Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
De forespeilede klimaendringene som sannsynligvis vil skje i løpet av de neste ti-årene reiser en rekke spørsmål i forhold til konsekvenser for norsk jordbruksproduksjon. Planteforsk ønsker å engasjere seg på en målrettet måte i forhold til disse spørsmålene gjennom et strategisk instituttprogram som vil bli utarbeidet i løpet av våren. Planteforsk har sin styrke i effektforskning, og vil samarbeide med andre institusjoner for å utarbeide en helhetlig forståelse for hvordan ulike klimaendrings-scenarier vil kunne påvirke jordbrukets produksjon og økonomi i framtida.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Ved NLH ble det i årene 1997 til 2000 gjennomført et prosjekt der en gjorde utval i den norske sorten `Vige`. En av linjene i utvalet linje 23, hadde fine runde røtter med glatt overflate og god skoltfarge. med tanke på å kunne bruke denne sorten til bunting som "knaskerøtter", ville en prøve forskjellige planteavstander for å oppnå ønsket størrelse på røttene.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Frank Enger Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter, høstrugsorter og rughvetesorter er prøvd i forsøk både på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Fondsutvalget i Norsk frøavlerlag bevilget i 2003 kr 15.000 til forsøk med sprøyting med Hussar (virksomt stoff jordsulfuron) for bekjempelse av tunrapp, markrapp og knereverumpe i gjenlegg og frøeng av timotei, rødsvingel og engrapp. Dermed kunne antall ugrasforsøk i frøavlen dobles i forhold til det opprinnelige budsjettet fra Planteforsk Plantevernet. Denne artikkelen viser resultater fra et potteforsøk med ulike doser Hussar til nysådde planter av engrapp og rødsvingel. Forsøket bekrefter at frøplanter av rødsvingel, og sælig engrapp, tåler relativt store doser Hussar.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På Planteforsk-enhetene Landvik og Apelsvoll er det sommeren 2004 anlagt nye USGA-greener for utprøving av grassorter under realistiske greenforhold. I månedsskiftet juni/juli ble det etablert sortsprøvingsfelt med til sammen 43 sorter av rødsvingel, engkvein, krypkvein, hundekvein og tunrapp i tre gjentak. Prosjektet skal gå til og med vekstsesongen 2006 og er finasiert av Scandinavian Turfgrass Research Foundation, Mattilsynet og sortseiernes påmeldingsgebyrer.
Forfattere
Ann Norderhaug Margareta IhseSammendrag
Norsk artikkel med engelsk sammendrag som omhandler kulturlandskapsutviklingen i Norden 1975 - 2000.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Kålrot er ein av dei gamle tradisjonsrike grønsakene vi har i Norge. Kålrot har vore ei viktig kjelde for vitamin C i norsk kosthald. Av grønsakene er kålrot ein av dei viktigaste artane og kan dyrkast over store delar av landet.
Forfattere
Svein Eilertsen Lise Hatten Jørn HøbergSammendrag
Som en del av miljøplanen skal gårdbrukerne merke av områder med høyt biologisk mangfold på miljøplankartet. I denne artikkelen gis eksempler på hva høyt biologisk mangfold er, en oversikt over arealer og elementer som er spesielt viktige for biologisk mangfold og hvordan gårdbrukerne kan opprettholde dette.
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Lavdosepreparatene Gratil WG 75 og Harmony DF 75 er nå godkjent mot ugras i grasmark. Disse preparatene har sin styrke først og fremst mot høymole, og ved at de i stor grad skåner kløveren. Sammenlignet med dagens godkjente preparat i grasmark er det spesielt ved bruk i håa at lavdosepreparatene viser sitt fortrinn.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
I denne handboka som er tilgjengeleg på nettet, finn ein bakgrunnstoff og praktiske råd om planlegging og gjenomføring av mjølkeproduksjon i eit skiftebeitesystem. I Del 1 finn ein den teoretiske bakgrunnen for plantevekst, om næringsverdien av beitegrøde og om fôropptak på beite. Del 2 inneheld praktiske råd om planlegging og gjenomføring av beitinga, m.a. berekning av arealbehov, gjødsling og måling av grashøgde. Høgda på beitegrøda og avdråttskontroll er halde fram som dei viktigaste styringsfaktorane ved skiftebeiting.