Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1993

Sammendrag

Forsøksområdet ligger omkring 1070 meter over havet i Vestre Gausdal, Oppland fylke og er på 8500 dekar. Arealene ligger over bjørkeskoggrensen. På behandlete deler dominerte dvergbjørk i busksjiktet, stedvis med innslag av einer og vier. Feltsjiktet var dominert av blåbær og smyle, med innslag av fjellkrekling og tyttebær. Bunnsjiktet besto av moser, vesentlig husmoser, og av forskjellige lavarter. Både reinlavarter og islandslav med lignende arter var representert. Tilsammen ble det brent 350 dekar, både i praktisk skala og i små ruter. Nedkapping av busksjikt, delvis med gjødsling, ble bare gjort på små ruter. Både nedkapping og brenning førte til en sterk reduksjon i utbredelsen av blåbærplanter. Stadige frostskader og konkurrerende vegetasjon (smyle) førte til at denne reduksjonen fortsatte gjennom flere år.Krekling tålte rydding, men overlevde ikke brenning. Mengden av insekter var sterkt redusert på brent mark etter 4 til 5 år sammenlignet med intakt vegetasjon i nærheten. Dette er de tre viktigste næringsemnene for rype i yngleperioden. Resultatene stemmer stort sett overens med tidligere undersøkelser. Det var ingen effekt på fordelingen av territorielle rypestegger av brenningen. Selvom materialet har et begrenset omfang, må det likevel kunne konkluderes med at ingen av de tiltak som er undersøkt var egnet til å forbedre rypebiotoper under de forholdene som er beskrevet.

Til dokument

Sammendrag

Sommeren 1992 ble 77 stubber av nyhogd gran behandlet med stor barksopp og 77 stubber med urea. 68 stubber forble ubehandlet for kontroll. Hensikten var å finne ut om slik behandling hadde noen effekt i bekjempelsen av rotkjuke under norske forhold. Forsøket ble anlagt medio august i et rent granbestand som ble tynnet. I desember samme år ble det høstet inn skiver fra stubbene. Disse ble oppbevart fuktig ved romtemperatur i en uke, og deretter ble oppveksten av rotkjuke analysert under lupe. 6% av de stor barksopp-behandlede, 5% av de urea-behandlede og 68% av de ubehandlede stubbene fikk oppvekst av rotkjuke. Dette viser at tilførsel av både stor barksopp og urea er effektivt til å bekjempe angrep av luftbårne rotkjukesporer på ferske granstubber.

Sammendrag

Som et ledd i arbeidet med overvåking av skogskader ble kontroll i 1991 utført på 43 av de fylkesvise lokale overvåkingsflatene, fordelt på 11 flatesett (11 observatører), for å undersøke sikkerheten av kronetetthets- og kronefargeregistreringene. Kontrolløren fra Overvåkingsprogram for skogskader, NISK, og de lokale observatørene vurderte i gjennomsnitt kronetetthet og kronefarge temmelig likt, men det var tydelige systematiske forskjeller. Noen av observatørene hadde gjennomgående vurdert kronetetthet eller kronefarge til å være høyere, andre lavere, enn kontrolløren. Noe av forskjellene i kronefargevurdering antas å henge sammen med symptomet \"tørkegulning\", som gir ulike fargenyanser av gult og brunt. Nytt i denne kontrollen er at noen flater er kontrollert to år på rad. Det var små forskjeller mellom observatørene og kontrolløren når det gjaldt endringene i kronetetthet og kronefarge fra 1990 til 1991. De systematiske forskjellene mellom observatørene ser ut til å være relativt stabile fra år til år, slik at endringene i kronetetthet og kronefarge blir godt estimert. Vitalitetsregistreringene på de fylkesvise lokale flatene synes å være tilfredsstillende for å fange opp regionale endringer i skogens sunnhetstilstand over tid, men et visst forbehold må tas når det gjelder langsiktige og svake endringer. Kontrollen understøtter den økning i antall gule trær som ble registrert på granflatene på Sør- og Østlandet fra 1990 til 1991.

Sammendrag

Overvåking av skogens helsetilstand har sin bakgrunn i bekymring for luftforurensningers skadelige virkning på skog. For sjette år på rad er trærs vitalitet registrert på de fylkesvise lokale overvåkingsflater. Disse er fordelt over hele landet, og består hovedsakelig av gran. Totalt er i år 755 flater registrert, og tilsammen 42480 trær har inngått i beregningene. Siste år har kronetettheten gått noe ned, mens det har blitt færre misfargede trær. For perioden 1988-93 som helhet viser registreringene en nedgang i trærnes vitalitet. Eldre gran på Sørøst-landet, har hatt den tydeligste nedgangen i perioden, når en ser de registrerte parametrene samlet. Trøndelag og Nordvest-landet skiller seg også noe ut ved nedgang i vitalitet, mens gran på Sørvest-landet og furu på Sørøst-landet har den beste tilstand og utvikling. Kontroll-registrering på 48 flater gav tilfredsstillende resultater for kronetetthet. For kronefarge viste kontrollen liten overensstemmelse på flere flater.

Sammendrag

Rapporten tar for seg resultatene fra 2 gjødslingsforsøk på soligen myr i Vest-Norge. Det er undersøkt hvilken betydning tilførsel av næringsstoffene nitrogen (N), kalium (K), kalsium (Ca), magnesium (Mg), fosfor (P) og mangan (Mn) har hatt for granas høydevekst.Høydeveksten hos gran gjødslet med N, K, Ca, Mg, P, S, B, Mn og Cu (Allsidig startgjødsling = Ast) er sammenlignet med høydeveksten hos gran hvor ett av næringsstoffene N, K, Ca, Mg, P eller Mn er utelatt. Gjødselmengdene i forsøksplanen ble delt på flekkgjødsling ved planting og to breigjødslinger (1969 og 1974), med omtrent like store mengder ved hver breigjødsling. Etter første breigjødsling økte høydeveksten raskt, men allerede etter 3 - 4 år ble det betydelig nedgang i veksten. Årsaken til dette var for små gjødselmengder. Etter ny breigjødsling holdt høydeveksten seg på et akseptabelt nivå i 12 - 13 år. Vekstforløpet fra første breigjødsling til høsten 1990 viser at en i våre forsøk bør ta en tredje breigjødsling 18 - 19 år etter den første. Ved praktisk gjødsling bør en heller bruke større gjødselmengde ved første breigjødsling, og så komme igjen med ny breigjødsling om ca. 20 år. Henholdsvis 27 og 26 vekstsesonger etter planting og flekkgjødsling viser resultatene at høydeveksten hos ugjødslet gran og gran som er gjødslet med Ast minus P er tilnærmet like dårlig. Ved skogplanting på soligene myrer i Vest-Norge må fosfor tilføres ved alle gjødslinger. Kaliummangel ble påvist allerede etter 3 - 5 år. Tilførsel av kalium har ført til betydelig økning i høydeveksten, selv om forskjellen i høydevekst mellom Ast og Ast minus K er signifikant bare i ett forsøk. Kalium må tilføres ved alle gjødslinger på soligene myrer i Vest-Norge. Gjødsling med nitrogen har ikke ført til større høydevekst. Forsøksresultatene indikerer at høydeveksten kan bli god selv om N-innholdet i torva (0-40 cm dyp) er noe lavere enn 2 %. Vanligvis vil det ikke være nødvendig å gjødsle med nitrogenholdig gjødsel på soligene myrer i Vest-Norge. Etter tilførsel av kalsium har høydeveksten økt litt. Vekstforskjellen mellom Ast og Ast minus Ca er imidlertid for liten til at en kan si at kalking er påkrevet. På mer nitrogenfattige soligene myrer kan det likevel være aktuelt med kalking. Der magnesium og mangan er tilført, har grana noe bedre høydevekst enn der disse næringsstoffene er utelatt. Resultatene av høydevekst og kjemiske analyser tyder ikke på at en trenger å tilføre disse to næringsstoffene i granbestand på soligene myrer i Vest-Norge. På Gussiåsmyra tilsvarer middelhøyden ved Ast (1990) en svak bonitet III, og på Osmyra en svak bonitet II etter bonitetskurvene for gran på Vestlandet. I rapporten ser en også på om forskjellene i middelhøyde mellom Ast og de andre forsøksleddene har forandret seg fra 1974 til 1985 og 1990. Dette blir vist ved at middelhøyden for de enkelte forsøksledd angis i prosent av middelhøyden ved Ast.