Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Tor Lunnan Anne Falk Øgaard Tore KrogstadSammendrag
Eit nytt opplegg for kalium (K) ved gjødslingsplanlegging i eng er presentert med bakgrunn i ein stor forsøksserie med kaliumgjødsling. Modellen er todelt med ein kortsiktig del basert på jordanalyse for K-AL og framskriving av denne, og ein langsiktig del basert på syreløyseleg kalium (K-HNO3). Målet med arbeidet er å få betre tilpassa K-gjødsling i eng med utgangspunkt i jordanalysar, slik at uheldige effektar av overdosering blir unngått samtidig med at ein ikkje gjødslar for svakt og får avlingsnedgang. Modellen er lagt inn i gjødslingsprogrammet PlantePlan.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 2001/2002 var varm (3,2°C mot normalt 1,6°C) og med litt mer nedbør (612 mm) enn normalen (575 mm). Nær 80 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (9,2, 1,5 og 6,4 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (12,4, 1,8 og 8,5 kg per dekar). Vannføringen siste rapporteringsår var hele 390 mm (to snøsmeltingsperioder) mot gjennomsnittet på 281 mm i perioden 1993 til 2001. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,4 kg siste rapporteringsår mot gjennomsnittet på 2,3 kg for perioden 1993 til 2000. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 49 g siste år mot gjennomsnittet på 41 g for perioden 1993 til 2000. Nær 70 % av tapene av nitrogen og fosfor er knytt til snøsmelting. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var 15,7 kg siste år mot gjennomsnittet på 7,5 kg for perioden 1993 til 2000.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
To forsøksserier har vist positive erfaringer med vårbrenning til frøeng av engsvingel. I den ene serien ble ulike kombinasjoner av stubb- og gjenvekst-behandlinger prøvd ut. I middel for sju felt i perioden 1998-01 var meravlingen ved vårbrenning i denne forsøksserien om lag 9 prosent sammenlignet med ruter uten brenning eller avpussing av gjenvekst om høsten. I den andre forsøksserien ble det prøvd ut ulike kombinasjoner av insektssprøyting og vårbrenning. Uansett insektsbehandling var det i alle felt en positiv virkning av vårbrenning. I middel for ruter med og uten insektsprøyting førte brenning før vekststart til en avlingsøkning på 17% i et felt i Vestfold og 23% i et felt i Østfold, sammenlignet med ikke-brente ruter.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Per Ove LindemarkSammendrag
I middel for tre forsøk har brenning av dødt plantemateriale (stubb og gjenvekst) før vekststart i andre og tredjeårs frøeng av engsvingel gitt en avlingsøkning på 17 prosent sammenlignet med ruter uten vårbrenning. Tredjeårs engsvingelfrøeng bør sprøytes med pyretroid (for eksempel Fastac) ved begynnende strekningsvekst i slutten av mai. I andreårseng kan vi ikke anbefale rutinemessig insektsprøyting, i hvert fall ikke hvis frøenga er brent om våren.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Et storskalafelt hvor to ulike såmetoder for engfrø innblandet i gylle til etablert eng ble anlagt medio mai i Bodø (stripespredning på overflata, nedmylding med rulleskjær). Registreringene av spiring, vekst og utvikling i parsellene med de to såmaskinene viste at kløver i reinbestand og frøblanding spirte bedre og jevnere etter stripespredning på overflata enn ved nedmylding. Ved utgangen av august var det på deler av arealet vel 40% rødkløver i avlingen etter stripespredning. Raigraset spirte seinere og hadde moderat andel av avlingen ved andreslåtten, men viste god gjenvekst og utvikling utover høsten, slik at det kan bli bra bestand av den neste år etter begge maskiner.Prøvingene viser at det er muligheter for god etablering ved supplerende såing i bestående eng, men at tilslaget varierer mye. Det er derfor behov for å arbeide videre med å klarlegge faktorer som påvirker etableringen.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Et storskalafelt hvor to ulike såmetoder for engfrø innblandet i gylle til etablert eng ble anlagt medio mai i Bodø (stripespredning på overflata, nedmylding med rulleskjær). Registreringene av spiring, vekst og utvikling i parsellene med de to såmaskinene viste at kløver i reinbestand og frøblanding spirte bedre og jevnere etter stripespredning på overflata enn ved nedmylding. Ved utgangen av august var det på deler av arealet vel 40% rødkløver i avlingen etter stripespredning. Raigraset spirte seinere og hadde moderat andel av avlingen ved andreslåtten, men viste god gjenvekst og utvikling utover høsten, slik at det kan bli bra bestand av den neste år etter begge maskiner.Prøvingene viser at det er muligheter for god etablering ved supplerende såing i bestående eng, men at tilslaget varierer mye. Det er derfor behov for å arbeide videre med å klarlegge faktorer som påvirker etableringen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I henhold til EU-regelverket, som gjennom EØS-avtalen også omfatter Norge, vil det fra 1.1.2004 ikke være tillatt å bruke konvensjonelt dyrka frø i økologisk landbruk. I Norge er vi i gang med økologisk frøavl av timotei, engsvingel, rødkløver og alsikekløver, men med dagens produksjonsareal vil vi ikke kunne dekke mer enn ca 1/3 av det forventa frøbehovet i 2004. Med bakgrunn i en fagdag på Planteforsk Landvik 1|.august 2002 gir denne rapporten forsøksresultater og praktiske erfaringer med dyrking, rensing og omsetning av økologisk engfrø i Norge og de øvrige skandinaviske land.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
The present theses deal with the problem of assessing the risk of exotic plant pest introduction following international trade in plants and plant commodities. The general hypothesis of this work was that exotic plant pest introduction risk could be quantified. Whereas this is a multidisciplinary challenge centring on the scientific domains of ecology and statistics, the present exposition had to be constrained to cover some selected parts only of this broad field. A major objective was to study how modern computer intensive methods and statistical methodology could support the combination of different data sources to derive new information about, and in quantifying the magnitude of, and uncertainty in, plant pest introduction risks. Specific attention was also paid to elucidate the characteristics of pest risk assessment as well as the similarities compared to other fields of risk analysis. The general conclusion is that risk assessment is a promising, yet imperfect, approach for solving the problem of plant pest spread and subsequent introduction. Important aspects of the risk assessment approach are its possibility to shed light on the problems of spread of pest organisms, and the resource allocation such a risk assessment study requires. Through a risk assessment study we are enforced to learn more about these problems, and, especially when a quantitative assessment is requested, large gaps in our scientific knowledge may be revealed. These effects of risk assessment would hopefully also be applicable to the general global problem of anthropogenic spread of species and subsequent biological invasions. Sammendraget er redigert.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Ulike metoder for behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble prøvd ut i til sammen 7 årsfelt (5 felt med "Fure" og 2 felt med "Salten") i perioden 1998-2001. I to forsøksfelt hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm førte stubb-avpussing til avlingsøkning året etter. I de andre feltene, hvor stubbehøyden var lavere, hadde avpussing av stubben ingen positiv virkning på frøavlingen. I områder hvor snødekket om vinteren var ustabilt (kystklima) førte avpussing 5. september eller 1. oktober til dårligere overvintringsevne og reduserte frøavlinger året etter sammenlignet med upussa ruter. I områder med mer stabile vintrer (innlandsklima) hadde avpussing om høsten ingen negativ virkning på frøavlingen. De høyeste frøavlingene ble i alle felt oppnådd på ruter hvor gjenvekst (og evt. stubb) var brent tidlig om våren. I middel av alle felt førte vårbrenning til en avlingsøkning på om lag 9 prosent sammenlignet med ruter som ikke var avpusset eller brent om høsten/våren. Vårbrente ruter produserte også flere frøstengler, med tyngre frøtopper, enn ruter som var avpusset om høsten.
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. I denne oppsummeringen er det gitt et sammendrag av foredragene, diskusjonene og ekskursjonene.