Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I denne artikkelen i det svenske tidsskriftet "Greenbladet" summereres de viktigste resultater fra prosjektet "Berigolf - benefits and environmental risks of fungicide applications on Scandinavian golf greens". Prosjektet har vist at strobilurinene azoxystrobin og trifloksystobin mer effektive enn andre soppmidler når det gjelder bekjempelse av både overvintringssopp og de fleste sopper som forkommer i vekstsesongen. Ved gjentatt bruk er det imidlertid fare for at begge disse soppmidlene kan utvikle resistens, og de bør derfor ikke brukes mer enn to ganger i året. For å redusere faren for resistensutvikling blir i Norge begge preparat markedsført sammen med propikonazole under navnene henholdsvis Amistar Duo og Stratego. I Sverige er bare den reine formen Amistar (uten andre aktive komponenter enn azoksystobin ) godkjent. Sammenlikna med trifloksystobin har azoksystobin lengre halvveringstid og bindes mye mindre til det organiske materialet og i jorda. Amistar / Amistar Duo er derfor mindre miljøvennlig enn Stratego og bør derfor ikke brukes på reine sandgreener uten organisk materiale i vekstmediet.
Forfattere
Espen Haugland Hans Geir EikenSammendrag
Arkitisk kvalitet representerer en konkurransestrategi mot markeder nasjonalt og internasjonalt. Nordområdene er rike på ressurser. I Barentshavet finnes store fiskeforekomster, olje og gass. landområdene er store og produktive med et gunstig klima. De landbaserte ressursene er knyttet til geologiskeforekomster, men også til produksjon innen skogbruk, jordbruk og innlandsfiske. Det er her potentialer for å utvikle både vare- og tjenesteproduksjonen i nordområdene.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) have experiences problems with establishment of high-rate respiration processes. The problems with start-up of the high-rate composting phase can be related to sensitivity of the thermophilic microflora to low pH in the composting material. Low pH is caused by high content of organic acids produced by fermenting microorganisms in the waste. In our studies we investigated the effect of different ratio of SSOW mixed with bulking agent in the development of short organic acid content and the shift from a fermentative to aerobic bacteria population during composting.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
I eit prosjekt ved Bioforsk Vest Fureneset har verknaden av hjortebeiting på eng vorte undersøkt. Det har synt seg at sterk beiting endrar den botaniske artssamansetjinga i enga, og dermed vert også engkvaliteten påverka. Ung 1. års eng og attlegg er spesielt utsett.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund Austarheim Harald UrstadSammendrag
Skadar av hjort på granskog har vorte eit problem for mange skogeigarar. Skadeomfanget viser store lokale variasjonar. " Kvifor øydelegg han skogen min medan skogen til naboen får stå i fred, undrar mange skogeigarar. Store ressursar står på spel, og kostnadene hjorten påfører skogbruket er skeivt fordelt i forhold til inntektene hjorten gir.
Forfattere
Harald Urstad Åsmund AustarheimSammendrag
Hjorten skader granskogen mange steder på Vestlandet. Barkgnag fører til råte, nedsatt verdi på tømmeret og uønsket avgang av trær. Men hjorten er også en viktig ressurs for jakt og rekreasjon. Dermed gir den en betydelig inntektsmulighet. Dette kan gi konflikter mellom skog- og jaktinteresser og er en viktig utfordring for forvaltning av hjortebestanden. Hvor i skogen er de største hjorteskadene? Hvilket omfang og følger har de? Kan forvaltningsproblemet løses? Mange steder på Vestlandet gjør hjorten betydelig skade på granskogen. Barkgnag fører til råteinngang og nedsatt verdi på tømmeret, og uønsket avgang av trær. Men hjorten er også en viktig ressurs for jakt og rekreasjon. Dermed gir den en betydelig inntektsmulighet. Dette kan gi konflikter mellom skog- og jaktinteresser og er en viktig utfordring for forvaltning av hjortebestanden. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvor hjorteskader særlig opptrer i skogen, hvilke følger de har og hvordan fordelingsproblemet kanskje kan løses.