Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1997

Sammendrag

Introduksjon til et kapittel om planter som er funnet i fjellskog på Hirkjølen. Artiklen inneholder også en liste over karplanter Introduction to a chapter dealing with plants found in mountain fores t at Hirkjølen, including a list of higher plants

Sammendrag

Prosjektet «N-prognoser og N-rådgivning » har pågått siden 1989 og pågår fortsatt. Delprosjektet i Aust Agder omfatter 50 felt som representerer intensiv jordbruksproduksjon på lett jord. Prosjektet er vesentlig finansiert med tildelinger fra Landbruksdepartementet. Hensikten med prosjektet er å: sikre mest mulig rett N-tilførsel til korn, potet, grønnsaker og grovfor. bygge opp kunnskap for mer presis gjødslingsplanlegging. redusere N-tap og dermed forurensing fra landbruket. hovedmålet er å bedre effekten og utnyttelsen av plantenæringsstoffene. Prosjektet fremskaffer data til bruk i gjødslingsplanlegging. Prosjektet gir også en positiv virkning gjennom en holdningsendring ved nærkontakt med veiledningstjenesten og jordbrukerene. Sammendrag fra delprosjekt i Aust Agder N-gjødlingsnivået ble redusert i løpet prosjektperioden. Dette skyldes mindre gjødsling ved to kulturer samme år. N-min innholdet om høsten var i gjennomsnitt 73 kg/ha over 8 år. Årsgjennomsnittet varierte mellom 46 og 118 kg N-min/ha. N-min innholdet om våren var i gjennomsnitt 33 kg/ha over 8 år. Årsgjennomsnittet varierte mellom 20 og 56 kg N-min/ha. reduksjonen i N-min innholdet fra høst til vår var i gjennomsnitt 40 kg/ha over 8 år. Årsgjennomsnittet varierte mellom -10 og 87 kg N-min/ha. det ble påvist sammenheng mellom N-min om høsten, glødetap, nedbør i løpet av november-februar og N-min innhold om våren. Sammenhengen var imidlertid svært liten. det ble også påvist sammenheng mellom N-min om høsten, glødetap, nedbør i løpet av november-februar og reduksjonen av N-min innhold i løpet av vinteren. Sammenhengen var imidlertid svært liten for glødetap og nedbør i løpet av november-februar. det ble ikke påvist sammenheng mellom tilført N eller temperatur i løpet av november-februar og N-min om våren eller reduksjonen av N-min innhold i løpet av vinteren. på grunnlag av N-min målingene i september fant en den best tilpassede N-gjødslingen for vekstene hvitkål og korn/gras med minst overskudd av N-min i jorden etter høsting. metodikken i prosjektet ikke var nøyaktig nok til å fange opp virkninger av ulik forgrøde på N-min innholdet om våren. det er rimelig å forvente sikre forskjeller i behovet for N-gjødsling på grunnlag av N-min målinger om våren også i Aust Agder. Dette vil bidra til en bedre tilpasset N-gjødsling gjennom vekstsesongen. Andre aktuelle tiltak er bruk av fangvekster der dette er mulig.

Sammendrag

We compared diversity of birds in 35 study plots of equal size (58 ha) and productivity in western Norway, ranging from pure native pine Pinus sylvestris forests (n = 7), through different mosaics of native pine forests and spruce Picea spp. plantations (n = 21), to pure spruce plantations (n = 7). Diversity was evaluated by means of species richness, diversity indices, relative abundance curves and rarefaction. The diversity indices appeared to be less suitable for our purpose. Species richness was higher in pine forest than in spruce forest. However, a peak in species richness was found in mosaic forest. For pooled samples (408 ha), 11 bird species recorded in pine forest were not found in spruce forest, seven species were found in spruce forest but not in pine forest, and seven species were confined to the medium mosaics of pine and spruce forest (on average 56% pine and 44% spruce). We argue that, when mixing two habitat types A and B, the ratio of these habitats that maximize avian diversity depends on the ratio of species confined to habitat A and B, as well as the number of species favoured by the mixture of A and B. Existing spruce plantations (13% of the area) in native pine forests of western Norway have reduced the diversity of birds locally, but increased the diversity of birds on the landscape and regional scale.

