Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Trodde du at sauebønder slipper dyra sine ut på sommerbeite og bare krysser fingrene for at flest mulig kommer tilbake om høsten? Det høres jo helt uansvarlig ut! Og det ville det også vært. Om det var sant.
Sammendrag
Forskere har flere forslag til tiltak mot rovdyrangrep. Blant annet kan vokterhunder, strømgjerder og å slippe lammene senere på beite, ha god effekt.
Sammendrag
Bør vi innføre flerårige jordbruksavtaler for å skape mer stabilitet i norsk landbruk? Bør vi sette strengere krav til dyrevelferd og miljø før det gis fra ulike tilskuddsordninger? Sjur Spildo Prestegard i NIBIO har sammenlignet landbrukspolitikken i Norge og Sveits.
Sammendrag
Reinflokken løper rundt og rundt i det lille reingjerdet. I midten står reindriftsutøverne og velger ut dyr som skal merkes eller slaktes. Når dyret er valgt gjelder det å være kjapp, sterk og effektiv. Det går fort, er fysisk krevende, og én ting er sikkert: dette har de gjort før. Men hvordan tåler kroppen den fysiske påkjenningen?
Sammendrag
Det nærmer seg jul. Snøen laver ned og dyra som beitet seg gjennom utmarka i sommer, har nå kommet inn i små og store fjøs rundt om i landet. Noen har endt sine dager på en juletallerken, mens andre gomler på vinterfôret som bonden har gjort klart. På kalde vinterdager er det godt å være sau og ku inne i fjøset.
Sammendrag
I gamle dager var det ikke vanlig å ha fersk melk til jul. Melk var sesongvare, og jula kom utenfor sesongen. Likevel var det viktig å sette ut melkegrøt til fjøsnissen på julaften.
Forfattere
Julia Cooper Eleanor Y. Reed Stefan Hörtenhuber Thomas Lindenthal Anne-Kristin Løes Paul Mäder Jakob Magid Astrid Oberson Hartmut Kolbe Kurt MöllerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marian Pavelka Manuel Acosta Ralf Kiese Núria Altimir Christian Brümmer Patrick Crill Eva Darenova Roland Fuß Bert Gielen Alexander Graf Leif Klemedtsson Annalea Lohila Bernhard Longdoz Anders Lindroth Mats Nilsson Sara Maraňón Jiménez Lutz Merbold Leonardo Montagnani Matthias Peichl Mari Pihlatie Jukka Pumpanen Penelope Serrano Ortiz Hanna Marika Silvennoinen Ute Skiba Patrik Vestin Per Weslien Dalibor Janous Werner KutschSammendrag
Chamber measurements of trace gas fluxes between the land surface and the atmosphere have been conducted for almost a century. Different chamber techniques, including static and dynamic, have been used with varying degrees of success in estimating greenhouse gases (CO2, CH4, N2O) fluxes. However, all of these have certain disadvantages which have either prevented them from providing an adequate estimate of greenhouse gas exchange or restricted them to be used under limited conditions. Generally, chamber methods are relatively low in cost and simple to operate. In combination with the appropriate sample allocations, chamber methods are adaptable for a wide variety of studies from local to global spatial scales, and they are particularly well suited for in situ and laboratory-based studies. Consequently, chamber measurements will play an important role in the portfolio of the Pan-European long-term research infrastructure Integrated Carbon Observation System. The respective working group of the Integrated Carbon Observation System Ecosystem Monitoring Station Assembly has decided to ascertain standards and quality checks for automated and manual chamber systems instead of defining one or several standard systems provided by commercial manufacturers in order to define minimum requirements for chamber measurements. The defined requirements and recommendations related to chamber measurements are described here.
Forfattere
Daniela Franz Manuel Acosta Nuria Altimir Nicola Arriga Dominique Arrouays Marc Aubinet Mika Aurela Edward Ayres Ana López-Ballesteros Mireille Barbaste Daniel Berveiller Sébastien Biraud Hakima Boukir Timothy Brown Christian Brümmer Nina Buchmann George Burba Arnaud Carrara Allessandro Cescatti Eric Ceschia Robert Clement Edoardo Cremonese Patrick Crill Eva Darenova Sigrid Dengel Petra D'Odorico Gianluca Filippa Stefan Fleck Gerardo Fratini Roland Fuß Bert Gielen Sébastien Gogo John Grace Alexander Graf Achim Grelle Patrick Gross Thomas Grünwald Sami Haapanala Markus Hehn Bernard Heinesch Jouni Heiskanen Mathias Herbst Christine Herschlein Lukas Hörtnagl Koen Hufkens Andreas Ibrom Claudy Jolivet Lilian Joly Michael Jones Ralf Kiese Leif Klemedtsson Natascha Kljun Katja Klumpp Pasi Kolari Olaf Kolle Andrew Kowalski Werner Kutsch Tuomas Laurila Anne de Ligne Sune Linder Anders Lindroth Annalea Lohila Bernhard Longdoz Ivan Mammarella Tanguy Manise Sara Maraňón Jiménez Giorgio Matteucci Matthias Mauder Philip Meier Lutz Merbold Simone Mereu Stefan Metzger Mirco Migliavacca Meelis Mölder Leonardo Montagnani Christine Moureaux David Nelson Eiko Nemitz Giacomo Nicolini Mats B. Nilsson Maarten op de Beeck Bruce Osborne Mikaell Ottosson Löfvenius Marian Pavelka Matthias Peichl Olli Peltola Mari Pihlatie Andrea Pitacco Radek Pokorny Jukka Pumpanen Céline Ratié Corinna Rebmann Marilyn Roland Simone Sabbatini Nicolas P.A. Saby Matthew Saunders Hans Peter Schmid Marion Schrumpf Pavel Sedlák Penelope Serrano Ortiz Lukas Siebicke Ladislav Šigut Hanna Marika Silvennoinen Guillaume Simioni Ute Skiba Oliver Sonnentag Kamel Soudani Patrice Soulé Rainer Steinbrecher Tiphaine Tallec Anne Thimonier Eeva-Stiina Tuittila Juha-Pekka Tuovinen Patrik Vestin Gaëlle Vincent Caroline Vincke Domenico Vitale Peter Waldner Per Weslien Lisa Wingate Georg Wohlfahrt Mark Zahniser Timo VesalaSammendrag
Research infrastructures play a key role in launching a new generation of integrated long-term, geographically distributed observation programmes designed to monitor climate change, better understand its impacts on global ecosystems, and evaluate possible mitigation and adaptation strategies. The pan-European Integrated Carbon Observation System combines carbon and greenhouse gas (GHG; CO2, CH4, N2O, H2O) observations within the atmosphere, terrestrial ecosystems and oceans. High-precision measurements are obtained using standardised methodologies, are centrally processed and openly available in a traceable and verifiable fashion in combination with detailed metadata. The Integrated Carbon Observation System ecosystem station network aims to sample climate and land-cover variability across Europe. In addition to GHG flux measurements, a large set of complementary data (including management practices, vegetation and soil characteristics) is collected to support the interpretation, spatial upscaling and modelling of observed ecosystem carbon and GHG dynamics. The applied sampling design was developed and formulated in protocols by the scientific community, representing a trade-off between an ideal dataset and practical feasibility. The use of open-access, high-quality and multi-level data products by different user communities is crucial for the Integrated Carbon Observation System in order to achieve its scientific potential and societal value.
Forfattere
Ramón Fernando Colmenares-Quintero Luis-Fernando Latorre-Noguera Juan-Carlos Colmenares-Quintero Janka DibdiakovaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag