Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Timotei er den viktigste grasarten i Norge. Vi dekker hele frøbehovet, ca. 1200 tonn, ved innenlandsk avl. Det avles i dag frø av tre norske sorter. Disse er Grindstad, Noreng og Lidar.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Strandrør (Phalaris arundinacea L.) er et høgvokst og storbladet strågras, som kan gi store tørrstoffavlinger, både på tørr og våtlendt jord. Arten formerer og sprer seg ved hjelp av frø og krypende jordstengler. Jordstenglene har stor evne til å armere jorda, og sitt største bruksområde har derfor strandrør på myrjord, der den gir bedre bæreevne. Skuddene hos strandrør har evnen til å strekke seg uten at de har blitt indusert til blomstring. Disse sterile skuddene danner ikke frøtopper.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Sauesvingel (Festuca ovina L.) en svaktvoksende og typisk tuedannende grasart. Sauesvingel er viltvoksende over mesteparten av innlands-Norge, og den er mest framtredende i tørkeutsatte og skrinne områder i fjellet, der andre grasarter ikke klarer seg. Sauesvingel har grunt rotsystem, trådsmale blad, liten tørrstoffproduksjon og dårlig smakelighet. Dens viktigste bruksområdet er derfor ikke som fôr- eller beiteplante, men til revegetering av vegkanter og anleggsområder i fjellet. Et annet spesialområde kan være frø til hyttetomter og hyttetak.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Rødsvingel (Festuca rubra L.) er et bladgras med god gjenvekstevne. Sitt største bruksområde har arten i grøntanlegg, både kortklipte golfgreener, plener og grasbakkearealer (veiskråninger og lignende). Sammenlikna med andre grøntanleggsgras har rødsvingel lite nærings- og vatningsbehov og stor skyggetoleranse. I Norge inngår rødsvingel også i noen få frøblandinger til varig eng og beite, særlig i områder med vanskelige overvintringsforhold. Rødsvingel har imidlertid dårlig smakelighet, og verdien som fôrplante er derfor begrenset.
Sammendrag
Både til fôrproduksjon og i plen er flerårig (engelsk) raigras (Lolium perenne) den mest brukte grasarten i Europa. Rask etablering, store tørrstoffavlinger, gode gjenvekstevne og fremragende forkvalitet er viktige årsaker til at denne grasarten har blitt så populær. De viktigste ulempene er at raigraset er følsomt for tørke og lite vinterherdig. Flerårig raigras egner seg derfor best i kystnære områder med lang vekstsesong, mye nedbør og milde vintre.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Kvitkløver (Trifolium repens L.) er en næringsrik og smakfull engbelgvekst. I vill tilstand er arten utbredt over hele Europa, men den gjør mest av seg i nedbørrike og kystnære områder. Innafor kvitkløver er det stor variasjon i voksemåte og varighet - fra storblada, opprette og nærmest ettårige typer i Middelhavsområdet, til småblada, krypende og flerårige typer i Nord-Skandinavia. Som kulturplante er kvitkløver mest brukt i frøblandinger til beite, men den er også aktuell som grønngjødslingsvekst, i frøblandinger til plen og grøntanlegg, og i blandinger til varig grasmark som skal brukes både til slått og beite.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carrie Joy Andrew Einar Heegaard Paul M. Kirk Claus Bässler Jacob Heilmann-Clausen Irmgard Krisai-Greilhuber Thomas W. Kuyper Beatrice Senn-Irlet Ulf Büntgen Jeffrey Michael Diez Simon Egli Alan C. Gange Rune Halvorsen Klaus Høiland Jenni Nordén Fredrik Rustøen Lynne Boddy Håvard KauserudSammendrag
Species occurrence observations are increasingly available for scientific analyses through citizen science projects and digitization of museum records, representing a largely untapped ecological resource. When combined with open-source data, there is unparalleled potential for understanding many aspects of the ecology and biogeography of organisms. Here we describe the process of assembling a pan-European mycological meta-database (ClimFun) and integrating it with open-source data to advance the fields of macroecology and biogeography against a backdrop of global change. Initially 7.3 million unique fungal species fruit body records, spanning nine countries, were processed and assembled into 6 million records of more than 10,000 species. This is an extraordinary amount of fungal data to address macro-ecological questions. We provide two examples of fungal species with different life histories, one ectomycorrhizal and one wood decaying, to demonstrate how such continental-scale meta-databases can offer unique insights into climate change effects on fungal phenology and fruiting patterns in recent decades. Keywords Biogeography; Citizen science; Fungi; Global change; Meta-database; Open-source
Forfattere
Subal Chandra Kumbhakar Gudbrand LienSammendrag
In this paper we estimate the short-run, long-run and overall efficiency of Norwegian electricity distribution companies for the period 2000–2013 controlling for both noise and company effects. Short-run inefficiency is the part of inefficiency that is allowed to adjust freely over time for each company, but long-run (persistent) inefficiency remains constant over time, although it is allowed to vary across companies. For robustness check we also consider two additional models in which either company effects are not controlled or these are treated as inefficiency. The production technology is represented by a translog input distance function in all three models. We find that technical change and returns to scale are quite robust across the models. However, the efficiency scores across the three models we consider are not correlated strongly. We conclude that the regulators and practitioners should take extra caution in using the proper model in practice, especially when the efficiency measures are used to reward/punish companies through incentives for better performance.