Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Nina Elisabeth Nagy Carl Gunnar Fossdal Paal Krokene Trygve Krekling Anders Lönneberg Anders Lønneborg Halvor SolheimSammendrag
Polyphenolic parenchyma cells (PP cells) in Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) stem phloem play important roles in constitutive and inducible defenses. To determine whether anatomical and molecular changes in PP cells are correlated with tree resistance, we infected two Norway spruce clones with the pathogenic fungus Ceratocystis polonica (Siem.) C. Moreau. The fungus induced significantly different lesion lengths in the two clones, indicating that one clone was more resistant to the fungus (short lesions) than the other (long lesions). After infection, the cross-sectional area of PP cells and their vacuolar polyphenol bodies increased in the three most recent annual rings of PP cells in both clones. The more resistant clone had larger PP cells with denser polyphenol bodies than the less resistant clone, whereas the less resistant clone accumulated relatively more polyphenols after infection. Compared with the less resistant clone, the more resistant clone contained higher starch concentrations before infection that were reduced more quickly after infection before returning to original values. Low transcript levels of chalcone synthase were detected in uninfected tissues of both clones, but the levels increased dramatically after infection. Transcript levels were higher and peaked 6 days earlier in the more resistant clone than in the less resistant clone. The activity of at least one highly basic peroxidase isoform was greatly enhanced after infection, and this increase occurred earlier in the more resistant clone.
Sammendrag
In Norway, fungicides are applied up to 5-6 times per season against gray mold (Botrytis cinerea) in June bearing strawberries (Fragaria × ananassa) during the flowering period. In Ohio, a logistic model was developed to forecast infections of B. cinerea in strawberry flowers (1). A warning system based on the Ohio model for 25% flower infection was tested in strawberry fields in southern Norway over three years (cultivars Korona, Senga Sengana and Polka). Weather stations were stationed in each field. Standard fungicide treatments (calender spraying with 5-7 days spray intervals) were carried out with cyprodinil + fludioxinil (product: Switch), fenhexamid (product: Teldor), or tolylfluanid (Euparen M). If infection periods occurred during flowering, cyprodinil + fludioxinil were applied within 48 h. A mean of 2.6 (1 to 4) sprays were carried out based on infection predictions vs. 3.8 (2 to 4) in the standard spray schedule. Unsprayed, standard application, and spraying after infection resulted in the following percentage of fruits with gray mold (minimum and maximum in parentheses): 29.4 (6.6 to 69.9), 5.1 (0.4 to 18.3), and 9.2 (0.3 to 27.3), respectively. Only in one of eight instances did spraying after infection give significantly more (P = 0.0001) fruits with gray mold than the standard spray schedule.
Sammendrag
Artikkelen beskriver resultater fra andre års forsøk med soppsprøytingsfelt ved siden av verdiprøvingsfeltene i vår- og høsthvete. Det har vært kraftige angrep av hveteaksprikk de to siste årene både i vår- og høsthvete, mens mjøldoggangrepene har vært mer beskjedne. Forskjellen i respons på beskyttelse mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor først og femst forskjell i angrep av av hveteaksprikk. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over høstearealer og gjennomsnittsfrøavlinger i norsk frøavl i 2002 og 2003. Årsaker til avlingsvariasjonen blir diskutert. Artikkelen gir også en oversikt over forsøksvirksomheten innafor frøavlen i 2003.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet ”Etablering av lauvskog” skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 –31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2004. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 og i Bjørnevåg 2003 er fulgt opp videre. I tillegg er to nye valbjørkfelt etablert i Bjørnevåg.
Sammendrag
Krekling er et av de mest vanlige bærslagene i Nord-Norge. Bærene har vært brukt i både ferske og frosne producter, som ikke innholder kunstige tilsetningsstoffer. Posteren beskriver produkt utviklingen på krekling de seneste årene.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grønn asparges er en delikatessegrønnsak med sterkt økende popularitet. Importen har økt fra 125 tonn i 1993 til 500 tonn i 2002. Grønn asparges har vært dyrket i Norge siden slutten av 1980-tallet. Den norske produksjonen er foreløpig av beskjedent omfang, men stadig økende. Når en aspargeskultur først er etablert, kan man høste på de samme plantene til feltet er 8-12 år gammelt. Grønn asparges kan gi høye inntekter på lite areal, men det er mye som må stemme for at kulturen skal bli vellykket. Det stilles store krav til ugraskontroll, beliggenhet og lokalklima, tilgang på arbeidskraft i høsteperioden osv. I tillegg er det uløste spørsmål når det gjelder sortsvalg og ulike tiltak for å redusere antall sesonger uten inntekt på aspargesfeltet. For å beholde sin friskhet og sprøhet, bør grønn asparges ha kortest mulig tid i transport og omsetning. Norskprodusert grønn asparges har derfor klare fordeler sammenlignet med importvaren, som ofte kommer fra Spania eller Peru.
Sammendrag
På Kaupang er det utarbeidet en plan for omlegging fra åkerdrift til slåtteeng på arealer som har kulturlag av stor arkeologisk verdi og på tilstøtende arealer. Målet med en omlegging er å bedre bevaringsforholdene i kulturlagene samtidig som det skal drives jordbruksproduksjon på arealene. Det foreslås at drenssystemet repareres og at jorda kalkes for å øke pH før omleggingen til slåttereng gjennomføres. Det bør vårsås frø av engvekster med grunt rotsystem med bygg som dekkvekst. Fordi jorda har god næringstilstand, kan gjødsling med fullgjødsel, som virker forsurende på jorda, delvis erstattes med kalksalpeter som har en positiv kalkvirkning. Jordas kalktilstand bør undersøkes tre år etter kalking og deretter hvert femte år for å overvåke pH-utviklingen i jorda.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter innen artene timotei, hvitkløver, engelsk (flerårig) raigras og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 18 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (4 hvitkløver, 4 engelsk (flerårig) raigras og 2 italiensk raigras).
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2003 ble det også gitt dispensasjon for bruk av Amistar.