Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Ved modifikasjon av eksisterende metoder har vi utviklet en hurtig metode for kvantifisering av 6-methoxymellein i gulrot ved hjelp av ekstraksjon i kokende vann og fast fase ekstraksjon, etterfulgt av væslekromatografi (HPLC). Utbyttet i metoden ble funnet å være tilfredsstillende etter testing av tre etterfølgende ekstraksjoner i gulrotprøver med ulikt innhold av 6-methoxymellein. Gjenvinningen var 96-99% etter første ekstraksjon. Med denne metoden var det mulig for en person å ekstrahere 20 prøver i løpet av en arbeidsdag og videre kvantifisere innholdet av 6-methoxymellei ved automatisk HPLC den etterfølgende natt.
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
The relationship between regrowth rates and the content of water-soluble carbohydrates in stubble (WSC) and percentage non-elongated tillers (PNT) was studied in timothy (Phleum pratense L.) and meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) cut at different phenological stages. Single plants were grown in pots and cut outdoors and then regrown under controlled climatic conditions. The data for the dry matter production during the following three weeks were fitted to an expolinear growth equation to determine an initial maximum relative regrowth rate (Rm) and a daily maximum regrowth rate (Cm). Cm appeared to be positively correlated to PNT in both species, whereas Rm was increased with increasing WSC. For regrowth after later cuts of meadow fescue there was a positive contribution to Rm by PNT.
Forfattere
E. Brendehaug K. Groven Nina Heiberg Lars SekseSammendrag
Denne granskinga av produksjon, omsetning og marknad for eple frå Sogn og Fjordane er gjort på oppdrag av Gartnerhallen Produsentforening i fylket. Granskinga syner at arealet med eple går sterkt ned i fylket og at produktiviteten er lågare enn i andre fruktstrok i landet. Marknaden er interessert i norske eple, men ynskjer store volum av attraktive sortar med einsarta kvalitet levert til rett tid. Det er trong for auka nyplanting og effektivisering av produksjonen, og fruktlagra i fylket bør rasjonaliserast.
Forfattere
E. Brendehaug K. Groven Nina Heiberg Lars SekseSammendrag
Rappporten gjer greie for prosjektarbeid utført av Vestlandsforsking og Planteforsk i samarbeid. Den peikar på at store volum av attraktive sortar med einsarta kvalitet levert til rett tid ser ut til å vera viktig for å halda oppe positive haldningar til norsk frukt i grossist- og detaljistleddet. Produksjonsplanlegging ut frå sesongmessig marknadstilgang er diskutert, og det vert peika på at det er viktig for detaljist og grossist i samarbeid å utvikla gode strategiar og tiltak for å auke fokus på norske eple. Betre vareflyt er også eitt av fleire tiltak som bør takast fatt i.
Sammendrag
I forsøksserien arter og sorter av høstkorn prøves ulike sorter av artene høsthvete, høstrug og rughvete sammen i samme forsøksfelt. I 1999 ble det gjennomført 6 forsøk på Østlandet og 2 i Midt-Norge. Lønnsomhetsberegninger for de ulike artene viser at ved optimal dyrking av høsthvete vil normalt lønnsomheten ved dyrking av høsthvete være bedre enn for de andre artene, særlig på god og middels god jord, men det medfører flere gangers kjøring i åkeren enn ved dyrking av rug. På tørkesvak og skrinn jord vil rug og rughvete ofte gi bedre lønnsomhet enn høsthvete. Hybridrug er under mange forhold konkurransedyktig økonomisk i forhold til hvete, men det er større risiko for avregning til fôr. Det er klart mer lønnsomt å dyrke hybridrug enn Danko, selv om såkornet er mye dyrere. Med dagens kornpriser er lønnsomheten ved dyrking av rughvete noe dårligere enn for de andre høstkornartene.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Sortsforsøk på Østlandet til og med 1998 i tidlig bygg, seint bygg, tidlig havre, sein havre og vårhvete er gruppert etter avlingsnivå på ulike jordarter. Forsøkene er delt inn i fire grove jordartsgrupper; leirjord, sandjord, siltjord og morenejord, og i fire grupper av generelt avlingsnivå. For hvert forsøksfelt er de aktuelle sortenes kornavling plottet mot gjennomsnittsavlingen for alle sortene som er med i forsøket. Regresjonsligninger er beregnet for hver sort, slik at sortenes sannsynlige avling ved ulike generelle avlingsnivå kan beregnes og sammenlignes på de ulike jordartene.
Forfattere
Mauritz Åssveen J.B. KvammeSammendrag
I denne forsøksserien ble det prøvd 7 byggsorter og 5 havresorter i 5 godkjente forsøk i 1999. Både tidlige og seinere bygg- og havresorter ble prøvd i samme forsøk. Byggsortene ble i gjennomsnitt høstet 23. august og havresortene to uker seinere, den 6. september. Vannprosent i kornet ved høsting kan derfor bare sammenlignes for sorter innen art. Avlingsnivået var relativt høyt i forsøkene, særlig når det gjelder bygg, men også havren ga en brukbar avling. Som hovedkonklusjon kan sies at de tidlige sortene hevdet seg svært bra mot de seineste. Det gjelder både for bygg og havre. I dette distriktet ser det derfor ikke ut til å være noen grunn til å velge det aller seineste sortsmaterialet.
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i høstkorndyrkingsområdene, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og avlingsutslaget betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og der forgrøden ikke er optimal. I områder med mindre stabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata og forgrøde ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak eller Sportak Sigma er det mest naturlige valg når en skal behandle mot overvintringssopp.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
IRIS begynte med kildesortering av våtorganisk avfall for kompostering i småranker med vendeprogram i 1997, men hadde problemer med prosessen og luktemisjon. IRIS og Jordforsk utarbeidet et nytt behandlingsprogram for komposteringen basert på statiske storranker med mekanisk lufting. Storranken ligger fast med mekanisk lufting styrt etter oksygenmålinger i 3-4 måneder, og fersk masse er alltid verdekket med et biofilter av oppmalt strukturmateriale. Ranken tas inn og legges opp med kontinuerlig mekanisk lufting i 4-8 uker, slik at den tørker opp før sikting av ferdig kompost. Ferdig kompost legges til ettermodning. Behandlingsprogrammet har resultert i en kompost som tilfredsstiller kvalitetsklasse 1 i Gjødselvareforskriften, og har tilfredsstillende hygienisk kvalitet. I tillegg er luktproblemene ved driften av anlegget svært redusert, og arbeidsforbruket er blitt mindre. Tørking før 2.sikting har bedret sikteprosessen, og mengden kjørt på deponi er dermed mye mindre enn tidligere. Frasiktet strukturmateriale kan gjenbrukes i prosessen.
Forfattere
P. Dennis G.L.A. Fry Arild AndersenSammendrag
Faunaen av kortvinger og løpebiller ble undersøkt i kornåkre og tilgrensende områder. Migrasjon av den enkelte art mellom åker og åkerkant ble kartlagt ved bruk av avlange fallfeller (såkalte "guttertraps") og jordprøver.