Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
J Bligaard Richard Meadow O Nielsen A Percy-SmithSammendrag
The use of felt traps to estimate oviposition by the cabbage root fly, Delia radicum (L.), and turnip root fly, Delia floralis (Fall.), was compared with soil sampling at seven localities between 1992 and 1994 in Denmark and Norway. In all, 281 comparisons were made, based on 6800 samples. In 4.6% of these comparisons no eggs were found by either method. In 16% of the comparisons, 2.0±0.41 (±S.E.) eggs were found per soil sample and no eggs were found in felt traps, whereas in 0.7% of the comparisons 0.10±0.03 eggs were found per felt trap and no eggs in soil samples. When eggs were found using both methods, the ratio between soil sampling and felt traps varied from 13.1±3.2 when the egg laying rate was very low to 1.8±0.2 at high egg laying rates. Regression analysis showed significant correlation between felt trap catches and soil sampling (P
Forfattere
Ricardo Holgado Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Flere arter cystenematoder (rundormer) i slekten Heterodera angriper korn. Den vanligste og kanskje viktigste arten er havrecystenematoden H. avenae (CCN) som har vært kjent i Norge siden 1925. Korndyrkingen i Norge domineres av bygg fulgt av havre og hvete. Hvetearealet har i perioden 1985-1995 økt med 70%. Feltskader av CCN vises som flekker med ujevn vekst, hvilket er særlig tydelig i havre. I tillegg til korn er flere arter av gras også vertsplanter til CCN. Det presenterte arbeidet gir en bakgrunn for problematikken omkring cystenematoder i korn, og rapporterer om utbredelsen av slekten Heterodera i kornfelt i Norge. Resultatene bygger på 218 prøver analysert i perioden 1995-1998. Nematoder i slekten Heterodera er registrert fra Rogaland til en posisjon 65,5oN i Nordland. Havre og hvete viser de høgste forekomstene. Det er notert et økt skadeomfang de senere årene. Tidligere studier har vist at CCN patotype Ha 51 har dominert i Norge. Et økt skadeomfang kan skyldes at resistensen mot Ha 51 ikke er vedlikeholdt i nyere sorter, og at det er en forskyving av patotype-spektret innen CCN. Et økt hveteareal og dyrking av mottakelig korn før havre eller hvete kan også være medvirkende årsaker. Kunnskapen om dagens art- og patotype-spekter blant korncystenematodene i Norge må økes. Det er viktig å kartlegge forekomst av resistens mot cystenematoder i dagens kornsorter, og utvikle strategier for en effektiv bekjempelse.
Sammendrag
Velkommen til Planteforsk litteraturdatabase/ Welcome to Planteforsk Literature Database Tittel/Title: Genetic variability of Phytophthora infestans in Norway and Finland as revealed by mating type and fingerprint probe RG57 Publikasjon: Publication: Mycological Research Volum (Nr): Volume (No.): 103(12) Side: Page: 1609-1615 Utgitt: Published: 1999 Forfatter(e): Author(s): Brurberg, M.B., A. Hannukkala & A. Hermansen Enhet: Research station: Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Keywords: Plantevern, Phytophthora infestans, tørråte, krysningstype, DNA fingerprinting Sammendrag: Abstract: Mating type and RG57 fingerprints were determined for 141 isolates of Phytophthora infestans collected from 63 different fields in all important potato growing areas in Norway and Finland. Seventy-six multilocus genotypes were identified, of which 53 were detected only once. Norwegian and Finnish isolates were similar in terms of genotypic diversity and the genetic distances between the genotypes. The large number of genotypes and the high genetic distances between the genotypes indicate that sexual reproduction is contributing significantly to the genetic variation of P. infestans in Norway and Finland. ISBN: - ISSN: - Pris: Price: - Bestilling: Ordering: - Merknad: Notes: vit44 eng61 pl1 pv21
Forfattere
Ketil Haarstad Gro Hege LudvigsenSammendrag
På jordbruksarealer i nedbørfeltet til Heiabekken, Østfold og Vasshaglona Aust-Agder er overflatenært grunnvann undersøkt for plantevernmidler. I Østfold, Vestfold og Akershus er 19 drikkevannsbrønner i jordbruksområder er undersøkt. Data om bruken av plantevernmidler i nærområdet til brønnene er samlet inn. Det ble i 1998 påvist til sammen syv ulike plantevernmidler i overflatenært grunnvann på jordbruksarealer: bentazon, metalaksyl, metribuzin, metamitron, MCPA, propaklor og dikloroprop. Høyeste konsentrasjon av ett enkeltstoff var 3.0 ?g/L metribuzin i prøve tatt 20 juli. Høyeste sumkonsentrasjon av plantevernmidler var 4,71 ?g/L. Det ble i 1998 og 1997 påvist i alt ti ulike plantevernmidler i konsentrasjoner fra 0.01 1.0 ?g/L i gårdsbrønner i jordbruksområder. Av 77 vannprøver inneholdt 37 prøver positive funn. Av 19 gårdsbrønner inneholdt 10 brønner plantevernmidler. I alt 14 prøver hadde konsentrasjon over anbefalt grense for drikkevann til vannverk (0.1 ?g/L for enkeltstoffer). Det ser ikke ut til å være noen entydig sammenheng mellom brønndyp og forekomst av plantevernmidler. Resultatene viser at for drikkevannsbrønner i jordbruksområder er det en risiko for å finne rester av plantevernmidler.
