Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Bruce Talbot Kjell SuadicaniSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bruce Talbot Kjell SuadicaniSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wim M. L. Wesemael Geraldine Anthoine Griffin Dennis Ricardo Holgado Fabrice OllivierSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Marko Kangas Bjørn Mejdell Larsen Pirkko-Liisa Luhta Eero Moilanen Patrik Olofsson Jouni Salonen Aune Veersalu Jouni Taskinen Santtu VäliläRedaktører
Panu OulasvirtSammendrag
Elvemuslingen (Margaritifera margaritifera) er en utryddingstruet art og er beskyttet av habitatdirektivet tillegg II og V, samt av naturvernloven. Dette er en indikatorart. En art som forteller oss om forholdene i elvens økosystem. Det er også paraplyart som gir et gunstig og rent habitat for en rekke andre arter, blant annet laks og ørret. Disse fiskeartene fungerer som verter for larvene, som kalles glochidier. Antall elvemuslinger i Fennoskandia er undersøkt i to tidligere EU-finansierte Interreg-prosjekter på 2000-tallet. Dette finsk-norsk-svenske prosjektet ble til et utvidet og dypere samarbeidsnettverk for eksperter opprettet i tidligere prosjekter, ved å utvide arbeidet til ikke bare kartlegging, men til konkrete tiltak for å beskytte bestanden. Dette ble gjennomført ved å utarbeide oppdatert informasjon om statusen og den genetiske strukturen til elvemuslingen, og ved å kartlegge årsakene til reduksjonen av bestanden, samt måter og metoder for å opprettholde og gjenopplive sterile populasjoner, og på den andre hånd utvikle kostnadseffektive metoder for å finne tidligere ukjente bestander av elvemuslinger. Prosjektet skulle formidle informasjon om hvordan det må tas hensyn til elvemuslingen ved f.eks. skogsdrift eller andre aktiviteter som påvirker miljøet i elvene. Feltarbeidet foregikk i til sammen 187 ulike elver i 15 større vassdrag. I løpet av prosjektet ble det oppdaget 12 nye bestander av elvemusling. I tillegg viste det seg at elvemusling-glochidier kan oppdages med det blotte øye hos yngre ørret i forbindelse med fisking med elektriske pulser. Denne metoden var et nytt søkeverktøy i disse elvene. Det ble utarbeidet ny informasjon om bestandenes tilstand fra 30 elver, 21 i Finland, 4 i Sverige og 5 i Norge. Dessverre viste det seg at tilstanden til bestandene var verre enn fryktet: Reproduksjonen til muslingene ble vurdert som bærekraftig hos bare 1–3 bestander på lang sikt. Den genetiske strukturen til bestandene ble undersøkt i 21 elver. Basert på resultatet ble bestandene klassifisert i henhold til levedyktighet og beskyttelsesstatus, og et forslag som omhandlet elver som bør inkluderes i overvåkingsprogrammet for elver med elvemusling i Finland ble lagt fram. Testing av vertsfisk avslørte et skille mellom elvemuslingsbestander som var avhengige av laks og ørret i frittløpende lakseelver og de i ørretbekker. Forplantningstester viste at det er mulig å dyrke elvemusling-glochidier i laboratorier, og samarbeid med et fiskeoppdrettsanlegg viste at det er mulig å overføre glochidier til et stort antall vertsfisk for potensielle transplantasjonsformål. I tillegg til denne rapporten, utarbeidet prosjektet et hefte om vern av vassdrag som er voksesteder for elvemuslingen. Dette heftet er spesielt beregnet på skogbruksarbeidere, men er et nyttig verktøy for myndigheter med ansvar for å beskytte elvemuslingen, Nature Inventory Officers og fotturister. elvemusling, Margaritifera margaritifera, glochidier, elvemiljø, status til vassdrag, laks, ørret, vertsfisk, genetisk mangfold, forskningsfiske med strøm, skogbruk, fangstområder, vassdrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon Anders Stavang Sabine Freitag Alexandre Foito Susan Verrall Ola M. Heide Derek Stewart Anita SønstebySammendrag
In order to identify the optimal harvest time and monitor changes in raspberry (Rubus idaeus L. cv. Glen Ample) fruit quality during ripening and storage, quality was assessed and compared by physical, chemical and sensory fruit quality criteria. Visual classification of fruit colour according to the Natural Colour System (NCS) chart and by physical measurement of fruit adherence to the receptacle or fruit compression resistance yielded parallel and highly significant results. The light red colour stage corresponding to NCS S code 3060-Y90R was identified as the optimal harvest stage for commercial fresh marketing of the ‘Glen Ample’ cultivar. Fruit harvested at this stage developed the same chemical and sensory qualities as in situ matured fruits and maintained high sensory quality after 8 days of storage in the dark at 2–3 °C. As the fruits mature, the concentration of titratable acids decreases, whereas the concentrations of anthocyanins and the sugar:acid ratio increase in parallel with colour development. While correlation analysis revealed a correlation between sensory traits like sweetness and acidity with sucrose and the sugar:acid ratio, respectively, the overall fruit tastefulness was not strongly correlated with any specific phytochemical component, thus illustrating the complex nature of this sensory trait. Due to its ease of performance, picking raspberry fruits related to a standardised colour chart is recommended for picking raspberry fruits with optimal quality.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Låg Hubert Dirven Jan Ludvig Lyche Asbjørn Magne Nilsen Katrine Borgå Ole Martin Eklo Merete Grung Line Emilie Sverdrup Torsten KällqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag