Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Alle vanlige bærveskter kan dyrkes i tunnel, fordelen er at bærene beskyttes mot regn og vind, kvaliteten blir jevnere og leveringssikkerheten øker samtidig som høsteperioden utvides. Bærvekstene kan dyrkes direkte i bakken, med omtrent samme dyrkingsteknikk som på friland. Det betyr muligheter for økt salg av friske bær, og til å ta ut økte priser. Modningstiden i tunnel vil normalt være 2-3 uker tidligere enn på friland. Ved å dyrke i potter kan en kjølelagre plantene utover forsommeren og dermed få forsinket avling.

Sammendrag

Den kjølige og fuktige våren og forsommeren i 2005 gav svært gode buskingsforhold for dekkveksten. Mange åkrer ble av den grunn svært tette. I tillegg var legde i dekkveksten et problem mange steder. I artikkelen rapporteres det om mange gjenlegg bestående av få og svake planter rundt om i Norge, og det gis en oversikt over anbefalte strategier med hensyn til høstgjødsling i ulike arter.

Sammendrag

Inndeling av ugras i biologiske grupper gjøres på bakgrunn av levealder og formeringsmåte. Det er de flerårige ugrasartene som gir størst utfordringer i grøntanlegg. Sommerettårige og toårige ugras kan produsere store mengder frø, men disse er avhengig av åpen jord for å spire. Enkelte arter har frø som kan ligge i jorda i mange år uten å miste spireevnen. Frøene spirer når de igjen får bra spirevilkår, for eksempel etter jordarbeiding eller innplanting av nye kulturplanter.

Sammendrag

Denne undersøkelsen har som målsetning å finne klarere kriterier om det skal harves, når det skal harves, hvordan harva skal stilles inn og hvilke harvtyper og tindetyper som er optimale på forskjellige jordtyper. Videre skal en se på hvordan underkultuyr kan tilpasses ugrasharving. Resultatene første år er interessante, men det er for tidlig å trekke konklusjoner.

Sammendrag

Det er observert oppsvulmete skudd og kvister, som innholder larver, på rødpil. Skaden er forårsaket av en gallmygg i slekten pilegallmygg (Dasineura, syn. Rabdophaga). Larvene er lys rødgule (1,5 x 1,0 mm) og gallene dannes på 1-årige skudd. De bekjempes ved å fjerne og brenne (evt. grave ned) skudd og kvister med galler på våren og forsommeren.

Sammendrag

Forsøk med utprøving av grassorter på golfgreener ble i 2003 etablert på de norske Planteforsk-enhetene Landvik ved kysten i Sør-Norge og på Apelsvoll i innlandet nord for Oslo. Forsøka skal gå til og med vekstsesongen 2006, og resultatene som her presenteres er derfor foreløpige. Allerede fra de to første forsøksårene har det imidlertid kommet fram flere interessante resultater.

Sammendrag

Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2004. Målingene viste at årsmiddeltemperaturen for 2003 var 8,0oC. Dette er 1,1oC over normalen på 6.9oC, og dermed det femte varmeste året siden målingene starta på Landvik i 1957. Bare månedene juni og juli hadde middeltemperatur under normalen. De resterende ti månedene var varmere enn normalt. I løpet av året 2004 kom det totalt 1529 mm nedbør. Dette er om lag 20 prosent mer enn årsnormalen på 1230 mm.

Sammendrag

I middel for to forsøk i 2004 gav Moddus, sprøyta i dosen 90 ml/daa på flaggbladstadiet (Z 42), 18% auke i frøavlinga i førsteårseng av Fenre hybridraigras. Flere utenlandske resultater tyder på at en får best effekt av Moddus i raigrasfrøenga hvis en venter til flaggbladstadiet. Blant annet fordi danske forsøk har vist store variasjoner i responsen til Moddus-sprøyting, ønsker vi resultater fra ett år til før vi eventuelt anbefaler at frøeng av raigras tas med på etiketten for Moddus.