Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Som en del av «Fugleturismeprosjektet for Midt- og Øst-Finnmark» søkte man i 2010 et samarbeid med Pasvik zapovednik (PAZ) om å bygge en kunstig hekkeplattform på russisk side av Pasvikelva, på Tyskerbrua som ble sprengt av tyskerne når de trakk seg ut av Litsafronter i 1944. PAZ takket nei til samarbeidet og Bioforsk Svanhovd (Nå NIBIO Svanhovd) søkte i 2013 Fylkesmannen i Finnmark om midler til tiltaket som ble innvilget i 2016 og bygget samme år.
Redaktører
Camilla BaumannSammendrag
Fusjonen mellom NILF, Skog og landskap og Bioforsk i 2015 la grunnlaget for et av de største og faglig mest mangslungne FoU-instituttene i Norge. NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi – utvikler kunnskap om det som er den norske bioøkonomien. NIBIO vektlegger spesielt bærekraft, verdiskaping og primærnæringenes kunnskapsbehov. Miljø, ressursgrunnlag og klima er samtidig kjerneområder i vår faglige virksomhet. Dette gir oss en unik kombinasjon av kompetanse, der vi kan integrere produksjonsfaglige spørsmål med miljøfaglige utfordringer, der også økonomiske og samfunnsfaglige dimensjoner inngår. Grunnleggende kunnskap om biologi og biologiske prosesser koblet mot avansert teknologi, gir oss muligheter for ny forståelse, nye løsninger og økt verdiskaping. I NIBIO er vi opptatt av at vår kunnskap skal være til nytte for næringsliv, forvaltning, beslutningstakere, og for andre forskningsmiljøer. I Grønn kunnskap presenterer vi noen av prosjektene vi har arbeidet med i NIBIOs første år. Eksempler som viser bredden og potensialet til NIBIO- rett og slett – SMAKEBITER.
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
I 2016 utgis «Utsyn over norsk landbruk» for 21. gang, og for andre gang av NIBIO. Fram til 2015 ble «Utsyn over norsk landbruk» gitt ut av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF). Etter fusjonen mellom Bioforsk, NILF og Norsk institutt for skog og landskap 1. juli 2015, er det Norsk institutt for bio-økonomi (NIBIO) som utgir Utsyn. Formålet med publikasjonen er å samle en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Bud-sjettnemnda for jordbruket og NIBIO. Felles for mye av informasjonen som er samlet i «Utsyn over norsk landbruk», er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med land-bruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» retter seg mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk. Publikasjonen er utarbeidet ved felles innsats fra en rekke av NIBIOs medarbeidere. Marius Berger, Erik Bøe, Agnar Hegrenes, Oddmund Hjukse, Signe Kårstad, Lars Johan Rustad, Mads Svennerud og Eva Øvren har alle bidratt i arbeidet med årets Utsyn. Heidi Knutsen har vært prosjektleder og redaktør. Siri Fauske har stått for klargjøring av manuskriptet for publisering. Arbeidet med rapporten ble avsluttet i november 2016.
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Eit prosjekt finansiert av Norsk genressurssenter har sidan 2003 hatt som mål å utvikle nye lokalsortar (landsortar, gardsstammer) i tre av våre viktigaste engvekster. Desse vekstene er grasartane timotei (Phleum pratense) og engsvingel (Festuca pratensis), og belgveksten raudkløver (Trifolium pratense). Metoden for å få til dette er enkel: Først blir dei tre artane sådd ut i blanding, deretter blir enga hausta til fôr dei neste to åra og til slutt lar ein enga stå til frø det tredje engåret. Frøet som så blir hausta blir brukt til å anlegge nytt felt på samme staden. Kvar engsyklus tek fire år, og tanken er at etter gjentatte syklusar vil artane tilpasse seg klima og driftsmåte på staden, og bli til nye lokalsortar. Denne metoden liknar på måten me fekk tilpassa norske sortar den tida engdyrking starta opp i Norge sist på 18oo-talet. Det vart brukt importert frø av sortar som ikkje var tilpassa norsk klima og engene overvintra dårleg. Ved å produsere frø på garden på overlevande planter fekk ein etter kvart sortar tilpassa norske forhold. Prosjektet starta med å krysse saman breie populasjonar av dei tre artane (2003-2006). Desse var basert på innsamlingar lagra hos Nordgen, men også av moderne handelssortar. I 2007 starta den første engsyklusen med 7 engfelt. Desse felta var 600 m2 og plassert på Bioforskstasjonar og hos Norsk landbruksrådgjeving. I 2011 starta andre engsyklus. Totalt 15 felt vart sådd i hovedsak på vidaregåande skular med naturbrukslinje. Felta er i denne runda berre 100 m2, noko som skal gjere det overkommeleg med manuell frøhausting. Frø har vorte hausta på desse felta i 2014 og 2015, men det er att nokre felt det ikkje er hausta frø på enno.
2015
Forfattere
Liv ØstremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag