Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til blomkål. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff, svovel og kalsium. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til blomkål.
Sammendrag
Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til gulrot. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til gulrot.
Sammendrag
Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til kepaløk. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff, svovel og kalsium. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til kepaløk.
Sammendrag
Moderat vårgjødsling har fordeler som redusert legdefare og minsket risiko for nitrogentap. Seinere i vekstsesongen har en mye bedre grunnlag for å anslå åkerens avlingspotensiale, og det kan suppleres med nødvendig nitrogen tilpasset bestandets behov. N-gjødsling ved begynnende skyting (Zadoks 49) i vårhvete gir vanligvis betydelig avlingsrespons i tillegg til å øke proteininnholdet. I høsthvete anbefales tidlig delgjødsling like før eller ved begynnende stråstrekking (Zadoks 30-31). Høsthvetesorter med sterk proteinkvalitet bør også ha en N-gjødsling ved skyting (Zadoks 55) for å sikre høyt proteininnhold.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. SynnesSammendrag
An investigation was carried out as to whether green fodder crops and dicotyledonous weeds may contribute to more balanced diets for ruminants, according to Co, Cu, and Mo, than perennial grasses do. Vicia faba was found useful for diets otherwise low in Co or with a high Cu:Mo ratio. To increase the Cu:Mo ratio Lolium multiflorum and Raphanus sativus were the most appropriate species.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I tre forsøk på sørøstlandet i 2000-2001 ble ulike halmbehandlingsmetoder etter tresking prøvd ut. Forsøket viste at hvis halmen blir liggende igjen urørt i strenger etter frøtreskinga vil plantenes vekst bli hemmet og frøavlingen året etter sterkt redusert. For å unngå avlingsreduksjon må frøhalmen etter andregangs tresking enten spres jevnt utover enga ved hjelp av treskerens halmkuttingsutstyr og/eller med traktormontert halmsnitter, eller frøhalmen må brennes eller fjernes like etter tresking.Hvis det er stubbet høyt ved frøtresking vil en behandling som inkluderer snitting av stubb ha positiv virkning på frøavlingen. I middel av tre forsøksfelt ble de høyeste frøavlingene produsert på ruter hvor stubb og halm enten ble brent eller snittet like etter tresking.Brenning av stubb, gjenvekst og kuttet eller ubehandla halm om våren kan skade plantene på grunn av stor varmeutvikling, og bør av den grunn unngås.
Forfattere
A. Halle Trond HofsvangSammendrag
Vertpreferanse hos stengelboreren Busseola fusca ble undersøkt i laboratoriet og i feltforsøk i Halhale and Halhal Begos, Eritrea fra 1997 til 1999, på ni dyrkete og ville planter. Sudangras (Sorghum vulgare Pers. var. sudanense) hadde det høyeste angrepet (91 %) og var også den mest foretrukne vertplanten for egglegging. Den høyeste larvetettheten ble funnet på mais etterfulgt av sorghum. Perlehirse, fingerhirse, setaria-hirse og hvete hadde et lavere angrep og ga mindre næringsopptak hos larvene. Mulig bruk av sudangras som fangstplante er diskutert.
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Ettersom kvitkløver kan fiksere nitrogen fra luften, trenger et beite med kvitkløver og gras ikke gjødsles like kraftig som et grasdominert beite. I tilegg er fôrkvaliteten svært god hos kvitkløver og det finnes derfor muligheter å spare inn på kraftfôr. Kvitkløver er ingen universalløsning, men for den som har nok med areal og tid og interesse, er det penger å tjene. I artikkelen beskrives kvitkløverens biologi, og det gis råd om hvordan en oppnår en best mulig blandning av kløver og gras i beitet. Med kunnskap om kvitkløverens biologi kombinert med det at en følger nøye med på hva som skjer i bestandet, er det mulig å påvirke kløverinnholdet mer enn hva mange kanskje tror.
Forfattere
Svein Eilertsen Ivar Schjelderup Gordon McL. Dryden Svein MathisenSammendrag
våren 1996 og 1997 beitet tre grupper med reindsyr på uhøstet innmark i 3,5 uke. Reinen hadde ulik kropssammensetning ved beitestart (avmagret eller velfødd). Beitene hadde høyt innhold av protein og reinen som var avmagret hadde en signifikant økning av kroppsmassen. gjennomsnittlig slakteprosent økte fra 48 til 51% i alle dyregruppene. Vomvekta som prosent av kroppsvekta ble redusert i løpet av beiteperioden i alle gruppene, mest hos de avmagrede reinsdyra. Nyre- og margfett avtok i dyra gjennom beiteperiodene, mens muskelmassen og slaktevekta økte. Energien i beiteplantene og fettlagrene i reinsdyra ser ut til å ha bidratt til muskelveksten.
Forfattere
Tor J. Johansen Leidulf Lund Jarle NilsenSammendrag
Produksjon av friske settepoteter er enklest i kjølig klima med få skadegjørere. I våre forsøk i klimarom ble det undersøkt om daglengde (12 og 24 t) og temperaturer (18/12 og 12/9, ºC dag/natt) i produksjonsperioden også hadde innvirkning på settepotetkvaliteten. Resultatene viste ingen sikre utslag for daglengde, mens vitalitet og avlingspotensiale hos avkommet (settepotetene) ble påvirket av dyrkingstemperatur. Videre undersøkelser ved flere temperaturregimer, forskjellig sorter samt kvantifisering av fysiologisk alder er nødvendig for å vurdere den praktiske betydningen av resultatene.