Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
I Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) ble det samlet inn jordvann fra humussjiktet, 5 cm, humusblandet mineraljord, 15 cm og mineraljord i 40 cm dybde på fire overvåkingsflater i 1999. Disse flatene ligger i Lund (Rogaland), Solhomfjell (Aust-Agder), Møsvatn (Telemark) og Gutulia (Hedmark). Flatene ligger i blåbærskog. Overvåking av jordvannet har pågått fra 1991 (Lund). Jordprøver, som ble tatt ved starten av overvåkingsserien, viste at Gutulia, Solhomfjell og Lund hadde et nokså forsuret jordsmonn i humussjiktet og i mineralblandet humus. Møsvatn var minst forsuret i de to sjikta med høgere pH, lavere utbyttbar syre (utbyttingsaciditet) og konsentrasjon av total-Al enn de øvrige. Surheten i jordvannet har hatt en ulik utvikling på flatene i disse årene. Særlig på Lund, som har stor deposisjon av N og S, var det fram til 1999 en negativ utvikling av pH i jordvannet. På Møsvatn, noe lenger nord, har pH steget i samme periode. Den økende surheten i jordvannet på Lund har trolig vært årsak til at Ca2+ konsentrasjon i 15 cm sjiktet er gått sterkt ned. På Solhomfjell har det i samme periode vært en stabil eller bedret situasjon for Ca2+ og pH i samme sjikt. I Lund var særlig humussjiktet sterkt preget av nærheten til havet med høge konsentrasjoner av utbyttbart Na+ , og Cl- i jordvannet. For K og Mg har utviklingen fra 1991- 1999 vist små eller ingen tendenser til endring i tallmaterialet. Det er trolig ulike jordbunnsforhold på Møsvatn som gjør at denne flata har høyere konsentrasjoner av Mg2+ i 5 og 15 cm sjiktet, enn Lund som ligger langt nærmere havet.
Forfattere
Halvor Torgersen Torstein LislandSammendrag
Rapporten ” Mekanisering i bratt og vanskelig terreng” er en gjennomgang av eksisterende hogstmaskiner for avvirkning i bratt og vanskelig terreng .Rapportens formål er å undersøke muligheten for å ta i bruk ny teknologi for å lette arbeidsbelastningen og bedre driftsøkonomien ved drift i bratt og vanskelig terreng. Det er gjennomført en litteraturgjenomgang og en studiereise i Europa for å studere et utvalg av maskiner i praktisk arbeide. Totalinntrykket etter studieturen i mai 2000, er at for sikkert arbeid over 45-50% må en enten ha en hjulmaskin med skritteknologi, eller en maskin med sikringsvinsj.
Forfattere
Dag Fjeld Leif Egil Hem Tom Roar EikebrokkSammendrag
This study examines the role of forest operations strategies in sector development for Norway's fjord region. The paper starts with an examination of forest owner attitudes and perceptions in relation to their harvesting behaviour, use of contractor harvesting and road net extension. The influence of forest owner decisions, contractor mechanisation and road net extension standards on operational efficiency is examined in a simple deterministic model of the regional wood chain. Average wood procurement costs are calculated for increasing sector capacity. Direct and indirect harvesting costs are also followed throughout this development.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Siden 1996 har Norsk institutt for skogforskning (NISK) i Bergen sammen med Norsk Pyntegrønt og Norsk institutt for planteforsking (Planteforsk) deltatt i en nordisk nettverksgruppe for å teste og utvikle fjelledelgran (Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt.) til juletre- og klippegrøntproduksjon. Denne gruppen som består av forskere fra Danmark, Finland, Island og Norge har utarbeid et forsøksprogram `Abies lasiocarpa for Christmas tree production in the Nordic countries`. Dette programmet inneholdt seks prosjekter, blant annet prosjektet `Experiments on types og plants and time for planting`. Den norske innsatsen i programmet er finansiert av Samnordisk skogforskning, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, NISK og Planteforsk. Denne artikkelen er foreløpige resultater fra et av de norske forsøkene som ble plantet våren 1999.
Sammendrag
Transfer of nitrogen from clover to grass can be an important component in nutrient cycling, especially in poor soils. Plant root exudates are an important source of carbon and nitrogen in the rhizosphere and may actively contribute to grass growth and nutrient uptake. It has been shown that nitrate and ammonium uptake by white clover can be influenced by temperature, but little work has been done to determine the effect of temperature on substrate release from white clover roots and subsequent effects on grasses. Stresses imposed on clover plants may change the form and quantity of root exudation and will effect the general carbon and nitrogen economy of white clover. The ways in which temperature stress affects nutrient uptake and root exudation of clover and ryegrass were studied in this project.
Forfattere
K.A. Hovstad P.E. KalandSammendrag
Artikkelen tar for seg kystlyngheia si historie. Kystlyngheia hadde tidlegare ei viktig rolle i kystlandbruket, og gav beite til husdyra, røsslyng til vinterfôr og torv til strø og brensel. Røsslyngen sin næringsverdi er sterkt knytt opp mot alder og utviklingsstadium, og det var derfor vanleg å svi lyngen med jamne mellomrom. Aktiv skjøtsel er også naudsynt om ein ønskjer å ta vare på plante- og dyrelivet i kystlyngheia. Manglande skjøtsel er i dag den viktigaste trusselen mot lynghei i Norge, og store deler av kystlyngheiane er derfor prega av aldrande lyng og gjengroing.
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi undersøkte fenologi og kjønnsratio (andel hunner) til 15 arter snylteveps som parasitterer havrebladminerflue i Norge. Studiet gikk over 6 sesonger i byggskiftet i et økologisk drevet felt ved Norges Landbrukshøyskole, og det ble brukt Malaisefeller som innsamlingsmetode (en i åkerkanten og en 60 m inn i byggskiftet). Resultatene tydet på at snyltevepshunnene var mer knyttet til kanten enn hannene og verten sin, og at mange av snyltevepsene vandret ut av åkeren en stund før tresking. De to vanligste snyltevepsartene var Cyrtogaster vulgaris (en puppeparasitt) og Diglyphus begini (en larveparasitt). Førstnevnte hadde en særlig nær tilknytning til kanten, og tidligere studier har vist at denne kan overvintre som voksen i f.eks grastuer i kanten. Hos sistnevnte fant vi en tetthetsavhengig kjønnsratio i fellefangstene: Jo flere individer i fellene, jo lavere andel var hunner
Forfattere
Sverre Kobro Ann Elin Teksdal Arild AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag