Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
De tre grunnleggende forutsetningene for at et grasfrø skal spire er tilgang på vann, tilgang på oksygen og tilstrekkelig temperatur i spiremediet. I tillegg framheves det ofte at mangel på lys, opphoping av karbondioksyd og andre spirehemmende forbindelser og konkurranse fra eksisterende plantedekke kan hemme etableringa av nye grasplanter. Denne artikkelen gir råd om resåing av grasarealer på golfbaner.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Total konsentrasjon av antioksidanter i urter dyrket ved Planteforsk Kise, viste stor variasjon mellom artene. Bergmynte hadde i gjennomsnitt FRAP-verdi 138 mmol/100 g tørrvekt, mens koriander bare hadde 3 mmol/100g. Frø av viltvoksende bergmynte fra Nes på Hedmark ga planter med 149 mmol antioksidanter/100 g. Krydder som ble innkjøpt fra butikk hadde variasjon i antioksidantinnhold fra 465 mmol/100 g i kryddernellik til 0,3 mmol i valmuefrø. Det var bare kryddernellik som hadde høgere konsentrasjon av antioksidanter enn det en fant i bergmynte dyrket i Norge.
Forfattere
Bernt Olav Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Forsøkene viser at høstgjødsling med fosfor og kalium ikke er nødvendig med hensyn på avling eller kvalitet av høstkorn dyrket på jord med middels til god fosfor- og kaliumstatus. En har i disse forsøkene ikke klart å påvise noen positiv effekt av fosfor- og kaliumgjødsling om høsten på plantenes overvintringsevne.
Forfattere
Stefano Predieri Ramdane Dris Lars Sekse Francesca RappariniSammendrag
Artikkelen gjev ei oversikt over nyare litteratur som omhandlar kva innverknad miljø og driftsformer på avling og kvalitet hjå søtkirsebær. Hovudvekt er lagt på temperatur, nærings- og vassforsyning, bruk av bioregulatorar og grunnstamme og formingsmåtar.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Selv om forebyggende insektsprøyting ofte betraktes som ugronomisk og lite miljøvennlig, vil det som regel være en god forsikring å blande inn en liten dose pyretroid, f.eks. 10-20 ml Fastac pr daa, ved vekstregulering av annet års og eldre grasfrøeng. I engkvein og rødsvingel bør slik innblanding være obligatorisk.
Forfattere
Magnus Opedal Stein Harald HjeltnesSammendrag
Artikkelen gjev eit innblikk i dei inntrykka ei gruppe produsentar frå Sogn og Fjordane fekk i samband med vitjing hjå ein dansk pæreprodusent og nordisk frukt og bærkonferanse på Fyn. I Danmark har dei klart å fått til ein oppsving i pæreproduksjonen, og dette er tufta på ei spesialisering ved dyrking av sorten Clara Frijs. Artikkelen summerer opp dyrking, varehandsaming og marknadsføring.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
For snart 60 år siden ble de første syntetiske insektmidlene tilgjengelige i Norge. De to kjemiske hovedgruppene klorerte hydrokarboner og organiske fosformidler var dominerende i mange år. De klorerte hydrokarbonene er ute av markedet for flere år siden, og det synes nå som om fosformidlene snart også er en saga blott. Nye milder kommer til, men disse er ofte spesialmidler mot bestemte skadedyr og med et begrenset bruksområde innen visse kulturer. For å møte denne situasjonen, blir integrert tiltak viktigere enn noen gang.
Forfattere
Ivar Mysterud Klaus Høiland Gry Koller Tor A. Carlsen Arild SlettenSammendrag
På søk etter hvilke faktorer som er årsak til alveld ble bakteriefloraen på blader av rome på et fjellbeite for sau undersøkt sommeren 2001. Bakteriene ble identifisert med fettsyreanalyse. Tre arter ble påvist, en av disse kan opptre som opportunistisk patogen hos mennesker. Videre undersøkelser er nødvendig for å fastslå om bakterier kan ha sammenheng med utvikling av alveld hos lam.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Åtte jordbærsortar har vore prøvde i forsøk ved Planteforsøk Kise i to år. Dei fleste hadde ein eller fleire svake eigenskapar og vert vraka etter prøvinga. Sortane "Florence" og "Frida" vil verta prøvde vidare. "Florence" er svært sein - om lag ti dagar etter "Korona" - med store bær og stor avling. Planta er bra sterk mot skadegjerarar og bæra har bra kvalitet. "Frida" er ein heilt ny sort som enno er lite prøvd. Sorten modnar fire - fem dagar etter "Korona". Planta er svært frisk, bæra har god farge, er store og har god smak. "Frida" skal difor prøvast vidare både i forsøk og praktisk dyrking.
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
De forespeilede klimaendringene som sannsynligvis vil skje i løpet av de neste ti-årene reiser en rekke spørsmål i forhold til konsekvenser for norsk jordbruksproduksjon. Planteforsk ønsker å engasjere seg på en målrettet måte i forhold til disse spørsmålene gjennom et strategisk instituttprogram som vil bli utarbeidet i løpet av våren. Planteforsk har sin styrke i effektforskning, og vil samarbeide med andre institusjoner for å utarbeide en helhetlig forståelse for hvordan ulike klimaendrings-scenarier vil kunne påvirke jordbrukets produksjon og økonomi i framtida.