Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

1999

Forfattere

Agnar Hegrenes Gudbrand Lien

Sammendrag

I Nord-Norge blir storparten av arealet brukt til å produsere grovfôr som skal foredles gjennom husdyr på samme gardsbruket. Avlingsresultat vil derfor bestemme tilgangen på egetprodusert grovfôr. Dette stiller bøndene overfor mange tilpassingsproblemer i husdyrholdet, og det har stor betydning for kostnader og lønnsomhet. Erfaringer fra mange år tilsier at overvintringsskade på eng er et betydelig problem for mange brukere. I dette notatet forsøker vi å kvantifisere avlingsvariasjon og forskjeller i økonomisk resultat mellom bruk med stor og bruk med liten variasjon. Vi benytter NILFs driftsgranskinger i jord- og skogbruk for årene 1993 til 1997. I analysene har vi med bruk fra Nordland, Troms, Finnmark og Jæren som har vært med i driftsgranskingene i alle 5 årene. Dermed har vi data for alle bruk over en periode med både gode og dårlige avlingsår og år med problemer med overvintringsskader. Jæren er tatt med i analysene for å belyse forskjeller i avlingsvariasjon mellom landsdeler i Norge. For å belyse hvor stor variasjonen er mellom år i avlingsresultat for eng og beite og grønnfôr på mjølkeproduksjonsbruk i Nord-Norge beregner vi på bruksnivå gjennomsnittlig avling per dekar, avlingens standardavvik innenfor bruk, og tilhørende variasjonskoeffisient. Vi finner at Jæren har mer stabile avlinger enn de tre nordlige fylkene. Avlingsvariasjonene mellom fylkene i nord for samme vekst er ikke vesentlig forskjellige. Grønnfôr har gjennomgående større variasjon enn eng og beite. Beregningene viser at for eng og beite i Nordland, Troms, Finnmark og Jæren ligger gjennomsnittlig relativ variasjon omkring hhv. 18 %, 18 %, 15 % og 11 %. For grønnfôr er tilsvarende tall hhv. 44 %, 28 %, 38 % og 19 %. [...]

Forfattere

Knut Solbraa

Sammendrag

Undersøkelsene tok sikte på å undersøke virkningen av barklag i forskjellige tykkelser på eldre furutrær og av et 5 cm dekklag av råslam på unge planter, i begge tilfeller på næringsfattig, sedimentær jord. Slameffekten sammenlignes med effekten av fullgjødsel D. Registreringene dekker 19-24 vekstsesonger. Resultatene viste at det kan legges ut opptil 80 cm bark uten å skade trærne. Barklag med tykkelser på 40-80 cm ga størst vekstøkning, som startet 6-7 år etter utlegging. Det var i en periode tre ganger så rask vekst i barkruter som i ruten uten bark. Råslam ble brukt for å bedre vekstforholdene etter skogbrann på næringsfattig mark og ga en vedvarende rask vekst gjennom registreringsperioden. Plantehøyden økte 2,5 ganger i forhold til ubehandlet rute. Til tross for at vekstforholdene opprinnelig var dårligere, var veksten større i slamruten enn i ruter som var intensivt gjødslet med fullgjødsel i perioden 1983-1988. Det var liten påvirkning fra slamlaget på konsentrasjonen av andre grunnstoffer enn makronæringsstoffer i plantenes nåler, og det skjedde liten anrikning i utfellingslaget under slamdekningen. Gjødsling med fullgjødsel økte elgbeitingen på forsøksplanter.

