Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Rumohr Blingsmo Arne Ivar SletnesSammendrag
De senere år har andelen av hogstklasse III økt i de fleste norske fylker. Dette har ført til ønsker om å finne kuberingsmetoder som er raske, og som samtidig er rimelig nøyaktige. Med bakgrunn i NISK sine produksjonsflater er det utarbeidet kuberingsfunksjoner med treantall (N), grunnflateveid middelhøyde (HL) og grunnflatemiddeldiameter (Dg) som forklarende variable. Det er laget funksjoner for gran, furu og bjørk. Funksjonene er testet på et uavhengig materiale, bestående av 149 prøveflater. 125 av disse ligger i granbestand, de resterende er flater i furubestand. Det mangler testmateriale for bjørkefunksjonen. Testingen viser gode resultater når de uavhengige variable forutsettes korrekt bestemt. Feil bestemmelse av variablene vil derimot medføre betydelige feil på kubikkmassen. Noe av hensikten med kuberingsmetoden er at den skal være mer effektiv enn dagens metoder. Det største problem i registreringsarbeidet vil være å bestemme korrekt middeldiameter på en rask måte. Det er gjort tidsstudier av tretelling og oppklaving på 100 kvadratmeter store prøveflater. Et enmannslag og et tomannslag er tidsstudert på et begrenset antall flater. I tillegg er tidsforbruk ved relaskopering i hogstklasse III undersøkt. Resultatene tyder på at tidsforbruket er lavere ved tretelling enn ved oppklaving, og at tretelling medfører størst tidsbesparelse i de tilfeller registreringen utføres av et enmannslag. Likevel anbefales det ikke å erstatte oppklaving med tretelling i hogstklasse III ved systematisk prøveflatetaksering, da dette vil redusere nøyaktigheten ved takseringen. Tidsstudier tyder på at det generelt er raskere å relaskopere enn å foreta tretelling i hogstklasse III, spesielt hvis en benytter relaskopfaktor 2 (men også faktor 1). Tretelling kan likevel være et aktuelt alternativ ved bestandstaksering,særlig i yngre hogstklasse III. Kjennskap til treantallet er interessant også i andre sammenhenger, og relaskopering kan være vanskelig å utføre nøyaktig i unge tette bestand. En kombinasjon av tretelling og relaskopering kan være aktuelt dersom en skal benytte dataene i avvirkningsberegninger. Dg kan bestemmes rimelig nøyaktig ved hjelp av grunnflatesum og treantall.
Forfattere
Øystein AustaråSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf A. OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Rapporten redegjør for resultatene fra et feltforsøk hvor det er foretatt markberedning ved hjelp av et haugleggingsaggregat. Planter i hauger er sammenlignet med planter i urørt vegetasjon. Effekten av punktgjødsling samme år som plantene er satt ut, er også undersøkt. Plantene er satt ut både på snauflate og under bjørkeskjerm. Resultatene omfatter overlevelse, høydeutvikling og skader i de 8 første vegetasjonsperiodene etter utplanting. Av de ulike hjelpetiltak er det funnet størst forskjell i overlevelse mellom planter i hauger og urørt vegetasjon. Det er opp til 20-25 % større overlevelse ved hauglegging. Overlevelsen er også større under skjerm enn på flate.Gjødsling av planter i urørt vegetasjon har hatt en negativ effekt på overlevelsen. Størst høydeforskjell er funnet mellom planter i hauger og urørt vegetasjon. Forskjellen etter 8 år tilsvarer ca. 3 års høydetilvekst. Mellom gjødslete og ugjødslete planter er det liten høydeforskjell. Planter under skjerm har litt bedre høyder enn på flate. Størst skader er forårsaket av mus. Skadene er størst der det er gjødslet rundt planter i urørt vegetasjon. Det er registrert noe vårvinterskader (varmeskytte) hvert år. Flest slike skader er funnet etter år med lave sommertemperaturer.Skadeprosenten er høyest på flate. Skader etter beitende sau i forsøksområdet har forekommet på grunn av tråkk eller bitt. Flest tråkkskader er funnet der det er markberedd. Det er flere bittskader på flate enn under skjerm.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Undersøkelsen er av orienterende art og tar for seg høydeutvikling og produksjon i gamle granplantninger i Tynset kommune. Tilsammen 6 plantninger med totalalder fra 49 til 72 år ble målt opp. Plantningene kan betraktes som øyer av granskog i omkringliggende bjørkeskog eller yngre skog av gran. De er beliggende i hellende terreng med gode fuktighetsforhold. Vinternedbøren er relativt liten i de aktuelle områdene. Tilbakemålinger viste et høydeutviklingsforløp som tilsvarer utviklingsforløpet til boniteringskurvene. Produksjonen lå i overkant av hva som kan forventes ut fra produksjonsmodellene for gran. Det er diskutert flere årsaker til dette. Det kan ikke utelukkes at kanteffekter eller spesielt gode klimatiske forhold i observasjonstidsrommet har gitt et slikt resultat. Det konkluderes med at plantninger med tetthet opp til 2500 planter pr. ha neppe påvirker jordbunnstemperaturen slik at det gir produksjonsnedsettende effekter. Resultatene kan ikke gis generell gyldighet til alle marktyper eller til områder med mye snø.
Forfattere
H. Fløystad Øystein DaleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen var å undersøke tidsforbruket ved stammekvisting av sitkagran i bestand med forskjellig kvistighet og å sammenligne tidsforbruket mellom manuelt og motormanuelt kvistingsutstyr. Tidsstudiene ble utført i fire bestand: ett på Andøya i Nordland (1), ett på Holsnøy (2) og to på Fitjar (3 og 4) i Hordaland.Terrengforholdene var noe vanskeligere i bestand nr. 4 enn i de andre bestandene. Kvisting av i alt 702 trær ble tidsstudert. I alle bestand var det vesentlig grønne greiner som ble fjernet. Hos noen trær var de nederste greinene døde, men disse greinene var relativt ferske slik at de ikke skilte seg vesentlig fra grønne greiner kvistingsmessig. Følgende utstyr ble prøvd: snekkersag (Sl), greinsag med skjøtbart skaft (S2), greinsaks montert på 2,5 m skaft (Sa), luftdrevet handsaks (Ll) og luftdrevet saks montert på 2,5 m skaft(L2). Arbeidet ble utført av to aperatører, som begge har lang erfaring med kvistingsarbeid. Forskjellen i tidsforbruk mellom personene var så liten at det ikke var noen grunn til å skille mellom disse. Det var betydelige forskjeller i kvistetid pr. m mellom bestandene. Forskjellen mellom bestand med fin- og grov kvist var ca. 70% for kvisting med snekkersag. Tilsvarende forskjell for bestand kvistet med greinsaks var ca. 60%. En sammenligning av tidsforbruket ved stammekvisting av furu, gran og sitkagran viste at tidsforbruket var betydelig høyere for sitkagran enn for furu og gran. Ved kvisting fra rota og opp til ca. 2m med snekkersag, var forskjellen mellom sitkagran og furu ca. 150%, mens forskjellen mellom sitkagran og gran var ca. 35%. Tilsvarende forskjeller ved bruk av luftdrevet handsaks var henholdsvis ca. 133% og ca. 33%. Kvistetida pr. m økte med kvistdiameteren både for snekkersag og for luftdrevet handsaks. For sistnevnte utstyr var imidlertid ikke forskjellen mellom kvistdiameterklassene signifikant. Prestasjonene var betydelig mer avhengig av kvistdiameteren ved bruk av snekkersag enn ved bruk av luftdrevet handsaks. Variansanalyser viste at tidsforbruket var signifikant lavere for motormanuelt utstyr enn for manuelt utstyr. Dette gjaldt både tidsforbruket ved selve kvisteoperasjonen (TID1/m) og tidsforbruket når også medgått tid til trevalg/gange, utdraging/inndraging/ordning av slange, start/stopp av kompressor og skjøting av skaft ble medregnet (TID2/m). Regresjonsanalyser hvor variablene brysthøydediameter (D1,3), antall greinkranser pr. m (Ngk/m) og forholdet mellom trehøyde og brysthøydediameter (Th/D1,3) inngikk, viste at antall greinkranser pr. m var den variabelen som influerte mest uå tidsforbruket ved stammekvisting.
Forfattere
Ann Merete Furuberg GjedtjernetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag