Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Intensive harvesting, as compared to no harvesting, favoured N transfer to the leaves on the expense of stolon and root biomass production. Independently of treatment, about 75 % of the N present in leaves in the autumn was lost, while N stored in stolons and, particularly, in roots was conserved much better. However, the stolons of intensively harvested plants seemed to be less winter hardy and lost more N (55%) than did undisturbed (21%) and less intensively harvested plants (13%). Relative plant growth and N uptake rate in spring were almost equal for all treatments. The amount of inorganic N in soil after snowmelt and mineralization of white clover-derived N during the spring was small, suggesting that leaching and gas emissions may have been important N pathways.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Angrep av bitterrote på eple etter ei tid på kjølelager er ikkje uvanleg og synest kanskje å vera meir vanleg no enn det var før. Dette kan skuldast endringar i fungicidbruk eller at sortane me dyrkar no er meir mottakelege for denne sjukdomen. Biologien til sjukdomen er ikkje undersøkt under norske tilhøve, men denne artikkelen gjev eit kort oversyn over kunnskap frå andre land. Bitterròtesoppen likar varme og fuktige tilhøve ved infisering og smitten vert spreidd med vassdropar. Hovudsmittekjeldene i andre land er kreftsår og mumifiserte eple. Tilrådde tiltak er fjerning av smittekjelder og sprøyting med fungicid heile sesongen. Sidan bitterròte-soppen er varmekjær vil slike sprøytingar i Noreg vera mest aktuelle frå bløming og fram mot hausting.
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel Hansen Aksel Bernhoft Espen GovasmarkSammendrag
På norske økologiske husdyrgardar var innhaldet av og balansen mellom koppar, molybden og kobolt i grovfôret ikkje god nok til å møte dyra sine behov. Mineralblandingar eller kraftfor tilsett koppar og kobolt må brukast til dyra for å sikre dei ei god forsyning.
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel Hansen Espen GovasmarkSammendrag
Innhaldet av sink, jern og mangan i hausta grovfôravling på norske økologiske husdyrbruk vart halde saman med normene for forsyning av desse minerala til drøvtyggarar. Ut frå normene var kan hende forsyninga av sink for dårleg.
Sammendrag
Blomster er både dekorative og viktig i hverdagslivet vårt. Euphorbia pulcherrima Willd. Ex Klotzsch, julestjerne (poinsettia på engelsk) er en av de blomstene som har stor symbolverdi og som dyrkes i mange land i verden (Ecke III et al. 2004). Julestjernen har blitt vår mest populære juleblomst. Det produseres faktisk mellom 5 og 6 millioner julestjerner årlig i Norge (Hagen 2004). Julestjernen framviser store variasjoner i forskjellige deler av verden, fra å være høye og busklignende til kompakte potteblomster med mange grener. Mange patogener og skadegjørere kan angripe julestjerne, blant annet virus. Poinsettia mosaic virus (PnMV) og poinsettia latent virus (PnLV) er to virus som ofte infiserer julestjerne. PnMV forårsaker symptomer på bladene slik at kvaliteten blir redusert i følsomme sorter. Vi ønsker å lage PnMV-resistent julestjerne for å kunne få til en julestjerne av ennå høyere kvalitet. I tillegg ønsker vi å bruke samspillet mellom PnMV og julestjerneplanta som et modellsystem for å bygge opp kompetansen på genmodifisering av planter.
Sammendrag
Et forsøk med plensorten Nor i Telemark i 2003/04 viste følgende: (1) Ved frøavl av engkvein fører kutting av frøhalmen til 10-15% reduksjon i neste års frøavling sammenliknet med tradisjonell halmfjerning. (2) Etter fjerning av engkveinfrøhalmen er det ingen grunn til å avpusse stubben, selv om denne er 15-20 cm lang. · (3) (3) Brenning av engkveinfrøeng kan ikke anbefales, verken høst eller vår. Vårbrenning kan riktignok redusere forekomsten av markrapp, men gir samtidig mindre frøavling av engkvein.
Sammendrag
Kombinasjonen av Stratego og Stereo i hel og halv dose og til forskjellige sprøytetider er prøvd ut. De høyeste avlingene ble oppnådd ved to gangers behandling, men det var én behandling ved BBCH 45 som gav det beste økonomiske utbyttet både i 2004 og i sammendrag over to år og Stratego var et hakk bedre enn Stereo. Brutto avlingsresultat var litt bedre ved å bruke en hel dose, men en halv dose gav likevel et bedre økonomisk utbytte. En hel dose Stereo alene ved BBCH 32 gav negativt utbytte for sprøyting.
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
Morphology and phenology, including stolon disintegration, of white clover were studied at two sites during three years after sowing. The plants reached their maximum size in late summer in the first year after sowing, and the populations contained at that time mainly taprooted plants. The later fragmented plants were smaller in most of the investigated characteristics. A function for daily transition rate from taprooted to fragmented plants related to daily mean temperature is presented. Deviations between the recorded and the calculated proportion taprooted plants were small; the overall root mean square error was 5.7 % units. Our data indicated that there is a low temperature requirement that must be met prior to onset of transition. We also suggest that in further modelling of white clover temperature responses, the effect of day length should be accounted for, especially if the data are collected from sites with a considerable latitudinal spread.
Forfattere
Christian E. MongSammendrag
The strategy for genetic conservation in Norway aims to manage existing adaptions and thus secure each species\" ability to adapt to environmental change and to evolve. The main aims of this report are three-fold:register the regeneration of lime/linden Tilia cordata Miller in three regions of Southern Norwayidentify factors influencing regenerationsuggest means to secure a sustainable management of this species. A total of 27 sites were studied in the eastern, southern, and western regions of South-Norway. Environmental variables were sampled from 217 genets of lime. The topography was categorised, shoots (shorter than 137 cm above grond) counted, and the diameters of all stems (taller than 137 cm) measured. A search was made for seedlings at every site.Of the adult limes, 53% were rooted in ground sloping more than 30 in topography classified as scree or precipice. There was a positive assosiation between clonal regeneration, expressed as number of stems per genet, and steep terrain. The populations of lime in Southern Norway may thus be the survivors after more extensive forests 5-6000 years before present.By looking at frequencies of stems per diameter class, after an approach by Leak (1965), one may evaluate population dynamics based on data collected from one season only. According to this approach the populations for all three regions are evaluated as stable or growing in the sense that the density of stems per genet may be increasing.Only 11 seedlings of lime were found. These were all found in the climatically warmest parts of the country, in southern Vest Agder and inner parts of Oslofjorden. Most of them had established in dense vegetation on relatively level ground. Hence, different factors may govern sexual and clonal regeneration - and steep terrain does not seem to be a part of the regeneration niche of seedlings.A series of studies from Great Britain demonstrate that lack of sexual regeneration in lime is attributable to low temperatures. Fruits collected in northern England and Scotland are unfertilise because the pollen tube does not grow into the stigma in the prevailing climate of that region.Many parts of South-Norway have comparable temperatures during the flowering season of lime. Based on fruit collections from three years in Sogn og Fjordane, in 1994, 1995, and 2004, there is evidence that at least some years fertilisation takes place and some embryos develop. Still, temperature is the most plausible factor that may limit the sexual regeneration of lime in South-Norway - many of the embryos have not ripened properly, indicating a too short growing season.The importance of this factor should be further studied by germination experiments. In addition to germination tests, mapping of genetic variation both at the within and at the between stand level of lime is recommended to ensure a sustainable management can be given to lime in Norway.