Forfattere

Sveinung Nersten Tron Eid Jo Heringstad

Sammendrag

Elgstammen i Norge har økt kraftig de siste 20-30 årene, blant annet på grunn av rettet avskyting og større tilgang på beiteplanter. Dette betyr at en må legge større vekt på elgforvaltningen. For det første har økt avskyting ført til at inntektene av elgjakten har økt betydelig. Fordi skadene øker, er det også viktig å balansere elgstammen slik at en oppnår så høy inntekt av elgjakten som mulig, samtidig som skadene holdes på et akseptabelt nivå.Problemstillingene i dette arbeidet er som følger: Gjennomføre skaderegistreringer i ungskog med innslag av furu på noen skogeiendommer i Gran og Birkenes kommuner. Beregne de økonomiske virkninger av elgskadene bestandsvis og for hele skogeiendommen. Sammenholde reduksjon i inntekt på grunn av elgskadene med den inntekten elgjakten gir eller kan gi ved utleie av jakt. Ved hjelp av beiteplanteregistreringer se hvor stort press det er på ulike beite-planter. Ved hjelp av noen konstruerte skoger, søke å belyse de økonomiske konsekvenser av at det ikke er mulig å få opp furuforyngelse. Det er foretatt skaderegistreringer i 8 skoger med i alt 20 bestand og et samlet areal på 289 daa i Gran. I Birkenes er tilsvarende tall 3 skoger, 49 bestand og 1.213 daa. Registreringen ble utført på prøveflater med størrelse 40 m2. Ved skaderegistreringen ble 5 skadetyper benyttet. I tillegg til selve skadebeitingen ble beite-trykket på en del beiteplanter registrert på prøveflatene. I tillegg til dataene fra selve skaderegistreringene er det konstruert 3 skoger som er brukt for å vise konsekvensene av å ikke få opp furuforyngelse når dette er ønskelig. Reduksjon i nåverdi på grunn av elgbeiting for de tre konstruerte skogene er beregnet med AVVIRK3.Skadeberegningene i bestand er utført som venteverdiberegninger før og etter skade. Beregning av inntekter og andre fordeler av elgproduksjonen framgår av avsnitt 3.3. Ved beregning av de rene leieinntektene er det forutsatt en kilopris på kr 50,-. I skogene i Birkenes, spesielt i skog nr. 10, har en visse opplysninger om produsert elgkjøtt i en del år bakover. Det forutsettes en årlig kjøttproduksjon på 100 kg i skog nr. 9 og 11, og 400 kg i skog nr. 10. For skogene i Gran har en ikke slik statistikk, og elgkjøttproduksjonen er derfor beregnet ved hjelp av fellingsstatistikk for kommunen og antatte elgvekter. Produksjonen er beregnet til i gjennomsnitt 0,035 kg pr. daa eller kr 1,75 pr. daa. Dette tallet multipliseres så med antall daa på den enkelte eiendom for å komme fram til årlig avkastning framover. Beregning av jaktinntektene i all framtid utføres ved hjelp av formelen I / (0,0p), der I er den årlige inntekten og 0,0p kalkulasjonsrentefoten. Denne er satt til 0,025, og det er benyttet samme rentefot ved skadeberegningene. I tillegg til leieinntektene, kan en ha inntekter i form av redusert lauvrydding og gjestejakt m.m. De viktigste skadetypene på furuplantene i begge kommunene er sterk beiting av barmassen og beiting av toppskott. Det er relativt sett mange flere døde furuplanter i Gran enn i Birkenes, mens andel massevirke i stedet for skurstokk på nederste 3 meter av treet er mye større i Birkenes enn i Gran. På grunn av svært små skader er skadetyper på gran utelatt. Totalt er skadeomfanget størst i de tre skogene i Birkenes på grunn av mye større areal av ungskog av furu. Uttrykkes derimot skadeomfanget pr. daa, er omfanget mye større i Gran.I Gran er skadene i betydelig utstrekning skjedd siste år før registrering eller det har vært gjentatte skader. I Birkenes er skadene i stor utstrekning skjedd i tidligere år. At det er begrenset skade siste år før registrering i Birkenes, skyldes nok først og fremst reduksjonen i elgstammen de siste årene. Totalt sett er skadene på furuskogen i Birkenes små. Dette kan synes merkelig med bakgrunn i den store elgtettheten en har i kommunen. Det er imidlertid ikke vinterbeitet som er minimumsfaktoren i kommunen, men sommerbeitet. Registreringer av beitetrykket viser at beitingen på de mest attraktive beiteplantene - salix-arter, rogn og osp - er svært sterk. I tillegg er det beitet sterkt på eik i den ene skogen hvor dette treslaget er registrert i noe omfang. I Gran er det beitet svært sterkt på salix-arter og osp. Rogn er også beitet sterkt, men det er registrert uskadd rogn i noen av skogene. Bjørk er også beitet sterkt i begge kommunene, men ikke så mye som de før nevnte beiteplantene. AVVIRK3-beregningene viser at en får en betydelig reduksjon i nåverdi når en ikke får opp furuforyngelse på steder hvor vi ønsker dette - det vil si på lave boniteter og råteutsatt mark. På grunn av mye større elgtetthet i Birkenes enn i Gran, er leieinntektene i Birkenes betydelig større i denne kommunen. Dette er også tilfellet om en sammenligner inntektene i samme årantall, for eksempel i 5 år. Dersom vi forutsetter at jegerne skal ha betalt for de timene de går på jakt, blir inntektene av elgproduksjonen betydelig lavere. I tillegg til leieinntektene kan en også ha fordel av at elgen holder uønsket lauvvegetasjon nede. En del større skogeiere har også betydelige inntekter av organisert gjestejakt. Dersom vi sammenligner inntektene av elgproduksjonen med de utgiftene skadebeitingen forårsaker, vil differansen være positiv for alle de tre skogene i Birkenes, og for de fleste skogene i Gran. Tar vi hensyn til eventuelle fordeler av lauvbeitingen, vil nettoinntektene av elgproduksjonen bli enda større. Dersom en imidlertid tar hensyn til at det i mange av skogene i Gran kommune er ønskelig med større innslag av furuforyngelse på dårlige granboniteter og råteutsatt mark, og dette ikke er mulig på grunn av elgbeiting, kan nettoinntekten av elgproduksjonen fort bli negativ med nåværende elgtetthet. Det er derfor all grunn til å redusere elgstammen i Gran noe.

Forfattere

Svein Ole Borgen Per Ove Røkholt

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Øystein Johnsen Tore Skrøppa

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Hugh Riley

Sammendrag

Brukt sjampinjongkompost utgjør en verdifull ressurs, som det er ønskelig å finne lønnsomme anvendelser for. Den årlige produksjonen i Norge er stigende, og utgjør flere tusen tonn. Komposten er stabil, hygienisk, relativt ensartet og inneholder betydelige reserver med både makronæringstoffer og en del mikronæringstoffer. Den har et meget lavt innhold av tung-metaller og er derfor egnet både som jordforbedringsmiddel med kvalitetsklasse I, som organisk gjødsel og trolig også som dyrkingsmedium, enten alene eller blandet med andre dyrkingsmedier. Mulige begrensninger kan ligge i høy ledningsevne hos fersk kompost og i den noe særegne lukten som komposten har.Et forsøk ble utført med raigras for å teste kompostens egnethet som dyrkingsmedium. Forsøket viste at fersk soppkompost kan gi en viss veksthemming mens lagret soppkompost gav tilnærmet samme plantevekst som en kommersiell gjødslet veksttorv, med eller uten ekstra gjødseltilskudd. Etter to gangers høsting av raigras var det fortsatt en betydelig mengde med mineral nitrogen tilstede i denne komposttypen, sett i forhold til gjødslet veksttorv. Komposten bør testes ytterligere med andre plantearter før den anbefales generelt for dette bruksområdet. En mulig anvendelse, hvor man trolig kan se bort fra luktproblemet, er dyrking av busker og trær på planteskoler. Kanadiske undersøkelser tyder på et stort potensiale på dette området, til tross for kompostens høye ledningsevne. Både fersk og lagret bark har vist seg å være egnet.  Et ettårig feltforsøk med bygg ble utført på morenejord for å sammenligne kompostens virkning som gjødselkilde med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Mengdene som ble brukt i forsøket ble valgt ut fra de som er tillatt brukt av Landbrukstilsynet (10 tonn ferskvekt/dekar, dvs. 4 tonn tørrstoff, pr.10 år). En slik mengde gav det desiderte høyeste avlingsnivået i forsøket, og den beste kornkvaliteten. Avlingsresponsen var lineær opp til bruk av 6 tonn/daa. Sammenlignet med bruk av fullgjødsel hadde komposten en gjødselverdi på ca. 5 kg N pr. tonn tørrstoff. Dessuten ble bare en relativt liten del av det tilførte nitrogenet brukt av plantene første vekstår. Man kan forvente at komposten vil fortsette å frigjøre næringstoffer i flere år. Målinger av mineralisert N om høsten viste likevel relativt små restmengder i jorda, slik at risikoen for utvasking om vinteren syntes å være liten. Dette er i tråd med amerikanske undersøkelser, som har vist at bruk av soppkompost gir mindre utvasking enn kyllinggjødsel. Jordfysiske undersøkelser bekreftet at komposten har en gunstig virkning på flere strukturegenskaper i jorda, så som porevolum, luftkapasitet og vannlagringsevne, når den blir brukt i store nok mengder. For å få maksimalt utbytte av dette, bør komposten brukes på skrinn jord eller på jord som har vært utsatt for sterke påkjenninger, slik som bakkeplanering eller anleggsaktivitet. Det kan imidlertid argumenteres at komposten har en såpass høy nytteverdi at den bør søkes anvendt på andre måter. Av disse er det mest nærliggende å tenke på bruksområder hvor den kan konkurrere med dagens bruk av torvprodukter, som av mange anses som sløsing med en begrenset ressurs. Dette vil kreve undersøkelser for å finne egnete blandinger, samt klarlegge eventuelle behov for tilsetting av enkelte næringstoffer.

Forfattere

Kjell Vadla

Sammendrag

Interessen for stammekvisting har variert betydelig. I Tyskland var interessen sterkt økende utover 1800-tallet, særlig siste halvdel. Det kan nevnes at man i 1876 fikk en «arbeidsplan for skoglige kvistingsforsøk». Etter forannevnte periode med økende interesse, kom en periode med lav aktivitet. Interessen for stammekvisting var imidlertid stor igjen omkring 1920. Her i landet har man stammekvistet siden ca. 1920, men tiltaket har aldri hatt noe stort omfang. I startfasen var det mest spredte forsøk hos spesielt interesserte skogeiere. I 1992 og 93 ble det stammekvistet henholdsvis ca. 3200 og 5200 daa. Fra og med 1994 ble det gitt statsbidrag til stammekvisting, hvilket resulterte i et kvistet areal på ca. 20 000 daa dette året. I 1995, 96 og 97 ble det kvistet henholdsvis ca. 10 000, 9500 og 7200 daa.Enkelte feil hos stokker eller trær har en større eller mindre kvalitetsreduserende effekt ved alle typer foredling. Kvist er kanskje den som er mest betydningsfull. Innen skogbruket har derfor mye eller lite kvist ofte blitt synonymt med dårlig eller god kvalitet. Virke med kvist kan i noen tilfeller bety god kvalitet, men for de aller fleste formål vil imidlertid kvistfritt virke ha en langt høyere verdi. Til bl.a. dekkfinér er det en forutsetning at virket er kvistfritt. Særlig svartkvist er uheldig for virkeskvaliteten. Selv døde greiner sitter lenge på stammen. Disse har ingen biologisk funksjon, men etterlater seg kvalitetsreduserende spor i tømmeret. Stammekvisting er behandling av enkelttrær for å bedre virkeskvaliteten, og prinsippet er at greinene på den nederste delen av stammen fjernes i relativt ung alder. Furu anses som det best egnede treslag for stammekvisting. Forholdet mellom stokkdimensjon og kvistkjernens utbredelse er avgjørende for verdiøkningen. Samme verdiøkning kan oppnås ved forskjellige kombinasjoner av forannevnte variabler. Det vil si at sein kvisting og grove dimensjoner ved avvirkning kan gi samme verdiøkning som en tidligere kvisting og mindre tømmer-dimensjoner. Kvistes altfor grove stammer, oppnås bare en minimal kvalitets-forbedring innenfor normal omløpstid. Stammekvistet tømmer er ikke noe entydig sortiment. Ved en uheldig utført kvisting, kan verdiøkningen utebli, og resultatet bli massevirke. Et vellykket resultat bør kunne gi stokker som tilfredsstiller kravene til de mest verdifulle tømmer-sortimentene. Verdien av stammekvistede stokker kan således variere betydelig. Variasjonen er trolig minst like stor som hos stokker som ikke er stammekvistet. Det er mange spørsmål man må ta stilling til i forbindelse med stammekvisting, og ett av disse er hvor høyt man skal kviste. Det er vanskelig å argumentere for en bestemt kvistingshøyde, da man vet heller lite om hvilke lengder industrien ønsker om 50 til 100 år. I våre retningslinjer anbefales en kvistingshøyde på 5 m, men det kan føres gode argumenter for å kviste både høyere og lavere. Sluttresultatet er avhengig av det grunnlaget som er lagt. For at stammekvisting skal gi et godt økonomisk resultat, er det viktig at arbeidet utføres omsorgsfullt og nøyaktig. Det er viktig å bruke tid på å velge ut de riktige trærne, det vil si de trærne som skal danne sluttbestandet. Alt dette krever kunnskaper og godt skjønn. Det er derfor viktig å bruke ressurser på informasjon og opplæring av de som skal utføre arbeidet. Alle økonomiske vurderinger av tiltak i skogbrukets primærproduksjon vil være beheftet med en rekke usikre faktorer. Dette gjelder i høy grad også for stammekvisting. En avgjørende forutsetning er hvilken prisøkning rotstokkene vil oppnå som følge av kvistingen, og her er det grunnlag for store ulikheter i forventning. Hvilken merpris som eventuelt kan oppnås for stammekvistet virke i framtida, er det vanskelig å ha noen sikker formening om. Men det må være realistisk å anta at industrien kan betale en betydelig merpris for tømmer som er garantert fritt for kvist inn til en bestemt diameter.

Forfattere

Jan Tørudbakken

Sammendrag

Planteforsk Kise" rolle i arbeidet for næringsutvikling

Forfattere

Hugh Riley

Sammendrag

Oversikt over jordforsking ved Planteforsk Kise gjennom 50 år

Forfattere

Tor J. Johansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag