utilizing the Norwegian forest inventory system. We suggest that a proper uncertainty assessment of soil C stocks and changes has to include at least two (and preferably more) parametrized models.
Forfattere
Holger Lange Lise Dalsgaard Signe Kynding Borgen Silje Skår O. Janne Kjønaas Kjell AndreassenSammendrag
Reliable methods are required to predict changes in soil carbon stocks. Process-based models often require many parameters which are largely unconstrained by observations. This induces uncertainties which are best met by using repeated measurements from the same sites. Here, we compare two carbon models, Yasso07 and Romul, in their ability to reproduce a set of field observations in Norway. The models are different in the level of process representation, structure, initialization requirements and calibration- and parameterization strategy. Field sites represent contrasting tree species, mixture and soil types. The number of repetitions of C measurements varies from 2 to 6 over a period of up to 35 years, and for some of the sites, which are part of long-term monitoring programs, plenty of auxiliary information is available. These reduce the danger of overparametrization and provide a stringent testbed for the two models. Focus is on the model intercomparison, using identical site descriptions to the extent possible, but another important aspect is the upscaling of model results to the regional or national scale, utilizing the Norwegian forest inventory system. We suggest that a proper uncertainty assessment of soil C stocks and changes has to include at least two (and preferably more) parametrized models.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag