Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Trond Histøl Olav Hjeljord Hilde Karine WamSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Histøl Unni Støbet Lande Hilde Karine WamSammendrag
Sammendrag: Denne rapporten sammenstiller to elgbeitetakster utført i Gjøvik i hhv. 2007 og 2012. I perioden har det vært noe mer hogst, og dermed en økning i lauvtilgang og en reduksjon av tilgang til høge urter. Ut fra stående hogstklassefordeling forventer vi at beitearealet vil være rimelig stabilt de neste 10 år. Rogn er fremdeles det viktigste innslaget i dietten til stedstro elg både sommer og vinter. Rogn tåler beiting dårlig og Gjøvikbeitene er derfor ekstra sårbare. Beitepresset på rogn ble i 2007 vurdert som høyt (70% av trærne og 67% av skudd beita). Beitepresset på rogn er redusert i perioden (ned til 49% av skudd beita), men det skyldes hovedsakelig at elgen har fått flere rogn å beite på, ikke at det er færre elg i skogen. Det har samtidig vært en svak økning i beiting på bjørk. Den intensiverte avskytningen som er i gang er fornuftig gitt det høye beitepresset, og den følger forskernes anbefaling om forebyggende forvaltning av elgstammene (unngå nedgang i kondisjon). Hvor langt ned elgstammen skal tas bør vurderes fortløpende bl.a. ut i fra endring i andel beita årsskudd (først og fremst på rogn). Vi anbefaler at årets beitetakst følges opp av en ny takst om 5 år.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Britt I.F. HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Hovedmålet for prosjektet var å bestemme om det var forskjeller i innhold av metaller og organiske forurensninger i den organiske avfallsfraksjonen fra sentralsortert og kildesortert avfall. Det ble tatt ut grønne poser med kildesortert matavfall fra Oslo, kildesortert avfall fra Hadeland og Ringerike Avfallsselskap (HRA) og sentralsortert avfall fra Bjørnhyttan avfallsanlegg, Ludvika kommune, i Sverige. Kort kontakttid og liten kontaktflate mellom organisk avfall og fremmedlegemer gjør det mulig å redusere innholdet av tungmetaller og organiske forurensninger i det organiske avfallet. Kildesortering av husholdningsavfall er med på å redusere kontakttiden og er således et første viktig steg for å sikre høy kvalitet på organisk avfall som råstoff til biogass- og komposteringsprosesser. Fjerning av fremmedlegemer før oppmaling av innsamlet avfall vil redusere innholdet av tungmetaller og organiske forurensninger i organisk avfall. En nærmere vurdering av de høye nivåene av ftalater i det organiske avfallet fra HRA og Ludvika og hvilken betydning dette har for utnyttelse av sluttproduktet etter behandlingsprosessen, bør gjennomføres
Forfattere
Oddvar H. Ottesen Jim Treasurer Richard FitzGerald Julie Maguire Celine ReboursSammendrag
The use of wrasse to clean salmon of sea lice during production in sea cages is growing as an alternative to therapeutic treatments. Since wild wrasse populations are limited, the transnational EcoFish Project is working to develop hatchery production methods and improved farming practices with wrasse. The Eco-Fish partners have established breeding stocks, and although still variable, egg fertilization and hatching rates have improved. It takes about two years for wrasse to reach stocking size.
Forfattere
Jack D´Arcy Eugenia Dunaevskaya Jim W. Treasurer Oddvar Ottesen Julie Maguire Nona Zhuravleva Åsbjørn Karlsen Céline Rebours Richard D. FitzGeraldSammendrag
Eight primary embryonic developmental stages were assigned to eggs of ballan wrasse Labrus bergylta using key morphological features following standardized nomenclature: Ia, Ib, II, III, IV, V, VI and VI+, reared from single family clutches under comparable environmental conditions in Ireland and Norway. Development in L. bergylta is typical of demersal marine finfish species with a short egg stage. Hatching occurred c. 123 h post-fertilization (hpf) equivalent to 62・5 degree days at 12・2 } 1・10◦ C (mean } s.d.), after which the larvae swam intermittently near the surface of the water column.
Forfattere
Celine Rebours Marte MelandSammendrag
The Netalgae project was established to support the European seaweed industry through the creation of an industry network to encourage co-operation amongst the seaweed industries and stakeholders across the project area. The project had a secondary aim, specifically to create best practise guidelines for the regulation administration and management of seaweed resources and related activities across the project area. This document provides an overview of the Norwegian seaweed industry, its history, evolution and current status, the document outlines the scale, scope, value and the key raw materials used by the industry. The document also describes the regulatory and management systems in Norway. The Norwegian seaweed industry is almost completely reliant on natural beds of Ascophyllum nodosum and Laminaria hyperborea. L. hyperborea accounts for about 90% of the national harvest. Mecanical harvesting provides almost all of Norways national seaweed output. Manual harvesting of other species such as Ulva spp is carried out at very low levels, mainly for the provision of high quality raw material to restaurant or grocery stores. Seaweed aquaculture is under development but generates very little biomass. The Alginate Industry is by far the most important sector, consuming the vast majority of the seaweed processed in Norway (domestic and imports). The rest is used directly as food, fodder, biostimulants, cosmetics, aquaculture and in health sectors. In Norway, regulations for harvesting seaweed apply to seabed algae such as Laminaria hyperborea. Harvest of foreshore algae such as Ascophyllum nodosum is not regulated, but is regulated by private owner rights because the species grow in the tidal zone. Environmental protection laws and other regulations can restrict areas for harvesting. Regulations of aquaculture of seaweed are under development.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Brückner Kerstin Mammitzsch Günther Jost Juliane Wendt Matthias Labrenz Klaus JürgensSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag