Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Bringebær (Rubus idaeus) og molte (R. chamaemorus) er nære slektninger i Rubus familien. Rød bringebær er et økonomisk viktig bærslag, og det finnes mange ulike sorter. Av molte finnes det derimot bare fire kommersielt tilgjengelige sorter. Disse sortene er kloner selektert fra frøpopulasjoner. Det er en økende interesse for bær i dagens marked. Bær inneholder store mengder antioksidanter og anbefales som en del av den daglige dietten. Sorter av bær foredlet med hensyn på økt kvalitet er derfor av stor interesse.

Sammendrag

Foredraget ga en oversikt over arbeidet med foredling og kultivering av molte i Norge. Nåværende prosjekt på blåbær, molte og bringebær ble også presentert.

Sammendrag

Supporting for the beneficial health effects of fruit is accruing apace. A subdivision of fruit, the berries, are increasingly becoming the focus of studies regarding their proposed ability to prevent or ameliorate the problems of degenerative diseases(McDougall et al, 2005; McDougall and Stewart, 2005) With respect to berries there has, over the last decade, been a groundswell of reports attributing beneficial biological activity to the fruit phenolics. The predominant approach in these studies is that of well defined in vitro systems employing mammalian cell models systems, such as Hela, Caco2 , HT29, Hep G2, etc to study absorption, anticancer, metabolism effects etc (Coates et al 2007; Ross et al, 2007). However, the direct translation of the benefits reported in these in vitro studies to in vivo results have lagged behind and are only now gathering pace. For example there are several intervention studies published highlighting or attributing their beneficial effects (albeit sometimes marginal) with regard to markers of colon and oesophageal cancer, cardiovascular disease, etc to the polyphenolic components in fruit. In addition, there are several major intervention trials either ongoing or planned and their focus is on fruit such as strawberry (cholesterol lowering), pomegranate (prostate cancer), blueberry (inflammation) and blackcurrant (CVD). This positive evidence with respect to the efficacy of fruit in the diet as a potential strategy to prevent, or at least retard, chronic and/or degenerative disease is leading to enhanced nutritive value now becoming a major target for plant breeders. However the lack of clarity as to the actual target means that breeding is not straight forward. Due to the chemical diversity of fruit, and specifically in berries, newer screening approaches have been adopted; metabolomics - LC-MSn, GC-ToF-MSn NMR etc. (Stewart et al 2007). We will discus how these approaches are being used in fruit breeding to study the inheritance of multiple silent phenotypes (chemotypes) in concert with map-based genetic approaches with a view to nutritional enhancement.

Sammendrag

Markedet for ville bær er økende. Ulike videreforedlingsbedrifter fra inn- og utland ønsker store volum. Mange av disse har også fokus på kvalitet og opprinnelse. Hvordan kan vi utnytte ressurs - ene vi har, og hvordan kan høsting og videreforedling av ville bær bli lønnsom?

Til dokument

Sammendrag

Høsten 2006 ble det satt i gang en spørreundersøkelse for å kartlegge flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge, samt synliggjøre årsakene til at ikke flere legger om. Spørreundersøkelsen gikk ut til både Debio-godkjente gårdsbruk, tidligere Debio-godkjente gårdsbruk, samt konvensjonelle gårdsbruk i de tre nordligste fylkene. Der økologiske bønder framhever flaskehalser forbundet med eksterne forhold (ytre rammebetingelser og sosiale forhold/rådgivning), framhever konvensjonelle bønder flaskehalser knyttet til drift på det enkelte bruk.

Til dokument

Sammendrag

I perioden 2002-2006 var det i Nordland fylke flere som meldte seg ut av Debio-ordningen som økologiske bruk enn som meldte seg inn. Trenden en den samme for Troms og Finnmark. Samtidig er Nord-Norge langt fra målet som Regjeringen har satt for økologisk landbruk.

Til dokument

Sammendrag

Det foreligger fra før lite data om tiltaket tidlig lamming som et forebyggende tiltak mot rovdyrtap. Undersøkelsen bygger på to bruk i Tana i Finnmark som har prøvd denne metoden de siste fire år. Reduksjon i tap og økte inntekter ved å ha slaktemodne lam tidlig på høsten dekker merkostnadene ved økt fôrforbruk pga lengre innefôringstid etter lamming, og gir i tillegg et positivt økonomisk bidrag til merarbeid og ekstra huskostnader. Datagrunnlaget er basert i hovedsak på resultatet fra 2006, der de to forsøksbrukene er sammenlignet med et kontrollbruk i samme område.

Sammendrag

Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig sammensetning av gras og urter kan ha like høy fôrkvalitet som intensivt drevet raigraseng. Under Vestlandsforhold var imidlertid avlingsnivået høyere i eng dominert av timotei. Samtidig påvirker både plantebestanden, gjødsling og omlegging jordsmonnet. Eng som ikke pløyes akkumulerer mer organisk material enn eng som er i omløp.