Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Inga E. Bruteig Gunnar Austrheim Ann NorderhaugSammendrag
Store delar av det biologiske mangfaldet i Noreg er knytt til jordbrukets kulturlandskap, - landskap og naturtypar som menneskeleg aktivitet har vore med på å forme gjennom fleire tusen år. Desse kulturbetinga vegetasjonstypane og mange av plante- og dyreartane knytt til dei er i dag trua av landskapsendringar, i første rekkje attgroing. Samfunnsendringar og økonomiske tilhøve har gjort at mykje av den tradisjonelle bruken har opphøyrt, og at det som står att i dag er hovudsakleg beitebruk (i første rekkje med sau og tamrein), noko vedhogst og litt seterdrift. Beitebruken endra seg også i takt med at rovdyra vart så godt som utrydda fra norsk natur framover mot midt på 1900-talet. Det vart mellom anna slutt på gjetinga. No når rovdyrbestandane veks att, oppstår nye konfliktar mellom rovdyr og beitebruk i ein del område. I denne utgreiinga prøver vi å sjå om rovviltforvaltinga kan vere ein trussel mot det biologiske mangfaldet knytt til beitebruk. Dette gjer vi ved å oppsummere kunnskap om utmarksbruken i Noreg (kapittel 2) og om korleis beite av husdyr og hjortedyr påverkar plantemangfald i skog og fjell (kapittel 3), og ut frå dette prøver vi å finne dei økologiske konsekvensane av ein eventuell endra utmarksbruk som følgje av ulike forvaltningsstrategiar for rovvilt (kapittel 4).
Forfattere
Svein Solberg Line BreianSammendrag
Dette er en artikkel som handler om behovet for mangfold og rom innen typen grønnsaksgårder og mennesketype. To økologiske gårder i Vestfold danner rammen for artikkelen.
Forfattere
Svein Solberg Line BreianSammendrag
Dette er en artikkel som handler om dyr og mennesker, men særlig om det i mellom.
Forfattere
Ann Norderhaug Margareta IhseSammendrag
Norsk artikkel med engelsk sammendrag som omhandler kulturlandskapsutviklingen i Norden 1975 - 2000.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Dette er en veiledning i produksjon og varebehandling av løkvekster med utgangspunkt agroøkologi og frilandskala (grønnsaker mellom traktorhjula). Innholdet er relevant for produksjon av disse vekstene i vid forstand og uavhengig av grensesnittet mellom produksjonsmetoder og skala. Hovedvekt er lagt på kepaløk og sjalottløk, men hvitløk, grasløk, purre og noen mindre kjente arter er også behandlet.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Dette er en veiledning i produksjon og varebehandling av rotgrønnsaker med utgangspunkt agroøkologi og frilandskala (grønnsaker mellom traktorhjula). Innholdet er relevant for produksjon av disse vekstene i vid forstand og uavhengig av grensesnittet mellom produksjonsmetoder og skala. Hovedvekt er lagt på gulrot, men pastinakk, knollselleri, rotpersille, rødbete og noen mindre kjente arter er også behandlet.
Sammendrag
Hjortebeiting fører til avlingstap for bonden og redusere kvaliteten på enga. Tapet kan bli særleg stort i attlegg og ung eng. Det er skilnad på kva grasartar hjorten likar best og kor hardt beitepresset er. Der hjorten har beita hardast har han teke nesten halvparten av avlinga.
Sammendrag
Utilstrekkeleg tilføring av kobolt, kopar og sink gjennom grovfôr til sau og lam frå innmarka kan sikrast ved bruk av mineralblanding om vinteren og i beiteperioden på innmark. Gjødsling med kobolt på eng er vanskeleg dersom pH er høg. Kobolt, kopar og sink vert mindre tilgjengeleg for plantene i jord med høg pH.
Sammendrag
Utilstrekkeleg tilføring av kobolt, kopar og sink gjennom grovfôr til sau og lam frå innmarka kan sikrast ved bruk av mineralblanding om vinteren og i beiteperioden på innmark. Gjødsling med kobolt på eng er vanskeleg dersom pH er høg. Kobolt, kopar og sink vert mindre tilgjengeleg for plantene i jord med høg pH.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke bare mykhorriza som hører til blant de snille soppene (sv. svamp) i økologisk landbruk. Også sopper som dreper skadedyr må regnes med blant våre viktige venner