Forfattere
V Alm C Busso O.A RognliSammendrag
Meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) is like most forage grasses an outbreeding plant species. Outbreeders are commonly characterised by having selv-incompatibility and severe inbreeding depression, which make the production of inbred lines and DH-lines difficult. Linkage anlysis is more complicated in outbreeders than in inbreeders. Markers may vary in the number of segregating alleles, one or both parents may be heterozygous, markers may be dominant or co-dominant, and usually the linkage phases of marker pairs are unknown (Maliepaard et al. 1997). One way to circumvent these complications is to carry out linkage analysis for each parent separately (Grattepagglia and Sederoff 1994). We have developed RFLP-and AFLP-markers in meadow fescue, and used a full-sib family consisting of approx. 140 progenies from a cross between a genotype from the Norwegian genotype "HF Løken" and a genotype from the Yoguslavian cultivar "B14" to construct preliminary linkage maps for meadow fescue. This paper will illsutrate problems and advantages using full-sib families for construction of molecular linkage maps.
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
The applicability of an expolinear growth equation for describing dry matter yield was investigated in seven field experiments for spring growth of timothy (Phleum pratense L.) and meadow fescue (Festuca pratensis Huds) under two levels of nitrogen application. The equation was expanded by a growth index (GI) correcting for variations in radiation, temperature, and plant available soil moisture and an ageing function describing the decrease in growth rate caused by advance in phenological development. The field sites covered a wide range of climatic conditions and the yield was recorded at five phenological stages from leaf stage to anthesis. The expansion of the equation appeared to be adequate for a combined analysis of the dry matter yield in meadow fescue and timothy. The estimated maximum growth rate during the linear phase (Cm) did not differ significantly between species. Cm increased with higher nitrogen application. It was concluded that Cm of the expanded model represented a potential rate, whereas the relative growth rate of the exponential phase (Rm) could not be considered as a potential rate. It varied more among locations and years, e.g. it was strongly affected by length of the period from growth onset to the start of the linear phase.
Forfattere
A.S Høstmælingen Tore SveistrupSammendrag
Tele- og snødybde og isdannelse på jordoverflata ble registrert på 76 engskifter spredt over hele Nord-Norge gjennom vintersesongen 1998 - 1999. Overvintringsskader ble registrert på de samme skiftene våren 1999. Det ble registrert lite vinterskader i Nordland og Troms til tross for en vekslende vinter med en del isdannelse. Dette skyldtes først og fremst en relativt tidlig avtining og gunstige værforhold under avtiningen. I begge fylkene var det færre skadde skifter enn året før. Størst var reduksjonen i Troms. Samtidig var skadeomfanget på de skadde skiftene mindre enn året før. Overvintringsskadene var nesten utelukkende forårsaket av is og vann som hadde samlet seg i forsenkninger i flatt terreng. I Finnmark var det mer skader i 1999 enn i foregående år. På halvparten av skiftene ble det registrert skade. Mye av skadene skyldtes sopp, og frost på avblåste partier. Dette ga på mange skifter en uttynning av enga. Noe is- og vannskader forekom i forsenkningere på flate områder.Prognoser om farene for overvintringsskader ble sendt ut i fagpresse og massemedia våren 1999 for å informere praktikere, rådgivere og myndigheter.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Olav Arne BævreSammendrag
The Alstroemeria cultivars Diamond, King Cardinal and Libelle were grown for 18 month under five lighting regimes with and without soil cooling. The aim was to optimize the daily investment of light energy from artificial sources with respect to photoperiod and photosynthetic fluence rates and to elucidate possible links between reactions to photoperiod and root-zone temperature. the more photons that were supplied to the plants per day, the higher was the total production of floweringstems. The total yield from regimes with 13 mol -2 day -1 was higher was higher when the light was spread over 20 and 60 hours compared to 12 hours. In treatments with soil coolong the plants flowerd continously under aall combinationa of photoperiods and photosynthetic fluence rates, and the summer and autumn recession in flower production that occured for non-cooled "Kong Cardinal" and "Diamond" was the same under all lightening regimes. it is concluded that it might be more cots-effective to spread the daily investment of light over 20 than 16 or 12 h when the total energy budget and co2 cost are taken inti consideration.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av engknoppurt. Forsøka viste at engknoppurt har konsentrert blomstring i månedsskiftet juli-august og at frøet derfor kan engangshøstes ved "Sams nedklipping" eller "Direkte skurtresking" en drøy måned seinere. Ved direkte skurtresking må en vente til vanninnholdet i frøet er kommet ned i 25-30%, og en må treske med stor broåpning og redusert slagerhastighet (10-15 m s-1). Forsøka med ulike etableringsmetoder viste at engknoppurt vokser seint i den første tida etter såing eller utplanting. Frøavlsfelt bør derfor etableres om våren/forsommeren, og de mest lønnsomme metodene var "Utplanting på svart plast" og "Direkte såing i kjemisk brakka såbed". Ved begge disse metodene var den totale frøavlinga i etableringsåret pluss de to etterfølgende år ca 70 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi frøavling, frøkvalitet, arbeidsforbruk og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting i frøavlsfelt av gul gåseblom. Ved utplanting i begynnelsen av juni blomstra gul gåseblom bare sporadisk i etableringsåret, men året etter var blomstringa svært intens fra slutten av juni til begynnelsen av august. På grunn av konsentrert frømodning i månedsskiftet august-september var frøavlinga like stor ved "En gangs sams nedklipping" som ved "Flere gangers plukkhøsting", og bare 10% lavere ved "Direkte skurtresking". Spireevnen ved "Direkte skurtresking" var bare 3-5 prosentenheter lavere enn ved de andre metodene. På grunn av betydelig mindre arbeidsforbruk gav "Direkte skurtresking med innleid forsøksskurtresker" det største arbeidsvederlaget pr time. Med høstemetoden "Direkte skurtresking" var den totale frøavlinga av gul gåseblom i de to åra etter etablering ca 100 kg daa-1.