Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Brita Toppe K. ThinggardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen beskriver utseende, vertplantespekter og kjemisk bekjempelse av ferskenbladlus og gir en oversikt over hva vi vet om resistens hos ferskenbladlus i Norge pr. idag. Dyrkere inviteres til å sende inn ferskenbladlus til en kartleggingsundersøkelse av resistens hos norske populasjoner av ferskenbladlus.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
For å unngå angrep av kvitaksmidd bør annet års og eldre frøeng av engkvein, engrapp og rødsvingel sprøytes rutinemessig med et olje-basert pyretroid, for eksempel alfacypermitrin (Fastac) ved begynnende strekningsvekst. For å motvirke angrep av timoteiflue og kvitaksmidd kan det også i eldre timoteifrøeng være aktuelt å blande inn et insektmiddel ved CCC-sprøytinga. Enkelte forsøk har også vist meravling for insektsprøyting i frøeng av engsvingel og strandrør.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
På grunnlag av kartmateriale, litteratur, befaring, jord, klimaforhold og topografi er det utarbeidet arealoversikt over dyrkingsklasser og vegetasjonstyper, samt gitt eksempler på verdivurderinger ut fra produksjonsverdi for grovfôr, leieverdi og avlingsverdi for et 264 dekar stort areal tilknyttet Målselvutløpet naturreservat i Målselv kommune i Troms.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Avrenning og tap av næringsstoff og tap av suspenderte partikler frå nedbørfelt i Valdres. Feltet representerer jordbruk i fjell- og dalbygder på Austlandet med produksjon dominert av grovfôr og husdyrhald. Skifteopplysninger med aktivitet på jordbruksareal er rapportert. Det er rapportert siste års registreringer (1999/2000), og drøftet mot tidligere års målinger. For utmarksareal er det egen målestasjon. Registreringer i feltet inngår i JOVÅ-programmet.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Konsentrasjonen av kalium i gras er ein god målestokk på om enga har fått rett tilførsel av kaliumgjødsel. Nye resultat viser at 2,0% kalium i graset ikkje treng vere eit mål for eng på kaliumfattig jord. Først når innhaldet vert lågare enn 1,5% vil mangel på kalium redusere avlingsmengda.
Forfattere
Å. HålandSammendrag
Artikkelen er eit samandrag av avlings- og analyseresultat frå fire langvarige engforsøk som gjekk i 15 - 23 år. Hovudsaka var registrering av jorda si evne til langsiktig K-forsyning til plantene.
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Forholdet mellom koppar og molybden i gras og kløver hausta ved normal tid for førsteslått vart undersøkt på 12 gardar i Stjørdalsdistriktet i Nord-Trøndelag. Ein ville undersøke om det var fare for kopparmangel hos dyra som skulle ete graset og kløveren.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse WeisethSammendrag
Resultater fra siste sesongs verdiprøving i korn, og sammendragsresulteter over år. På Østlandet er det hvertår forsøk med tidlig bygg, seint bygg, tidlig havre, sein havre, vårhvete, høsthvete, høstrug og rughvete. I Midt-Norge prøves tidlig bygg, seint bygg og tidlig havre. Nye sorter og linjer prøves sammen med allerede godkjente markedssorter, og forsøkene blir verken stråforkortet eller soppsprøytet. Etter tre års prøving kan de nye sortene søkes godkjent for opptak på den norske sortslista.
Forfattere
T.S. AamlidSammendrag
Ved avslutning av frøenga er det viktig at mest mulig av spillfrøet får spire og dermed uskadeliggjøres før pløying. Både kløver og grasartene engrapp, timotei, strandrør og hundegras har en tendens til å komme igjen som ugras i seinere kulturer, og dette kan gjøre det vanskelig med arts- eller sortsbytte på den enkelte eiendom.