Sammendrag

Planteforsk har etter oppdrag fra Landbrukstilsynet gjennomført verdiprøving av grønnsaksorter som kunne være av interesse for å forbedre avling og kvalitet i den norske produksjonen. Resultatene har gitt grunnlag for godkjenning av nye sorter. I dette nummeret av Grønn Forskning er det samlet resultat fra verdiprøving i kepaløk, kvitkål, brokkoli og gulrot. Forsøkene er gjennomført i samarbeid med flere av Landbrukets forsøksringer. Gjennom EU"s sortslistedirektiv er Norge forpliktet til å ha egen verdiprøving i korn og oljevekster, poteter, fôrvekster og gras til grøntanlegg. I grønnsaker, frukt og bær, veksthuskulturer, pryd- og grøntanleggsplanter er det nå ikke lenger noe offentlig behov for slik prøving av sortene. Behovet for sortsprøving finnes imidlertid hos dyrkerne og veilederne, og det tilsier et nytt opplegg som er forskjellig fra den tidligere verdiprøvingen. Den nye veiledningsprøving må ordnes på best mulig måte innenfor de økonomiske rammene som til enhver tid finnes. Planteforsk har fått i oppdrag av Landbruksdepartementet å planlegge og lede veiledningsprøvingen i frilandsgrønnsaker. I samarbeid med Landbrukets forsøksringer har en kommet fram til en arbeidsdeling som skal gi best mulig utnytting av ressursene. Innhold Kepaløksorter for lagring 1994 - 1996 Erling M. Berentsen Høstkålsorter 1995 - 1996 Erling M. Berentsen Vinterkålsorter 1995 - 1997 Erling M. Berentsen Sortsprøving i tidlig brokkoli Solfrid Mygland og Gry Synnevåg Sortsprøving i sein brokkoli Solfrid Mygland og Gry Synnevåg Verdiprøving i sein gulrot Solfrid Mygland og Gry Synnevåg

Sammendrag

Det satses på nye bærkulturer i Norge. Blåbærdyrkingen er kommet godt i gang, og bjørnebær ligger i startgropen. Bjørnebær er en kresen plante som krever godt klima og godt stell, og bærene er ømfintlige og setter store krav til håndtering. En satsing på bjørnebær vil derfor kreve mye både av produsenter og omsetningsledd. Men trives bjørnebærplanten vil den gi stor avling med flotte, svarte, glinsende bær, med en bærstørrelse på nesten det dobbelte av bringebær. Markedet er interessert i bjørnebær, vi importerer stadig mer både frosne og friske bær. Det er først og fremst friske bær som er interessant å produsere i Norge. Frosne bær kan kjøpes for ca 10 kr kg på verdensmarkedet, og tollen er bare 60 øre kiloet, det klarer vi ikke å konkurrere med. Friske bær selges til helt andre priser, så selv om markedet er mindre, bør det være plass til mange bjørnebærdyrkere i Norge. Ved Planteforsk Njøs startet vi med forsøk med bjørnebær i 1989, og vi har funnet frem til sorter som kan dyrkes på friland i Norge. Bjørnebærplanten er relativt lite hardfør, og krever lenger vekstsesong enn f. eks. bringebærplanten, så det er kun aktuelt å starte med dyrking i områder med godt klima. Bjørnebær kan også dyrkes i plast- eller veksthus. I Holland er det vanlig å dyrke bjørnebær i hus, de får tidligere avling og dermed bedre priser på bærene. De dyrker også under plasttak, for å få bedre bærkvalitet. Det er kanskje noe å tenke på for oss også, spesielt ved dyrking av seine sorter. Utover høsten får vi som oftest mye nedbør, og bærkvaliteten blir dårlig på friland. I dag må alt plantemateriale kjøpes fra utlandet. Men på grunn av økende etterspørsel etter bjørnebærplanter, har Gartnerhallens Eliteplantestasjon Sauherad startet rensing og oppformeringsarbeid med bjørnebær. Går arbeidet etter planen vil det bli norsk kontrollert plantemateriale å få kjøpt fra 1998 eller 1999. Stadig flere ber om råd og veiledning om dyrking av bjørnebær, så derfor har vi laget en dyrkingsveiledning om bjørnebær ved Planteforsk Njøs. Veiledningen omhandler både dyrking på friland og i plast- og veksthus. I heftet vil en finne råd om dyrkingsmetoder, stell, sortsvalg og håndtering av bærene etter høsting. Veiledningen er et hefte i Planteforsk sin serie Grønn Forskning, og man kan få kjøpt heftet ved å henvende seg til Planteforsk Njøs, 5840 Hermansverk, tlf 57 65 36 11 eller fax 57 65 40 53. Heftet er på 28 sider, og koster kr 150. Vi har også laget en rapport som detaljert omhandler dyrking i veksthus og plasthus slik de gjør det i Holland og Belgia. Hefte er en reiserapport fra en studietur i 1996, og heter Klimaregulert produksjon av bringebær og bjørnebær til friskkonsum. Rapporten er på 19 sider, og koster kr 100. Rapporten kan kjøpes ved Planteforsk Njøs.

Sammendrag

This paper presents the results of a bumblebee mark-reobservation study conducted in a fragmented agricultural landscape, where bumblebee resources (forage, and probably also nest sites) exist mainly on scattered remnants of semi-natural habitat. The results show that reobservations of bumblebees marked while foraging were numerous and in general at short distances (less than 50 m) from where they were marked. In contrast, when bumblebees were marked at the nest, the numbers of reobservations were very low, even though monitoring of nest traffic showed the nest to be very active during reobservation walks. The results indicate that bumblebees do not necessarily forage close to their nest, and that caution is needed if foraging area and nest location are based solely on the observation of foragers

Sammendrag

Velkommen til Planteforsks litteraturdatabase Tittel: Rapport fra "XVIII International Grasland Congress", Manitoba og Saskatchewan, Canada 8. - 19. juni 1997, og "International Herbage Seed Production Research Group Workshop", Alberta, Canada 22. - 27. juni 1997 Publikasjonstype: Rapport Serienummer: 28/97 Utgitt: September 1997 Sidetall: 19 sider Forfatter(e): Trygve Aamlid et.al. Utgitt ved: Planteforsk Apelsvoll forskningssenter, avdeling Landvik Pris: NOK 50.- ISBN: 82-479-0032-7 ISSN: 0809-182X Bestilles på tlf: 37 25 77 00 Sammendrag: Den 18. internasjonale grasland-kongressen (IGC) ble arrangert i provinsene Manitoba og Saskachewan i Canada i dagene 8-19.juni 1997. I alt deltok ca 1200 utsendinger fra 84 forskjellige land. Fra Norge deltok forfatterne av denne rapporten. Første del av kongressen (8-12.juni) foregikk i Winnipeg, provinshovedstaden i Manitoba. I dagene 12-14.juni deltok de fleste på en av tre mulige ekskursjoner i Manitoba og Saskatchewan. Siste del av kongressen (16-19.juni) ble avviklet i Saskatoon, en universitetsby i det sentrale Saskatchewan. (provinshovedstaden heter Regina og ligger lenger sør). Foruten de faglige sesjonene var det en rekke utflukter både av faglig og turistmessig karakter. Disse gav en god oversikt over kanadisk landbruk og landbruksforsking. I uka etter IGC arrangerte International Herbage Seed Production Research Group (IHSPRG) en fem dagers workshop i Peace River - området i provinsene Alberta og British Columbia (markert med ellipse i kartet på s. 4). Også her var det både foredag, diskusjoner og ekskursjoner. I alt var det 35 deltakere, deriblant Lars T. Havstad og Ragnar Hillestad fra Norge. Foreliggende rapport gir fakta og personlige inntrykk fra fôrproduksjon, frøproduksjon og landbruksforskning i Canada. Ettersom Canada er et potensielt eksportmarked for norske sorter av gras og engbelgvekster, har vi tatt med et eget avsnitt om testing av norsk sortsmateriale i Canada. Endelig er det gitt korte sammendrag fra de sesjonene og innlegga på kongressen som hadde størst interesse for vårt eget forskingsarbeid og for norske forhold generelt. Forfatterne vil rette en hjertelig takk til de som var med og finansierte Canada-oppholdet. Dette gjelder Astri Frisaks fond og T.L. Johnsens legat (delfinasiering av turen til Trygve S. Aamlid), Cooperative Programme for Crop Genetic Resources Network (delfinansiering av turen til Petter Marum) og ellers våre arbeidsgivere Planteforsk og Det Kgl. Selskap for Norges Vel. Lesere som ønsker kopi av artikler i `Proceedings" eller nærmere informasjon om IGC, IHSPRG eller fôr- og frøproduksjon i Canada, oppfordres til å ta kontakt. Merknad: Ingen

