Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Åshild ErgonSammendrag
Kuldeherding induserer resistens mot overvintringssopper i korn og gras. Det ble undersøkt om ekspresjon av patogenese-relaterte (PR-) proteiner er involvert i herdingsindusert resistens mot overvintringssopper. Både Microdochium nivale (Fusarium nivale, snømugg) og den nord-amerikanske "cottony snow mold" induserte expresjon av PR-gener som koder for kitinase, b-1,3-glukanase, PR-1a og peroxidase i høsthvete. En kjenner ikke funksjonen til PR-1a, men de andre proteinene er trolig av betydning i plantenes forsvar mot patogener. Planter som var herda før inokulering og inkubering under kunstig snødekke, hadde en mye raskere eller sterkere ekspresjon av PR-genene enn uherda planter. Herding ser ut til å "sensitere" plantene slik at de reagerer bedre når de blir infisert. I tillegg til å bli indusert av overvintringssopper, ble PR-genene også indusert av abiotiske stressfaktorer når de ble kuldeherda eller inkubert under kunstig snødekke. En høsthvetelinje som er svært resistent mot overvintringssopper (CI14106) hadde generelt en sterkere ekspresjon av PR-1a enn det en mottakelig sort (Norstar) hadde. Både CI14106 og Norstar hadde en mindre evne til å uttrykke PR-gener når de ble inkubert ved -3°C enn når de ble inkubert ved 0°C. Dette kan ha en sammenheng med at høsthvete er mer mottakelig for "cottony snow mold" ved -3°C enn ved 0°C. Et cDNA som representerer et kuldeindusert gen fra høsthvete, lt1.1, ble isolert og sekvensert. Dette genet tilhører en familie av kuldeinduserte gener i korn som koder for små, hydrofobe proteiner som trolig er membran-bundne. Ekspresjon av lt1.1 var ikke påvirket av M. nivale infeksjon, men økte som følge av abiotiske forhold under inkubering. Kunstig smitting med M. nivale i felt ble utprøvd for å se om dette kunne bidra til bedre differensiering mellom genotyper i testing av snømuggresistens. Når forholdene var gunstige for snømugg-utvikling, så kunstig smitting ut til å ha en negativ effekt på differensiering mellom genotyper. Ved mindre gunstige forhold, kan kunstig smitting muligens bidra til en bedre genotypisk differensiering. Blant genotypene som var med i forsøkene hadde V1004, Mø76-29 og Tarso god overvintringsevne, også ved tilstedeværelse av abiotisk stress eller snømugg.
Forfattere
L.M. Mortensen E. BrautSammendrag
Stekningsvekst og blomstring hos snittkrysantemum ble undersøkt med hensyn til effekten av positiv DIF (høyere dag- enn natttemperatur) og en time dagavslutning med glødelampe. En ønsket økt strekningsvekst ville kunne korte ned kulturtida ved at tida med langdag-behandling før kortdagsbehandlingen startet kunne reduseres. Forsøket viste imidlertid at det er lite å oppnå med positiv DIF og glødelampelys i så henseende.
Forfattere
Per GårdenSammendrag
Været i 1998 har vært varmere enn normalt, årsmiddel ble 0.4 °C over normalen. Det var en varm sommer, men vinteren var omtrent som normalt. Når det gjelder nedbøren så har det regnet 123 mm over normalen. Det meste av den økte nedbøren kom i mai og nov/des.Vekstfordelingen var i 1998 ensidig eng for slått. Jordbehandlinge, det har ikke vært noen form for jordbearbeiding i nedbørsfeltet i 1998. Gjødseltildelingen, når det gjelder tildelingen av næringsstoffer til eng så har det vært litt mer bruk av husdyrgjødel en de tidligere årene. Spredningen av husdyrgjødselen har vært ca 50/50 i vekstsesongen og om høsten/vinteren. Ser vi på gjødseltildelingen for hele feltet ble det spredd totalt 3,5 kg/daa mer nitrogen i 1998 en snittet for tidligere år. Den økte bruken av husdyrgjødsel gir seg utslag i den økt spredning av Kalium med 5,4 kg/daa, mens økningen av Fosfor ble på 0,9 kg/daa. Bruken av plantevernmidler, det har ikke vært brukt planteværnmiddler i nedbørsfeltet i 1998 Avrenningen var for 1998/99 bare litt mindre enn for de tidligere årene og det skyldes den tørre sommeren som var i 1998, ellers så var det 4 tilfeller av oppstuving av vann i rennen i løpet av vinteren, disse episodene er det korrigert for. Tap av næringsstoffer var i 98/99 noe mindre enn gjennomsnittet for de tidligere årene og det kan nok skyldes den tørre sommeren da det ikke var tap av næringsstoffer i juli og august. Ellers så var det størst tap av næringssalter i løpet av vinteren og på våren. Det ble tatt ut 20 blandprøver for analyse i 1998/99. Reduksjonen av tørrstoff skyldes i hovedsak at det ikke har vært jordarbeiding i 98/99 og at kanalene som ble etablert i 1993 nå har festet seg godt med plantedekke. Funn av plantevernmidler, det har ikke vært tatt ut prøve for analyse av plantevernmidler, og det har ikke blidt spredd noen form for planevernmidler i feltet.
1998
Forfattere
Jens Kværner Petter Snilsberg Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Tidsskriftspublikasjon – Measuring Trail Erosion with a 35 mm Camera
William S. Warner, Jens Kværner
Forfattere
William S. Warner Jens KværnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. SlyngstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. SlyngstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. HovdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. HovdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag