Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
A. Halle Trond HofsvangSammendrag
Bekjempelse av stengelboreren Busseola fusca (Fuller) i sorghum (Sorghum bicolor (L.) Moench) ved bruk av de mest effektive og billigste insektmidlene ble undersøkt i Halhal Begos og Halhale i Eritrea, 1997-99. Insektmidlene var Furadan og Cymbush (granulater) som ble brukt ved såing og 45 dager etter oppspiring, og Thiodan og Carbaryl som ble sprøytet på plantene 30 og 45 dager etter oppspriing. Alle insektmidlene ga signifikant mindre skade av stengelboreren sammenlignet med ubehandlete ruter. Furudan og Cymbush ga en avlingsøking på henholdsvis 147 % og 134 %. Furadan ga den største økonomiske fortjenesten i US$ pr. ha sammenlignet med kontrollen.
Sammendrag
Et av hovedmålene med dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll har vært å utvikle nye og bedre dyrkingssystemer. På bakgrunn av den erfaring som er samlet etter oppstarten i 1989, ble det gjort en del større endringer i forsøksplanen fom. vekstsesongen 2000. Her presenteres endringene og ny plan for hvert enkelt av de seks dyrkingssystemene som er med i forsøket.
Forfattere
Arild Larsen Bjørn Ivar HonneSammendrag
Lokale populasjoner av timotei (Phleum pratense L.) innsamlet i Nordland, ble sammenlignet med markedssorter brukt i fylket. Lokalpopulasjonene viste forskjeller fra sortene som gjør dem verdifulle som grunnlag for utvikling av nye sorter for området.
Forfattere
Olav SjøtveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit TennbakkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Forsell Håvard MjeldeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Forsell Håvard MjeldeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår om lag 1 000 bruk frå heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande og mange data på distriktsnivå er ikkje mogleg å få med i den landsdekkjande publikasjonen. Tidlegare år er det utgjeve regionale publikasjonar for Nord-Noreg, Trøndelag og Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal), men dette er første gong eit tilsvarande notat vert publisert med data for økonomien i jordbruket i Rogaland og Agder-fylka. Eitt av måla med å gje ut dette notatet, er å gjere tal for kvart fylke og for dei to områda «Jæren» og «Andre bygder» tilgjengelege. Tabellsamlinga med tal for fylke og område for 1995–1999 utgjer hovuddelen av notatet, men det er også med ein kort tekst- og grafikkdel der ein omtaler trendar og hovudtrekk i utviklinga i denne perioden, og ei kort omtale av utviklinga i 1999. Tala som er nytta i tabellane, er nominelle kroner for kvart år, medan tala som er nytta som bakgrunn for tekst og grafikk, er deflaterte etter konsumprisindeksen. Det vert kvart år skifta ut ein del bruk i driftsgranskingane, men kontinuiteten er god, og trendane gjev god oversikt over den økonomiske utviklinga over tid. Likevel kan utskifting av bruk og gardsoverdraging til yngre generasjonar gje utslag i enkeltår.
Forfattere
Bart van GoolSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår omlag 1 000 bruk over heile landet kvart år. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkjande publikasjonen. I tillegg er det stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Vestlandet samtidig som det er ei målsetjing for NILF å gjere dataene lettare tilgjengelege. Notatet kom før første gang ut med talmateriale basert på 1997- rekneskap. Denne utgåva inneheld mykje av det samme stoffet. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I denne perioden har det delteke omlag 60 bruk frå kvart av fylka i granskinga. Dei økonomiske dataene i 10-årstrendane i kapittel tre er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktane i tabellsamlinga inneheld nominelle kroner frå kvart av åra. Nokre av gruppene er små og vil variere noko mellom år på grunn av dette. Kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5–10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. I tillegg er totaløkonomien på bruka godt dokumentert.