Sammendrag

The biproduct (algal fibre) which remains after alginate extraction from seaweed contains substantial amounts of plant nutrients, including nitrogen, potassium, sulphur and some phosphorus as well as bases such as sodium, magnesium and calcium. It also contains perlite, which is used to filter out the fibre material. This gives the biproduct a high potential as a physical soil ameliorant, as demonstrated in earlier studies. This study investigated the effects of applying algal fibre at rates of 20 and 40 tonnes DM/ha in spring, on the yield and quality of potatoes and on the nutrient status of the soil at the end of the growing season. Treatments with the use of zero, half-normal and normal rates of mineral compound fertilizer were included on subplots, in order to estimate the fibre"s comparative fertilizer value. The soil used was a relatively fertile gravelly loam, with extremely low moisture holding capacity. The trial was irrigated regularly in dry periods. The weather conditions were characterised by an extremely wet spring, followed by warmer and drier conditions than normal during the remainder of the growing season. The algal fibre had a large, positive effect on the yield of potatoes. In the absence of mineral fertilizer, this amounted to increases in total tuber yield of 30% and 70% with the use of 20 and 40 tonnes DM/ha, respectively.The responses were smaller when mineral fertilizer was used, declining to 7% and 17% at the highest fertilizer level. This suggests that the effect of algal fibre was mainly due to improved nutrient supply. The yield of potatoes of a size suitable for table use (>45 mm) was especially favoured. Assuming that the effect of algal fibre was attributable mainly to its supply of nitrogen, its fertilizer value per tonne of dry matter may be interpolated as being equivalent to the use of 2-2.5 kg N in compound fertiliser. This suggests that about 20% of the nitrogen contained in the algal fibre had become available during the first growing season. Algal fibre had a positive effect on tuber DM concentration when used alone, but had a negative effect when used in conjunction with a high level of mineral fertilizer. The latter effect may be attributed to a delay in maturation due to over-optimum nutrient supply. Despite its high base content, the algal fibre had no effect on the level of the skin disorder "common scab", which is normally associated with high soil pH on light soils. Mineral fertilization, on the other hand, gave an unexpected reduction in its occurrence. The use of algal fibre considerably increased nitrogen concentrations in both haulm and tubers. Effects on other mineral contents were mostly negligible, with the exception of sodium concentration. The latter increased markedly, but this was not thought to reduce their eating quality. Soil reserves of plant-available phosphorus, potassium and calcium at harvest were not affected by the use of algal fibre, whereas that of magnesium increased slightly and that of sodium rose sharply. This led to increased electrical conductivity in the soil. The values measured were nevertheless well below the limit at which plant growth is likely to be impaired. Soil pH increased significantly, by about 0.015 units per tonne DM/ha used. Residual levels of mineralised nitrogen in the soil were increased by both algal fibre and mineral fertilizer. When no fertiizer had been used, the use of 40 tonnes DM/ha of fibre gave an increase of 35 kg N/ha in the topsoil at harvest. When the normal level of mineral fertilizer was used in addition, the figure rose to 66 kg/ha. Such reserves may be utilized by following crops if these are established soon afterwards, but may otherwise be lost through leaching during the winter.