Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
I.C. Groseth Trond HenriksenSammendrag
Et demonstrasjonsforsøk med husholdningskompost fra Gjøvik Bygdeservice sitt anlegg ble planlagt og gjennomført i 1999. Resultater fra analyser tatt av komposten viste at pH var lav (5,5), noe som kan indikere liten tilgang på oksygen under komposteringsprosessen i reaktoren. Høyt glødetap (85,7% av TS) og høyt innhold av karbon (40,4% av TS), nitrogen (2,46% av TS) og ammonium-N (539mg/100gTS) tyder på at modningsprosessen var kommet kort. I demonstrasjonsforsøket med havre fant vi at tilførsel av 40 kg total-N pr. dekar i kompost gav avlinger på linje med en gjødsling med 4 kg N i handelsgjødsel. Tilført mengde mineral-N med denne mengde kompost var imidlertid 8,8 kg N pr. dekar. Årsakene til den relativt dårlige N-virkningen var trolig tap av ammoniakk etter spredning. Resultatene er i tråd med tidligere og pågående undersøkelser som viser at den umiddelbare gjødseleffekten av kompostert husholdningsavfall er minimal. En bør trolig lete etter andre bruksområder for ferdig modnet husholdningskompost enn som gjødsel på åkermark.
Forfattere
D.A. Eide B. Robberstad Liv OstremSammendrag
Artikkelen oppsummerer ein forsøksserie i Sogn og Fjordane med i alt 26 felt i gamal eng. Årleg nitrogengjødsling var frå 0-25 kg N/daa. Proteininnhaldet i grovfôret er sterkt avhengig av nitrogengjødslinga. På gamal natureng kan det vera vanskeleg å få positiv PBV også ved sterk gjødsling dersom graset er kome langt i utvikling. Innhaldet av fosfor, kalium og kalsium er høgt nok, medan svovel- og magnesiuminnhaldet er i knappaste laget.
Forfattere
Fred MidtgaardSammendrag
There is an extensive literature on the role of the red wood ants (Formica spp.) in the forest ecosystem, especially with reference to their potential role in the regulation of insect pest populations. There is however, no consistency regarding the effects of ants in the different studies.Most studies are undertaken in detail on a small scale, and the prey is often not identified to species. The author suggests that the importance of ants in the forest depend on the distribution patterns on several scales.Firstly, a considerable proportion of the forest must be within ant territories this is not the case. Secondly, within each territory the trees should be foraged equally which has been shown, in a study to be published elsewhere by this author, not to be the case. Thirdly, the ants should select trees to forage because they host prey, not because they are rich in honeydew-producing aphids which has also been shown by the author not to be the case.It is likely that ants in different climatic regions respond differently to food variables. Ants in the northern boreal zone may very well be much more dependent on the fairly constant energy resource honeydew, than ants in warmer regions where conditions for predation are more stable. These factors are possible explanations to the inconsistency in the literature on the role of ants as predators in the boreal forest ecosystem.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utførte sommaren 1999, vegetasjonskartlegging i eit område på 100 km², det meste i Sør-Fron kommune i Oppland. Kartlegginga omfattar fjellområdet mellom Håkåseterdalen og Espedalen (I mangel på lokalt namn er Håkåseterdalen i rapporten, bruka som felles nemning for dalføret frå Børkdalssetrin til Fagerli. Som felles namn på kartleggingsområdet er bruka Børkdalsfjellet). I det framstilte kartet er det teke med areal på vestsida av Håkåseterdalen som vartkartlagt for Fron ideforum i 1998. Dette avdi eitt av måla med kartlegginga har vore å dokumentere beitekvalitetar innan Børkdalsfjellet beitelag, som også omfattar desse areala. Initivtakar til prosjektet har vore Børkdalsfjellet sankelag gjennom Erling Skurdal i Norsk sau- og geitalslag. Oppdragsgjevar har vore Sør-Fron kommune. Fleire partar er med i Finansieringa. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS-instruks for kartlegging i M 1:50 000. Feltarbeidet er utført av Michael Angeloff, Hans Petter Kristoffersen og Yngve Rekdal. I tillegg til vegetasjonskartet er det utarbeidd 3 avleidde temakart. Kartkonstruksjon er utført av Anbjørg Andersen og kartpresentasjon av Astrid Bjørnerød. Foto er tekne av underteikna med mindre anna er nemnt.
Sammendrag
The early growth of spring barley (Hordeum vulgare L.), Brassica rapa L. ssp. oleifera (DC.) Metzger, Stellaria media (L.) Vill., and Viola arvensis Murray in growth chambers and in shading cages outdoors at different irradiance levels was compared. Leaf area and shoot dry weight were lower outdoors than in growth chambers at similar irradiance and temperature. A simulation model with incorporated temperature and irradiance responses from growth chambers was used to test if outdoor growth could be properly estimated. The correlations between simulated and measured values of leaf area index (LAI) and shoot dry weight were high. However, with some exceptions, overestimations occurred, more for shoot dry weight than LAI, and more for 100% daylight than lower irradiance. The reasons for this are discussed.
Sammendrag
Tidligere forsøk ved Planteforsk avd. Kise har vist at kålvekster har stor verdi som nærings-kilde til påfølgende vekster (Dragland m.fl. 1995). Nåværende undersøkelser omfatter to toårige forsøk utført på Kise i perioden 1995-1997 for å måle ettervirkningen av fire andre grønnsakvekster (blomkål, kålrot, kepaløk og erter), sammenlignet med havre. Virkningene av ulik gjødslingsmengde og gjødselfordeling ble undersøkt med tanke på både avlingsnivå og mengder av nitrogen som ble igjen i planterestene og i jorda etter høsting. Året etterpå ble ettervirkningen av grønnsakene målt i både vårbygg og potet ved fire nivå av N-gjødsel (0, 4, 8 og 12 kg N/daa). Totalmengdene av nitrogen som ble funnet i planterestene var størst for blomkål (8,9/13,2 kg/daa ved henholdsvis svak og sterk gjødsling), etterfulgt i avtagende rekkefølge av kålrot (7,6/9,5 kg/daa), konservert (5,4 kg/daa), modningsert (4,2 kg/daa) og kepaløk (2,1/2,1 kg/daa). Reduksjonen i N-gjødslingsstyrke gav stor avlingsnedgang hos blomkål, noe avlingsreduksjon hos kålrot, men ingen avlingsreduksjon hos kepaløk. Ulik fordeling av gjødsla hadde liten innvirkning på avlingsnivå og på restmengdene av N i planterester og jord. Mengdene av mineralisert nitrogen (N-min) som ble funnet i jorda, var størst etter kepaløk (>6 kg/daa), etterfulgt av konservert (ca. 5 kg/daa). De øvrige grønnsakene etterlot ca. 3-4 kg/daa i jorda, mens mengden etter havre var < 3 kg/daa. Svakere gjødslingsstyrke reduserte mengdene med ca. 20 %, men ulikt gjødslingstidspunkt hadde ingen innvirkning på restmengdene i jorda. Mengdene av N-min som ble funnet i jorda om våren, før gjødsling av de påfølgende vekstene, hadde økt etter modningsert, blomkål og kålrot. Etter havre var det ingen endring. Etter konservert og kepaløk hadde det skjedd en viss nedgang. N-min mengden om våren etter grønnsaker var i området 4-7 kg N/daa i 0-60 cm dybde, hvorav ca. 50-60% var i matjorda. Gjødslingsforsøkene viste i begge årene signifikant ettervirkning av grønnsakene på avling av vårbygg, men ikke av potet. Det var ikke mulig å påvise forskjeller mellom de ulike grønnsakene i gjødselverdien av deres planterester. Gjødselverdien av alle tilsvarte bruk av ca. 4 kg N/daa til bygg, uansett hvilket avlingsnivå de ble sammenlignet ved. Mer enn 70% av den ekstra N-min mengden etter grønnsaker som ble funnet i jorda om våren, ble gjenfunnet i byggplantene om høsten. Tilsvarende tall for potet var mindre enn 25%. Forskjellen mellom vekstene skyldes trolig at N-opptaket skjer senere i potet enn i korn. Det er følgelig en større risiko for tidlig utvasking av nitrogen i potet enn i korn. I begge forsøksår var det betydelig høyere nedbørsoverskudd enn normalt i mai og juni. En analyse av dette overskuddets betydning for utvasking av næringsstoffer i den tidlige vekstfasen tydet på at man i et normalår kan forvente like stor ettervirkning av grønnsaker i potet som i vårbygg.
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Å. Almås B.R. SinghSammendrag
The main purpose of the risk assessment is to assess the future risk from cadmium in mineral P-fertilisers to human health, soils and waters using model calculations. The risk assessment of Cd in mineral fertilisers has been performed according to procedures suggested by ERM (2000). The procedure consists of three modules: 1) The accumulation module; 2) The exposure module; 3) The risk characterisation module. Two scenarios for Cd in mineral P-fertilisers were used: 2.3 mg Cd kg-1 P2O5-(present level of Cd ) and 60 mg Cd kg-1 P2O5 average EU-level). In the accumulation module the future (in 100 years) concentration of Cd in soils was calculated using a mass balance model. Application of P-fertiliser containing 60 mg Cd kg-1 P2O5 increases the soil concentration of Cd by 16 to nearly 100 percent depending on type of crop and region. In the exposure module, the uptake of Cd from the soil to wheat, potato and carrot is calculated as well as the relative contribution from fertilisers to the human uptake of Cd. The application of P-fertilisers containing 60 mg Cd kg-1 P2O5 in 100 years increase the daily intake of Cd by 76 percent i.e from 9.6 to 16.9 µg person-1 day-1. Applying mineral P-fertilisers for 100 years with the present average level of Cd (2.3 mg Cd kg-1 P2O5) increase the daily human intake by 4.3 percent. Future application (100 years) of mineral P-fertilisers containing the present level of Cd (2.3 mg Cd kg-1 P2O5) results in minor changes in soil Cd concentrations. For human health the margin of safety (MOS) using fertiliser with this level of Cd is in the range 4-7 depending on the No (Lowest) Observable Adverse Effect Level (N(L)OAEL). Taking into consideration the uncertainties in the N(L)OAEL it seems advisable to keep the future application of Cd to soils from mineral P-fertilisers at as low level as possible. Using mineral P-fertilisers containing 60 mg Cd kg-1 P2O5 (EU level), MOS decreases by approximately 40%. The level of no effect concentrations for organisms in Norwegian soils and waters are uncertain and the representativeness of the suggested PNEC values for Norwegian conditions questionable. The calculations performed indicate however that organisms in surface waters seem to be at higher risk from Cd in mineral P-fertilisers than soil living organisms
Sammendrag
Phytophthora infestans was isolated from potato leaves and tubers collected from different parts of Finland in 1990-96 and Norway in 1993-96. Isolates were assessed for mating type, resistance to metalaxyl and virulence phenotype. In Finland, 15 % of the isolates (200 isolates tested) and in Norway 25 % of the isolates (642 isolates tested) were A2 mating type. Differences in the A1/A2 ratio were evident among regions and A2 was not found in northern areas. In Finland the frequency of metalaxyl-resistant isolates (1834 isolates tested) decreased from 59 % in 1990-95 to 2 % in 1996. In Norway 59 % of the isolates (491 isolates tested) were resistant to metalaxyl in 1996. All known virulence genes were found in both countries (269 Finnish and 105 Norwegian isolates tested) and race 1.3.4.7.10.11 was most common (resistance gene R9 was not included in the differential set). Oospores were observed in potato leaves from three locations in the southern part of Norway. The implications of the `new" populations in the Nordic countries are discussed
Forfattere
Rune Halvorsen Økland Tonje Økland Knut RydgrenSammendrag
Undervegetasjonens artssammensetning er undersøkt i 150 prøveflater á 1 m2 i 11 gransumpskogslokaliteter i Østmarka naturreservat, Akershus. 53 miljøvariabler er registrert i tilknytning til hver prøveflate. Det ble funnet to hovedgradienter i artssammensetning i sumpskogene. Begge kunne relateres til økologiske hovedkompleksgradienter; jordas (og grunnvannets) nærings- og surhetsstatus, og dybden til det mediane grunnvannsspeilet. En rekke arter har klare fordelingsmønstre langs disse gradientene og kan derfor nyttes som indikatorer på ulike voksestedsforhold. Variasjonen langs de to hovedkompleksgradientene blir lagt til grunn for beskrivelse av seks voksestedstyper i gransumpskog.. Det blir vist at grensa mellom sumpskog og granskog på fastmark er relativt skarp, og at artsmangfoldet i sumpskoger er høyt, både på grunn av høyt nisjemangfold og på grunn av høyt antall mindre vanlige arter. Fordi artsinventaret i sumpskogene bare i begrenset grad kan forutsies på grunnlag av økologiske forhold anbefales at man, dersom man ønsker å ta vare på det biologiske mangfoldet i skog, sikrer alle intakte sumpskoger på næringsrik grunn og et representativt utvalg av øvrige sumpskoger mot grøfting og andre irreversible inngrep.
Forfattere
Arne Grønlund I. BjørdalSammendrag
Rapporten presenterer resultata frå eit prosjekt for å utvikle metodar for verdsetjing av innmark på grunnlag av avlingsdata om bygg, klimasoner og jordsmonnkart. Avlingsdata for eigedommar er kopla til klimasoner gjennom kommunenummer og til jordsmonnklassar ved overlay mellom jordsmonnkart til digitalt eigedomskart. Berre eigedommar der ein jordtype utgjer minst 75% av arealet, og der leigd areal utgjer maksimalt 50 % av eige areal er med i utvalet. For kvar eigedom har ein rekna ut gjennomsnitt og variasjonskoeffisient for byggavling per dekar for åra 1990-98. Gjennomsnittsavling vil truleg vere av størst interesse for verdsetjing. Variasjonskoeffisenten, som er eit mål for mellomårsvariasjonen eller kor årsikker avlinga er, har i denne analysen gitt små skilnader mellom klassane. Jordtype og klasse for plantenyttbart vatn synest å vere dei gruppene som sikrast kan koplast til avlingsnivå. Analysane har gitt få sikre resultat på grunn av at utvalet har for få jordtypar, og at det er liten variasjon mellom jordtypane. Metoden kan ha eit stort potensial for bruk innan verdsetjing med eit større og meir variert grunnlagsmateriale.